Arbeids- og organisasjonspsykologi

Undervisningsspråk

Norsk

Krav til forkunnskapar

Ingen

Læringsutbyte

Psykologisk organisasjonsteori
Studenten skal kunne gjere greie for:

• Ulike modellar for organisering av menneske og korleis ulike organisasjonsstrukturar påverkar menneske, med vekt på byråkratiet sine dysfunksjonar
• Grunnleggjande teoriar om menneske i organisasjonar og arbeid
• Utviklinga i synet på fenomenet arbeid og organisering
• Forholdet mellom teknologi, strukturar, sosiale forhold, og korleis desse påverkast gjensidig og korleis dei samla påverkar tilsette sine opplevingar og organisasjonar sin effektivitet
• Kjenneteikn ved produktive organisasjonar
• Korleis teori og kunnskap frå faget i liten grad omsetjast til praksis
• Årsaker til at einskilde verksemder nøler med å ta i bruk kunnskapar frå organisasjonspsykologi
• Forskingsresultat om metodar for utvikling av produktive verksemder
• Dei vanlegaste måtane å forstå omgrepet «kjønn» i arbeids- og organisasjonspsykologi
• Sentrale problemstillingar og perspektiv angåande kvinne- og kjønnsforskinga i arbeidslivet

Kommunikasjon i organisasjonar
Studenten skal kunne gjere greie for:

• Action Science som eit reiskap for å sikre effektiv kommunikasjon
• Funksjonell og dysfunksjonell kommunikasjon i organisasjonar
• Korleis slik kommunikasjon oppstår, og kvifor
• Det sentrale omgrepsapparatet i Action Science sin måte å analysere kommunikasjon
• Korleis dysfunksjonell kommunikasjon kan snuast til å bli meir funksjonell
• Samanhengen mellom kommunikasjon, læring og omstilling i organisasjonar
• Sentrale kjenneteikn ved tovegs kommunikasjon
• Føresetnader for god kommunikasjon på arbeidsplassen

Endring i organisasjonar: Organisasjonsutvikling, læring eller omstilling?
Studenten skal kunne gjere greie for:

• Kva som kjenneteikner omgrepet organisasjonsutvikling
• Dei sentrale arbeidsmetodane og prosessane innan OU-tradisjonen
• Aksjonsforsking som sentral del av organisasjonsutvikling
• Suksesskriteriar i OU
• Leiarutvikling som del av OU
• Omgrepa organisasjonslæring, dobbelkrets og enkelkretslæring og sentrale problemstillingar i samanheng med dette
• Samanhengen mellom teknologi og læring i organisasjonar
• Psykologiske element i organisasjonslæring, med særskild vekt på persepsjon, kognisjon og kommunikasjon
• Prinsippa for erfaringslæring slik dei skildrast av Action Science og av Kolb sin læringssirkel
• Arbeidslivet sin historiske utvikling
• Teknologien og kunnskapen sin verdi for arbeidslivet
• Paradigmeskiftet frå industrialisering til postindustrialisme
• Kunnskapsarbeidaren, leiing og organisering
• Organisatorisk endring: modellar og strategiar
• Likskapar og skilnader mellom organisatorisk omstilling og organisasjonsutvikling, organisasjonslæring
• Motstand mot endring og faktorar som påverkar dette
• Omstilling som læringsprosess; kognitive kart og kompetansar
• Stress og stressmeistring i samband med omstilling
• Korleis omstilling påverkar dei tilsette
• Korleis ein omstillingsprosess kan tilretteleggjast for å sikre medarbeidarar sin trivsel og motivasjon

Konflikt og konflikthandtering
Studenten skal kunne gjere greie for:

• Konfliktomgrepet i arbeidslivssamanheng
• Konfliktar sine årsaker
• Konfliktar sitt innhald og konsekvensar
• Sentrale modellar for å forstå konfliktar sin gang
• Handtering av konfliktar frå ulike perspektiv
• Korleis prinsipp for god kommunikasjon kan brukast til å førebyggje og handtere konfliktar på arbeidsplassen

Leiing og leiingstenkingas historie
Studenten skal kunne gjere greie for:

