INGUNN THORSETH

Text and photo: Courtney Flanagan

Back trouble. It's rarely a benefit, but in Ingunn Thorseth's case it was actually a positive life changing experience! Her story is a testament to the rewards that can come from a career change, in addition to being a true story of a scientist in the forefront of those going where no one had gone before!

Ingunn started her career as a nurse, and really enjoyed it, so much so that she considered furthering her training as a doctor. But there was the problem with the back, and as she says, twenty years ago health professionals needed a lot of physical strength as they often had to lift patients themselves. So she realized that she needed to make a career change.

She decided that the next best thing would be to study chemistry, to learn how the processes of life all worked. She went into chemical engineering (and did all this with two children and a husband who worked off-shore on oil rigs.) Because this was at a time when the oil business was just taking off, she decided to expand her studies to geology, and she liked it, especially the chemistry part. She found it a very exciting way to look at the earth. But it all began, she laughed, "as sort of a hobby."

She went to Iceland to study the alteration of rocks, specifically volcanic glass: how it dissolved and transformed, some into water, some into new minerals. As she was doing her analysis, she looked through an electron microscope and saw microbes in the rocks. She took some pictures....and promptly put them in a drawer for several years. However, after getting her MA, she started talking to a microbiologist. All of this was especially interesting to her because it was reconnecting her work back to the study of life, and thus in a way back to her first love, nursing. She became very interested in connecting the inorganic with the organic.

At this point, very few had been working on these connections; in fact there were only two professors who were doing this work in geomicrobiology. Most geologists discounted working with bacteria. Ingunn decided to go ahead and do her PhD in this area anyway; it was a subject about which she realized she was getting increasingly excited. She got those photos out of the drawer! And her supervisor brought some rock samples back from a field study in Costa Rica. More microbes! Ingrunn began to think that the presences of microbes in the rocks was really an important concept; that it might have to do with global processes.

So in 1991, she wrote a paper. And then suddenly the field exploded! Others realized from analyzing the plume from a black smoker (hydrothermal vent) that bacteria might be coming from the subsurface; a UK scientist found bacteria in a sediment sample; Swedes digging a deep cave for the disposal of nuclear waste discovered microbes in the ground water and became concerned with how they would react with the waste. The Deep Biosphere had been discovered!

It was not however a subject the University was immediately ready to absorb. Sometimes change is difficult to accept. "Being a missionary is hard," says Ingunn, "but it is very important to realize that you can't chop up science!" She and others were persistent in making their ideas and passion known, and ultimately a formal agreement was made by the University to start a research group that crossed the two departments of geology and microbiology. That collaboration ultimately grew into today's Centre for Geobiology, which has an international base.

Ingunn said that she hoped for the discovery of the sought for vent on our cruise because it would be so exciting for the young scientists. They are, she says, the future of science; they will look at the planet with different eyes. However, in this writer's view, Ingrunn Thorseth has set the tone. She has looked at the earth with a new vision that has helped advance science, and begun to unlock the secrets of the Deep Biosphere.

Currently, Ingunn is an Associate Professor in the Department of Earth Sciences at the University of Bergen, and one of the research theme leaders at the Centre for Geobiology.

Førsteamanuensis ved Institutt for Geovitenskap, Universitetet i Bergen, leder for ett av forskningstemaene ved Senter for geobiologi og nestleder på dette toktet.

Tekst og foto: Anne Karin Wallace

Ingunn er en av seniorforskerne om bord, og hun var også en sentral person i arbeidet med å opprette Senter for geobiologi. Dette skyldes blant annet at hun som forsker har jobbet interdisiplinært, hun har som geolog arbeidet med problemstillinger som er knyttet til mikrobiologi.

Yrkeskarrieren startet Ingunn innen sykepleierfaget, men ryggproblem medførte at hun ikke kunne fortsette i dette yrket. Da måtte hun finne på noe nytt, og tenkte at kanskje kjemi kunne være noe. Ved å lære mer kjemi kunne hun for eksempel forstå litt bedre prosessene som foregår i kroppen. Hun begynte på kjemilinja på ingeniørhøgskolen, og da hun hadde gjennomført studiet der hadde hun også rukket å få to barn. Ingunn ville imidlertid lære mer før hun gikk tilbake til arbeidslivet. Nå begynte hun å studere geologi, og fikk øynene opp for hvor mye man kan forstå av det som foregår på jorda når man ser på det med en kjemikers øyne. Dynamikken i prosesser i atmosfæren, jordskorpa og havene kan forstås bedre når man studerer de kjemiske prosessene som er involvert. En oppglødd Ingunn fortsatte med hovedfagsstudium i geologi.

Hovedfagsoppgaven dreide seg om vulkansk glass fra Island og kjemiske prosesser som skjer når dette løser seg opp. Under hovedfagsarbeidet var Ingunn faktisk frustrert, hun klarte ikke å se helheten i de prosessene hun hadde studert, det manglet ett eller annet. Da oppdaget hun noe: Hun tok bilder av noen av steinene med elektronmikroskop, og oppdaget mikroorganismer i steinen! Dette hadde hun aldri hørt om før. Bildene ble lagt i en skuff, men for Ingunn var det nå "back to life". Hun snakket med mikrobiologer og begynte å lese alt hun kom over om mikroorganismer i tilknytning til geologi. Først flere år etter at hun hadde tatt bildene ble de publisert. Det viste seg da at forskere andre steder i verden satt med liknende observasjoner, og geologene aksepterte etter hvert det faktum at mikroorganismer kan leve i stein. Ingunn jobbet videre med dette temaet i doktorgraden sin. Etter hvert er det oppdaget bakterier i stein og sedimenter dypt nede i jordskorpa. Når det blir laget dype gruvesjakter, for eksempel for å lagre atomavfall, finner man bakterier i grunnvannet der nede.

Etter hvert har man begynt å bruke begrepet dyp biosfære om alle mikroorgansimene som lever i undergrunnen. Vi vet ikke hvor stor biomasse denne biosfæren har, kanskje er det 30% av det som er på overflaten, kanskje mer . Oppdagelsen av mikroorganismene i jordskorpa har også stor betydning med tanke på letingen etter liv på andre planeter. Vann er nødvendig for liv, og på overflaten av Mars er det ikke vann. Men kanskje det er vann under overflaten. Når vi nå vet at bakterier kan leve i jordas undergrunn vet vi at det er under overflaten vi må lete etter eventuelt liv på andre planeter.

Ingunn har samarbeidet med mikrobiologer mange år nå, og det vitenskapelige miljøet har etter hvert forstått verdien av samarbeid på tvers av disipliner. Opprettelsen av Senter for geobiologi er viktig for å kunne fortsette og videreutvikle dette samarbeidet. Ved senteret får også unge forskere muligheten til å arbeide på tvers av faggrensene og dermed oppleve de mulighetene dette gir. I og med oppdagelsen av de varme kildene på Mohnsryggen har de mer enn nok å arbeide med i mange år framover.