Home

News

Warning message

There has not been added a translated version of this content. You can either try searching or go to the "area" home page to see if you can find the information there
Minneord

Minneord om Frank Aarebrot

UiB-rektor Dag Rune Olsen sitt minneord ved Frank Aarebrots bortgang.

Next
Previous

Frank Aarebrot var en vår tids store historiefortellere. Som profilert professor og universitetslærer i sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen, og med sin særegne personlige stil, gav han oss kunnskap, engasjement og overblikk med en formuleringsevne som ingen gjør ham etter.

Universitetet i Bergen ønsker å hedre Frank Aarebrot sitt minne og har derfor besluttet å avholde en årlig minneforelesning for Frank Aarebrot. Forelesningene skal i hans ånd være for folk flest.

Frank begynte å studere ved Universitetet i Bergen etter examen artium i 1966, og ble cand.polit. i 1976 med hovedfag i sammenlignende politikk. 1969–70 var han Fellow ved Calhoun College ved Yale University i USA, og i 1973 var han forskningsassistent ved Historical Archives ved University of Michigan.

Hjemme i Bergen arbeidet han som vitenskapelig assistent for Stein Rokkan fra våren 1969. Utover i 1970-årene vikarierte Aarebrot i ulike lektorater og amanuensisstillinger. På 80-tallet ble han tilsatt som fast amanuensis, og i 2001 som professor. Fra 2002 ble han også professor II ved Örebro Universitet i Sverige. Han pensjonerte seg som 70-åring i 2017.

Gjennom flere tiår har han holdt forelesninger og foredrag i inn- og utland om politiske tema. Han har vært en gjenganger i radio- og fjernsynsprogrammer og en mye brukt kommentator i dagspressen. Han har vært valgkommentator både i NRK og i TV2. Han oppnådde noe ingen universitetsansatt før han har gjort. Han var professoren som hele landet ble på fornavn med. Han ble hele Norges Frank.

Så var det også han som skulle bli selve læremesteren vår i samfunnsfag og politikk. Frank lærte oss hvor viktig vår felles norske og europeiske historie er for å kunne forstå oss selv – og veien vi velger å gå i møte med framtiden. Jeg tør hevde at ingen norsk statsviter har erobret en slik plass i norsk offentlighet som Frank. Utallige er de institusjoner, organisasjoner, foreninger og lag han har stilt opp i som foredragsholder og formidler.

Han fikk de mest ærefulle priser for forskningsformidling i Norge. Gjennom sine enestående maratonsendinger i NRK, som «200 år på 200 minutter» ved markeringen av 200-års jubileet for Grunnloven, eller om andre verdenskrig eller USAs presidenter, nådde han nasjonens hjerter og hjerner i et antall som ingen skulle tro var mulig. Han skapte ikke bare mediehistorie. Han skapte historie.

Jeg tør hevde at ingen som fikk møte Frank, som foreleser, tilhører og i noen tilfelle samtalepartner, har blitt uberørt av hans smittende karisma. For generasjoner av studenter ved Universitet i Bergen var han både høydepunktet i studietiden og selve grunnen til at de begynte på universitetet og sammenlignende politikk. Det finnes ikke en reklamekampanje i verden som kunne formidle universitetets betydning og verdier som Frank. For mange var han selve bildet på hva en professor på et universitet er. Det var et godt bilde, og det takker Universitetet i Bergen ham for.

Utallige er de historiene om hvordan Frank ble oppholdt på veien til alle avtalene land og strand rundt. Han kom i snakk med folk om temaer som opptok ham. Det kunne være hvem som helst, bare de var interessert og han fikk anledning til å gjøre noe av det han elsket mest. Snakke fag. Det illustrerer at selv om merittene til Frank var mange og imponerende, både nasjonalt og internasjonalt, var det en egenskap med Frank som står fram foran alle de andre gode. Høy eller lav. Han skilte ikke mellom mennesker.

Frank fikk avlagt sin stemme før han gikk bort. Det var viktig for ham. Valgdagen avholdt Studentersamfunnet valgvake på Det akademiske kvarter, et sted Frank satte stor pris på og hvor han ofte traff studenter. Da valgresultatet var rimelig klart og valgvaken gikk mot en avslutning, vandret jeg hjem over høyden og passerte bildet av Frank ved føttene til grunnlovs- og Eidsvoldsmannen Wilhelm Frimann Koren Christie. Jeg stoppet opp et lite øyeblikk og tenkte: ja, Frank, så var valgvaken over.

Vi lyser fred over Franks minne.