• Grunnleggjande teoriar og verdisyn i høve til menneske i arbeid
• Dei mest sentrale teoriane om leiing i historisk perspektiv
• Leiing og leiaromgrepet
• Leiarane sin jobbåtferd, moglege årsakar og konsekvensar
• Dei viktigaste teoriane innanfor situasjonsstyrt leiing og dei mest sentrale innvendingane mot nytteverdien av desse teoriane
• Omgrepa transformasjonsleiing og transaksjonsleiing
• Kva slags utfordringar kunnskapsarbeid og kompetente medarbeidarar byr på for leiarar som har ansvar for slik arbeidskraft
• Forholdet mellom kunnskapsarbeid og motivasjon
• Typar medarbeidarar og kva for slags leiarstilar desse er assosiert med
• Korleis hanskast med produktivitet i kunnskapsintensivt arbeid

Organisasjonskultur og organisasjonsklima
Studenten skal kunne gjere greie for:

• Kva vi forstår med omgrepet organisasjonskultur
• Skilnader og likskapar mellom omgrepa organisasjonskultur og klima
• Korleis organisasjonskulturar oppstår og utviklast
• Kva slags funksjoner ein organisasjonskultur har for arbeidsfellesskapet
• Korleis organisasjonskultur påverkar endringar og omstillingar i organisasjonar
• Korleis leiarar kan påverke ein organisasjonskultur
• Universell versus partikulære kjenneteikn ved organisasjonskulturar
• Konkurrerande verdiar, Modell for organisasjonskultur

Danning og utvikling av grupper og team på arbeidsplassen
Studenten skal kunne gjere greie for:

• Ulike typar grupper i organisasjonar
• Strukturar og prosessar i grupper som påverkar både gruppa og organisasjonen sin produktivitet
• Kjenneteikn ved effektive grupper
• Korleis grupper dannast og utviklast
• Skilnaden mellom grupper og team
• Fordeler og ulemper ved grupper og team

Ulike problem som kan finne stad mellom grupper i ein organisasjon

Psykososialt arbeidsmiljø
Studenten skal kunne gjere greie for:

• Arbeidet sin dobbeltside: belasting og utvikling
• Kva vi forstår med omgrepet psykososiale faktorar på arbeidsarenaen
• Ulike perspektiv på omgrepet psykososialt arbeidsmiljø, slik som stressperspektiv og motivasjonsperspektiv
• Ulike modellar for psykososiale faktorar, medrekna dei psykologiske jobbkrav, jobbkjenneteikn modellen og Kravkontroll modellen
• Psykososiale forhold sin relevans for jobbtrivsel og helse
• Arbeidsmiljølova med særskild vekt på paragraf 12, den såkalla psykososialparagrafen
• Ulike verkemiddel for arbeidsmiljøutvikling, medrekna bruken av surveyundersøkingar («survey-feedback» metodikk), søkjekonferansar og dialogmetodar
• Ulike metodar for internkontroll og kvalitetsstyring av arbeidsmiljø

Jobb og familie
Studenten skal kunne gjere greie for:

• Ulike modellar for å forstå dynamikken mellom familie- og arbeidsliv, slik som balansemodellen og «spel over» modellen
• Ulike jobb/familie konstellasjonar og moglege effektar av desse
• Moglege individuelle, organisatoriske og samfunnsmessige tiltak for å lette og førebyggje jobb/familie problem

Jobbtrivsel
Studenten skal kunne gjere greie for:

• Omgrepet jobbtrivsel
• Ulike teoriar og modellar for å skjøna jobbtrivsel
• Årsaker til og konsekvensar av jobbtrivsel
• Omgrepet organisasjonstilhøyrsle
• Moglege samanhengar mellom jobbtrivsel, livstrivsel, jobbinvolvering og organisasjonstilhøyrsle
• Moglege samanhengar mellom jobbtrivsel og effektivitet, og mellom jobbtrivsel og tilsette sin helse (medrekna sjukefråvær)

Motivasjon i jobbsamanheng
Studenten skal kunne gjere greie for:

• Kva arbeidsmotivasjon er
• Dei mest sentrale motivasjonsteoriane i jobbsamanheng
• Forholdet mellom motivasjon og produktivitet
• Skilnadane mellom innhalds- og prosessteoriar
• Ekstrarolleåtferd som følgje av indre motivasjon; arbeidsglede

Verdien av det sosiale samspel for trivsel og helse i arbeidssamanheng
Studenten skal kunne gjere greie for:

