Matematikkdidaktikk 1
Undervisningsperiode :
- Inneværende semester
- Neste semester
Aktuelle studieprogram
| Studiepoeng | 7,5 |
| Undervisningssemester | Haust og vår |
| Timeplan | Se timeplan |
| Pensumliste | Se pensumliste |
Undervisningsspråk
Norsk/dansk
Læringsutbyte
Etter fullført emne skal studentane kunne:
- gjere greie for teoriar som beskriv utvikling av matematiske omgrep og strukturen deira
- bruke matematikkfagdidaktisk teori til å analysere eigen praksis, elevars tenking, undervisningsopplegg, læreplanar, læreverk og hjelpemiddel (som digitale verktøy)
- eksemplifisere og bruke ulike representasjonsformer av matematiske omgrep og veksle mellom fagspråket og det naturlege språket for å kommunisere matematikkinnhald i undervisninga
- eksemplifisere og bruke varierte undervisningsformer i matematikk
- gjere greie for eit utvida kompetanseomgrep for matematikk og kunne bruke dette til å analysere eigen praksis
- drøfte, eksemplifisere og bruke omgrep frå utvalde emne i realfagsdidaktikk på skolefaget matematikk. Desse emna omfattar mellom anna konstruktivisme og elevaktiv læring.
Kontaktinformasjon
Studiekonsulent for lærarutdanninga ved MN, studieveileder.laerer@mnfa.uib.no
Undervisningssemester
Haust og vår
Eksamenssemester
Det er ordinær eksamen kvart semester
Undervisningsspråk
Norsk/dansk
Institutt
Matematisk institutt
Krav til studierett
For oppstart på emnet er det krav om studierett på PPU
Mål og innhald
Matematisk kunnskap, kunnskapar om arbeidsmetodar i matematikk og forholdet mellom matematikk og andre samfunnsområde utgjer hovudgrunnlaget for læreplanane i matematikk i skolen. Fagdidaktikk for matematikk omfattar kunnskap om og refleksjon over matematikken sitt særpreg og konsekvensar for mål, innhald og arbeidsmåtar i opplæringa. Også kunnskapar om og refleksjon over forkunnskapar og kunnskapsutvikling hos elevane, og dessutan arbeids- og vurderingsformer knytt til læring i matematikk står sentralt.
Døme på emne som kan bli tekne opp:
- matematisk kompetanse
- diagnostiske oppgåver
- arbeidsformer
- matematikkhistorie
- digitale verktøy
- matematikkvanskar
- problemløysing
Emnet har fortrinnsvis fokus på ungdomstrinnet.
Læringsutbyte/resultat
Etter fullført emne skal studentane kunne:
- gjere greie for teoriar som beskriv utvikling av matematiske omgrep og strukturen deira
- bruke matematikkfagdidaktisk teori til å analysere eigen praksis, elevars tenking, undervisningsopplegg, læreplanar, læreverk og hjelpemiddel (som digitale verktøy)
- eksemplifisere og bruke ulike representasjonsformer av matematiske omgrep og veksle mellom fagspråket og det naturlege språket for å kommunisere matematikkinnhald i undervisninga
- eksemplifisere og bruke varierte undervisningsformer i matematikk
- gjere greie for eit utvida kompetanseomgrep for matematikk og kunne bruke dette til å analysere eigen praksis
- drøfte, eksemplifisere og bruke omgrep frå utvalde emne i realfagsdidaktikk på skolefaget matematikk. Desse emna omfattar mellom anna konstruktivisme og elevaktiv læring.
Obligatoriske arbeidskrav
To obligatoriske arbeidsoppgåver/aktivitetar (gyldig i to semester; inneverande og påfølgjande), i tillegg til oppgåve i realfagsdidaktikk.
Bestått rettleia praksis i skolen.
Vurderingsformer
Skriftleg oppgåve knytt til forelesingane i realfagsdidaktikk (tel 25 % av samla karakter). Må vere bestått for å kunne bestå emnet.
Skriftleg eksamen (4 t), ingen hjelpemiddel (tel 75 % av samla karakter).
Karakterskala
Ved sensur av emnet vert karakterskalaen A-F nytta.
Emneevaluering
Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB og instituttet sitt kvalitetssikringssystem.
Kontaktinformasjon
Studiekonsulent for lærarutdanninga ved MN, studieveileder.laerer@mnfa.uib.no