Meltzerpris til Ole Hjortland

Under den årlige Meltzermiddagen på Lauritz Meltzers fødselsdag 8. mars, mottok Ole Hjortland prisen for yngre forskere og 150.000 kroner.

– Denne prisen er en fantastisk motivasjon for å drive med videre forsking, sier han. 

• Les saken om alle de tre prisvinnerne

Ole Hjortland er førsteamanuensis i filosofi, og har formell logikk, logikkens filosofi og kunnskapsteori som sine hovedforskningsområder.

I 2016 fikk han midler fra Norges Forskningsråd for å lede prosjektet Anti-exceptionalism about logic. Kjernen i prosjektet er en hypotese om at logiske teorier kan velges gjennom den samme vitenskapelige metoden som teorier i andre vitenskaper. Prosjektet er tverrfaglig og involverer samarbeid med disipliner som psykologi, matematikk og fysikk.

Bryter ned barrierer

– Planen er at pengene skal bidra til det pågående forskningsprosjektet om logikkens filosofi. Jeg er spesielt interessert i å finne nye måter å formidle logikk på, ikke minst fordi logikk er en mangelvare i den offentlige meningsutveksling, forteller han. 

Det som utmerker Hjortlands forskning er bruk av både formelle og tverrfaglige metoder for å teste abstrakte hypoteser og utfordre rådende teorier, skriver utvalget som innstilte han.

Videre mener de han har en unik egenskap til å identifisere de sentrale aspektene i komplekse teorier. Hans forskning er med på å bryte ned tradisjonelle barrierer mellom disipliner. Ved bruk av kunnskap fra psykologisk forskning og bruk av logiske metoder forsøker Hjortland å identifisere fallgruver i vår naturlige resonnering og hvordan man kan unngå dem. Dette gir hans vitenskapelige arbeid betydning også for debatter utenfor akademia.

En demokratisk debatt trenger logikksjekk

Å tenke logisk er noe vi alle kan bli flinkere til, hvis vi øver, mener Ole Hjortland.

– Logikk er i dag et relativt teknisk fag med innslag av matematikk og formelle metoder. Det gjør at logikkfaget i mindre grad forvalter en av sine andre oppgaver, nemlig å styrke vår evne til å resonnere og argumentere. Jeg håper å kunne bidra til å vise hvordan logikk kan læres og anvendes – som et redskap. En demokratisk debatt trenger ikke bare faktasjekk, men også logikksjekk!

Hva skal til for å nå frem som ung forsker i dag?

– Det er en stor utfordring å få fast stilling etter fullført doktorgrad. De fleste bruker flere år i midlertidige stillinger, ofte i forskjellige land. Det gjør at man må ofre en del for å lykkes. Det er også en viktig forutsetning at man har et internasjonalt nettverk, og god kjennskap til hvordan man finansierer og publiserer forskning.

Hva har du gjort riktig?

– Jeg reiste utenlands for å ta master- og doktorgrad. Det gav meg god internasjonal erfaring før jeg reiste tilbake til Norge. I tillegg har jeg arbeidet mye i forskningsprosjekter, noe som har lært meg verdien av å skrive forskningstekster sammen med andre og å søke om finansiering.