• Kva vi forstår med omgrepet sosial stønad
• Kvantitative aspekt ved sosial stønad (sosiale nettverk)
• Ulike former for sosial stønad
• Samanhengar mellom sosial stønad og helse; nærare bestemt direkte effekt og buffer hypotesen.
• Negative effektar av sosial støtte
• Omgrepa mobbing og seksuell trakassering på arbeidsplassen
• Ulike årsaker til mobbing i arbeidslivet
• Utviklingsgang av mobbing i arbeidslivet
• Konsekvensar av mobbing for den einskilde og for organisasjonen
• Førebyggjing og handtering av mobbing på arbeidsplassen
• Kva vi forstår med omgrepet sosial stønad
• Kvantitative aspekt ved sosial stønad (sosiale nettverk)
• Ulike former for sosiale stønad
• Samanhengar mellom sosial stønad og helse; nærare bestemt direkte effekt og buffer hypotesen.
• Negative effektar av sosial stønad
• Humor på arbeidsplassen
• Positive og negative sider ved bruk av humor på arbeidsplassen.

Individuelle skilnader
Studenten skal kunne gjere greie for:

• Kva vi meiner med omgrepet personlegdom
• Personlegdomsteoriane sin plass i arbeidspsykologien
• Dei mest sentrale trekkteoriane, medrekna særskild femfaktorteorien
• Forholdet mellom person- og situasjonsfaktorar
• Forholdet mellom personlegdom og organisasjonsåtferd
• Personlegdommen sin verknad for stress og meistring
• Individuelle preferansar, og korleis desse kjem til uttrykk
• Jung sin modell for typeforståing
• Korleis måle personlegdom og metodologiske problem i denne samanheng
• I kva for ein grad personlegdomstestar kan nyttast ved utveljing av leiarar og medarbeidarar
• Vektlegging av kjønn i arbeidsliv og leiing

Stress og helse i arbeidslivet
Studenten skal kunne gjere greie for:

• Kva vi forstår med omgrepet stress
• Sentrale modellar for stress i organisasjonar
• Stress hos leiarar særleg
• Kva vi forstår med omgrepet meistring
• Sentrale modeller for meistring i organisasjonar
• Moglege tiltak i høve til å redusere stress på arbeidsarenaen
• Stress under omstilling og nedbemanning
• Omgrepet "utbrenthet"
• Utbrenthet i lys av stressmodellar
• Årsaker til og konsekvensar av utbrenthet
• Individuelle trekk sin relevans for utbrenthet
• Korleis måle utbrenthet, og metodiske problem i det høve
• Førebygging og behandling av utbrenthet
• Sjukefråvær som fenomen
• Teoriar om sjukefråvær med særskild vekt på Steers og Rhodes fråværsmodell
• Ulike måtar å måle fråvær, og konsekvensane av desse
• Moglege samanhenger mellom arbeidsmiljø/trivsel og sjukefråvær
• Ulike tiltak for å redusere sjukefråvær i arbeidet
• Helsefremming i arbeidslivet
• Kva forstår vi med omgrepet arbeidsløyse. Sentrale forståingsperspektiv.

Samanhengen mellom arbeidsløyse og helse

Kontaktinformasjon

Informasjonssenteret ved Det psykologiske fakultet

E-post: studieveileder.psyfa@uib.no

Undervisningssemester

Haust

Undervisningsspråk

Norsk

Krav til studierett

Emnet er ope for alle med ein studierett ved Universitetet i Bergen.

Mål og innhald

Organisasjonspsykologi gir ei opplæring i sentrale teoriar og perspektiv innan det organisasjonspsykologiske fagområdet. Organisasjonspsykologi fokuserer primært på studiet av organisasjonar og grupper, og leiing av desse. Eit viktig siktemål er å medvitsgjera studentane på dei deler av organisasjonspsykologien som er vitskapeleg fundert, ved at nyare empiri blir lagt vekt på i undervisninga. Arbeidspsykologi gir ei opplæring i sentrale teoriar og perspektiv innan det arbeidspsykologiske fagområdet. Arbeidspsykologi konsentrerer seg om studiet av arbeid, den einskilde sitt forhold til arbeid og sine næraste kollegaer. Ei viktig målsetjing er å medvitsgjera studentane på dei deler av arbeidspsykologien som er vitskapelig fundert, ved at nyare empiri vert lagt vekt på i undervisninga.

