Home

Centre for Geobiology

MEET STEFFEN JØRGENSEN

Text and photo by Courtney Flanagan

Steffen's field, microbiology, has been historically one of the least researched areas of science. He has just begun his PhD in this field; he is particularly interested in microbial ecology, the key focus of which today is matching function with identity. Steffen enjoys researching what role microbes play in the whole bio-geological picture.

As a young student, this funny, very likeable Dane loved to climb mountains. He had the thought that he would start a career path with the study of microorganisms in glaciers. (Have you ever noticed a pink glaciar? The color is due to the contained microorganisms.) He thought that this work would allow him to combine vocation with avocation. In fact, when he began working on microorganisms, he studied them in terrestrial hot springs. He enjoyed this pursuit a great deal; for one thing it involved a great deal of travel!

When his doctorate supervisor suggested he begin to focus on the organisms in sediment in Deep Ocean, Steffen was not initially particularly excited. He thought, "Sediment? Boring!" However, once he got into it, he became fascinated. Steffen made the very wise observation that for a curious person, any topic of depth becomes interesting once one begins to learn about it. And sediment soon became very interesting to him for a couple of reasons.

For one thing, sediment in Deep Ocean is a seemingly hostile environment: it is dark, cold, under high pressure, and with minimal nutrients. How then do the microorganisms survive? And survive they do. A deep coring project off of Newfoundland has brought up sediment that is 110 million years old, and it is full of microorganisms. Some are in a dormant state. What kind of energy do they use to revive?

Secondly, sediment covers 67% of the earth's surface, making it clearly crucial to study. For example, it is the microorganisms which may drive the carbon dioxide cycle. These tiniest of life forms therefore may have a huge impact on global warming, but we don't yet know many of the hows or whys. How active are they? How quickly do they work at different levels of the sediment? Can we manipulate them?

Steffen's life on the ship gets busy whenever a sediment core comes back. He takes out a large fragment of DNA, which he clones. If he finds a marker that tells him the identity of an organism and the DNA of a specific action, he tries to associate that action with the marker organism.

This exploration Steffen said, since it gives him an opportunity to connect with scientists from other disciplines, is a huge opportunity. Clearly he loves science. This diarist found it particularly interesting to hear him say that he didn't feel particularly gifted, but that solving problems, and finding a methodology for doing that, has always been a part of his heart. It was very refreshing to hear someone put, "I do this because I love it" before "I do this because I so good at it."

Steffen seems to be a person with joy for all of life (he also organized the ship in our one shuffleboard tournament!) who will continue to be a great addition to the scientific community.

 

Steffen Leth Jørgensen (norsk)

 

Doktorgradsstudent ved Biologisk institutt, Universitetet i Bergen

Tekst og foto: Anne Karin Wallace
Steffen er en av de internasjonale studentene ved Universitetet i Bergen, han kommer fra Danmark. En av grunnene til at Steffen dro til Norge for å ta mastergrad i mikrobiologi var at han er glad i fjellklatring, og den hobbyen er det litt vanskelig å utøve i Danmark. Det var faktisk gjennom klatringen han ble interessert i mikrobiologi også, han oppdaget blant annet fenomenet rød snø og ble nysgjerrig på hvordan mikroorgansimer kunne overleve under de ekstreme forholdene vi har på isbreer. Masteroppgaven hans dreide seg om mikroorganismer i permafrosten på Svalbard, og i en periode etter at han var ferdig med mastergraden har han arbeidet med bakterier i varme kilder på Island.

Når Steffen skulle finne fram til et tema for doktorgraden tenkte han først at mikroorganismer i sedimenter hørtes ganske kjedelig ut. Han ser ut til å ha ombestemt seg på det punktet. Mikrobiell økologi, som er Steffens spesialfelt, handler om å få kunnskap om mikroorgansimenes rolle i kretsløpene til viktige grunnstoff som karbon og nitrogen.
Omtrent 2/3 av jordens overflate er dekket av sediment, og mesteparten av sedimentene er i havet. I de øverste lagene av sedimentene på havbunnen kan det være 100 millioner bakterier i et gram sediment, selv flere kilometer ned i sedimentet er det en million bakterier per gram. Dette betyr at en ikke uvesentlig del av biomassen på jorda fins i undersjøiske sediment.

Steffen tar ut prøver av ulike lag av alle sedimentkjernene som tas opp på dette toktet. Det første han gjør med prøvene er å konservere dem slik at ikke bakteriecellene skal ødelegges. Han har en ganske fin labb om bord i båten, og starter undersøkelsene av prøvene her. Han vil blant annet prøve å finne ut hvor mange bakterier det er per gram sediment, og han vil sjekke om han kan få vasket ut bakterie-DNA fra prøvene. Målet er å prøve å finne ut hvilken rolle disse bakteriene spiller for de naturlige kretsløpene til viktige grunnstoff. Det er da viktig for ham å vite hvilke grunnstoff som fins i mineralene der bakteriene lever og hva som er oppløst i porevannet. Han var derfor rask til å ta kontakt med Rita og Tamara som skal analysere henholdsvis hvilke mineraler sedimentene består av og den kjemiske sammensetningen av porevannet. Steffens arbeidsområde er et godt eksempel på at forskere fra ulike disipliner samarbeider. Du kan lese mer om mikroorganismer i sedimenter her.

Når Steffen ikke tar ut prøver fra sedimentkjerner eller arbeider med pipetter og sentrifuge i labben sin er han ganske oppfinnsom når det gjelder fritidsaktiviteter. Sammen med Tor Espen laget han her om dagen en bane for "shuffleboard" på dekk ved hjelp av rørleggerteip. Mange av toktdeltakerne fikk testet sine ferdigheter i presisjonsdytting av en snusboks ved hjelp av feiekost.