Læringsutbyte/resultat

Psykologisk organisasjonsteori
Studenten skal kunne gjere greie for:

• Ulike modellar for organisering av menneske og korleis ulike organisasjonsstrukturar påverkar menneske, med vekt på byråkratiet sine dysfunksjonar
• Grunnleggjande teoriar om menneske i organisasjonar og arbeid
• Utviklinga i synet på fenomenet arbeid og organisering
• Forholdet mellom teknologi, strukturar, sosiale forhold, og korleis desse påverkast gjensidig og korleis dei samla påverkar tilsette sine opplevingar og organisasjonar sin effektivitet
• Kjenneteikn ved produktive organisasjonar
• Korleis teori og kunnskap frå faget i liten grad omsetjast til praksis
• Årsaker til at einskilde verksemder nøler med å ta i bruk kunnskapar frå organisasjonspsykologi
• Forskingsresultat om metodar for utvikling av produktive verksemder
• Dei vanlegaste måtane å forstå omgrepet «kjønn» i arbeids- og organisasjonspsykologi
• Sentrale problemstillingar og perspektiv angåande kvinne- og kjønnsforskinga i arbeidslivet

Kommunikasjon i organisasjonar
Studenten skal kunne gjere greie for:

• Action Science som eit reiskap for å sikre effektiv kommunikasjon
• Funksjonell og dysfunksjonell kommunikasjon i organisasjonar
• Korleis slik kommunikasjon oppstår, og kvifor
• Det sentrale omgrepsapparatet i Action Science sin måte å analysere kommunikasjon
• Korleis dysfunksjonell kommunikasjon kan snuast til å bli meir funksjonell
• Samanhengen mellom kommunikasjon, læring og omstilling i organisasjonar
• Sentrale kjenneteikn ved tovegs kommunikasjon
• Føresetnader for god kommunikasjon på arbeidsplassen

Endring i organisasjonar: Organisasjonsutvikling, læring eller omstilling?
Studenten skal kunne gjere greie for:

• Kva som kjenneteikner omgrepet organisasjonsutvikling
• Dei sentrale arbeidsmetodane og prosessane innan OU-tradisjonen
• Aksjonsforsking som sentral del av organisasjonsutvikling
• Suksesskriteriar i OU
• Leiarutvikling som del av OU
• Omgrepa organisasjonslæring, dobbelkrets og enkelkretslæring og sentrale problemstillingar i samanheng med dette
• Samanhengen mellom teknologi og læring i organisasjonar
• Psykologiske element i organisasjonslæring, med særskild vekt på persepsjon, kognisjon og kommunikasjon
• Prinsippa for erfaringslæring slik dei skildrast av Action Science og av Kolb sin læringssirkel
• Arbeidslivet sin historiske utvikling
• Teknologien og kunnskapen sin verdi for arbeidslivet
• Paradigmeskiftet frå industrialisering til postindustrialisme
• Kunnskapsarbeidaren, leiing og organisering
• Organisatorisk endring: modellar og strategiar
• Likskapar og skilnader mellom organisatorisk omstilling og organisasjonsutvikling, organisasjonslæring
• Motstand mot endring og faktorar som påverkar dette
• Omstilling som læringsprosess; kognitive kart og kompetansar
• Stress og stressmeistring i samband med omstilling
• Korleis omstilling påverkar dei tilsette
• Korleis ein omstillingsprosess kan tilretteleggjast for å sikre medarbeidarar sin trivsel og motivasjon

Konflikt og konflikthandtering
Studenten skal kunne gjere greie for:

• Konfliktomgrepet i arbeidslivssamanheng
• Konfliktar sine årsaker
• Konfliktar sitt innhald og konsekvensar
• Sentrale modellar for å forstå konfliktar sin gang
• Handtering av konfliktar frå ulike perspektiv
• Korleis prinsipp for god kommunikasjon kan brukast til å førebyggje og handtere konfliktar på arbeidsplassen

Leiing og leiingstenkingas historie
Studenten skal kunne gjere greie for:

• Grunnleggjande teoriar og verdisyn i høve til menneske i arbeid
• Dei mest sentrale teoriane om leiing i historisk perspektiv
• Leiing og leiaromgrepet
• Leiarane sin jobbåtferd, moglege årsakar og konsekvensar
• Dei viktigaste teoriane innanfor situasjonsstyrt leiing og dei mest sentrale innvendingane mot nytteverdien av desse teoriane
• Omgrepa transformasjonsleiing og transaksjonsleiing
• Kva slags utfordringar kunnskapsarbeid og kompetente medarbeidarar byr på for leiarar som har ansvar for slik arbeidskraft
• Forholdet mellom kunnskapsarbeid og motivasjon
• Typar medarbeidarar og kva for slags leiarstilar desse er assosiert med
• Korleis hanskast med produktivitet i kunnskapsintensivt arbeid

Organisasjonskultur og organisasjonsklima
Studenten skal kunne gjere greie for:

• Kva vi forstår med omgrepet organisasjonskultur
• Skilnader og likskapar mellom omgrepa organisasjonskultur og klima
• Korleis organisasjonskulturar oppstår og utviklast
• Kva slags funksjoner ein organisasjonskultur har for arbeidsfellesskapet
• Korleis organisasjonskultur påverkar endringar og omstillingar i organisasjonar
• Korleis leiarar kan påverke ein organisasjonskultur
• Universell versus partikulære kjenneteikn ved organisasjonskulturar
• Konkurrerande verdiar, Modell for organisasjonskultur

Danning og utvikling av grupper og team på arbeidsplassen
Studenten skal kunne gjere greie for:

• Ulike typar grupper i organisasjonar
• Strukturar og prosessar i grupper som påverkar både gruppa og organisasjonen sin produktivitet
• Kjenneteikn ved effektive grupper
• Korleis grupper dannast og utviklast
• Skilnaden mellom grupper og team
• Fordeler og ulemper ved grupper og team

Ulike problem som kan finne stad mellom grupper i ein organisasjon

Psykososialt arbeidsmiljø
Studenten skal kunne gjere greie for:

• Arbeidet sin dobbeltside: belasting og utvikling
• Kva vi forstår med omgrepet psykososiale faktorar på arbeidsarenaen
• Ulike perspektiv på omgrepet psykososialt arbeidsmiljø, slik som stressperspektiv og motivasjonsperspektiv
• Ulike modellar for psykososiale faktorar, medrekna dei psykologiske jobbkrav, jobbkjenneteikn modellen og Kravkontroll modellen
• Psykososiale forhold sin relevans for jobbtrivsel og helse
• Arbeidsmiljølova med særskild vekt på paragraf 12, den såkalla psykososialparagrafen
• Ulike verkemiddel for arbeidsmiljøutvikling, medrekna bruken av surveyundersøkingar («survey-feedback» metodikk), søkjekonferansar og dialogmetodar
• Ulike metodar for internkontroll og kvalitetsstyring av arbeidsmiljø

Jobb og familie
Studenten skal kunne gjere greie for:

• Ulike modellar for å forstå dynamikken mellom familie- og arbeidsliv, slik som balansemodellen og «spel over» modellen
• Ulike jobb/familie konstellasjonar og moglege effektar av desse
• Moglege individuelle, organisatoriske og samfunnsmessige tiltak for å lette og førebyggje jobb/familie problem

Jobbtrivsel
Studenten skal kunne gjere greie for:

• Omgrepet jobbtrivsel
• Ulike teoriar og modellar for å skjøna jobbtrivsel
• Årsaker til og konsekvensar av jobbtrivsel
• Omgrepet organisasjonstilhøyrsle
• Moglege samanhengar mellom jobbtrivsel, livstrivsel, jobbinvolvering og organisasjonstilhøyrsle
• Moglege samanhengar mellom jobbtrivsel og effektivitet, og mellom jobbtrivsel og tilsette sin helse (medrekna sjukefråvær)

Motivasjon i jobbsamanheng
Studenten skal kunne gjere greie for:

• Kva arbeidsmotivasjon er
• Dei mest sentrale motivasjonsteoriane i jobbsamanheng
• Forholdet mellom motivasjon og produktivitet
• Skilnadane mellom innhalds- og prosessteoriar
• Ekstrarolleåtferd som følgje av indre motivasjon; arbeidsglede

Verdien av det sosiale samspel for trivsel og helse i arbeidssamanheng
Studenten skal kunne gjere greie for:

• Kva vi forstår med omgrepet sosial stønad
• Kvantitative aspekt ved sosial stønad (sosiale nettverk)
• Ulike former for sosial stønad
• Samanhengar mellom sosial stønad og helse; nærare bestemt direkte effekt og buffer hypotesen.
• Negative effektar av sosial støtte
• Omgrepa mobbing og seksuell trakassering på arbeidsplassen
• Ulike årsaker til mobbing i arbeidslivet
• Utviklingsgang av mobbing i arbeidslivet
• Konsekvensar av mobbing for den einskilde og for organisasjonen
• Førebyggjing og handtering av mobbing på arbeidsplassen
• Kva vi forstår med omgrepet sosial stønad
• Kvantitative aspekt ved sosial stønad (sosiale nettverk)
• Ulike former for sosiale stønad
• Samanhengar mellom sosial stønad og helse; nærare bestemt direkte effekt og buffer hypotesen.
• Negative effektar av sosial stønad
• Humor på arbeidsplassen
• Positive og negative sider ved bruk av humor på arbeidsplassen.

Individuelle skilnader
Studenten skal kunne gjere greie for:

• Kva vi meiner med omgrepet personlegdom
• Personlegdomsteoriane sin plass i arbeidspsykologien
• Dei mest sentrale trekkteoriane, medrekna særskild femfaktorteorien
• Forholdet mellom person- og situasjonsfaktorar
• Forholdet mellom personlegdom og organisasjonsåtferd
• Personlegdommen sin verknad for stress og meistring
• Individuelle preferansar, og korleis desse kjem til uttrykk
• Jung sin modell for typeforståing
• Korleis måle personlegdom og metodologiske problem i denne samanheng
• I kva for ein grad personlegdomstestar kan nyttast ved utveljing av leiarar og medarbeidarar
• Vektlegging av kjønn i arbeidsliv og leiing

Stress og helse i arbeidslivet
Studenten skal kunne gjere greie for:

• Kva vi forstår med omgrepet stress
• Sentrale modellar for stress i organisasjonar
• Stress hos leiarar særleg
• Kva vi forstår med omgrepet meistring
• Sentrale modeller for meistring i organisasjonar
• Moglege tiltak i høve til å redusere stress på arbeidsarenaen
• Stress under omstilling og nedbemanning
• Omgrepet "utbrenthet"
• Utbrenthet i lys av stressmodellar
• Årsaker til og konsekvensar av utbrenthet
• Individuelle trekk sin relevans for utbrenthet
• Korleis måle utbrenthet, og metodiske problem i det høve
• Førebygging og behandling av utbrenthet
• Sjukefråvær som fenomen
• Teoriar om sjukefråvær med særskild vekt på Steers og Rhodes fråværsmodell
• Ulike måtar å måle fråvær, og konsekvensane av desse
• Moglege samanhenger mellom arbeidsmiljø/trivsel og sjukefråvær
• Ulike tiltak for å redusere sjukefråvær i arbeidet
• Helsefremming i arbeidslivet
• Kva forstår vi med omgrepet arbeidsløyse. Sentrale forståingsperspektiv.

Samanhengen mellom arbeidsløyse og helse

Krav til forkunnskapar

Ingen

Undervisning og omfang

Undervisninga vert gjennomført i 24 undervisningsbolkar á 3 timar. I tillegg arrangerast eit 12 timars erfaringsbasert undervisningsopplegg i smågrupper. Denne undervisninga føregår i grupper på 10 studentar. Studentane oppmodast og ventast å danne studentstyrte kollokviegrupper. Deltaking på undervisninga i grupper fordrar bindande påmelding i forkant og gjennomføring av alle 12 timar. Informasjon om dette og påmelding til gruppene vert gjort i samband med orienteringsmøtet. Det vil også bli arrangert eit eksamensseminar på 3 timar. Undervisninga er ikkje obligatorisk

Obligatoriske arbeidskrav

Ingen

Vurderingsformer

Eksamen arrangeres hvert semester. Eksamen består av en åtte timers skriftlig prøve over 1 dag. Eksamen består av et todelt oppgavesett. Den første delen av settet utgjøres av en langsvaroppgave (studenten må velge 1 av 2 oppgaver). Den siste delen av settet består av en serie på 4 kortsvar oppgaver (studenten må velge blant 6 mulige oppgaver). Langsvar og kortsvar-oppgavene teller hver 50 % av den samlede karakter. Både langsvarsoppgaven og kortsvarsoppgavene må være bestått for at kandidaten skal kunne bestå eksamen.

Karakterskala

Ved sensur av emnet nyttast karakterskalaen A-F.

Læremiddelomtale

Anbefalt litteratur er satt saman av omlag 2000 sider.

Undervisningssted

Bergen

Emneevaluering

Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med Det psykologiske fakultet sin prosedyre for undervisningsevaluering. Evaluering av undervisninga skal skje minimum kvart 3. semester.

Kontaktinformasjon

Informasjonssenteret ved Det psykologiske fakultet

E-post: studieveileder.psyfa@uib.no