Home
Education

Warning message

There has not been added a translated version of this content. You can either try searching or go to the "area" home page to see if you can find the information there
Molekylærbiologi

Eit fag som opner dører

Studiet om prosessane som definerar det som er i live.

MANGE VAL: Stian Torset tenkjer anten klinisk eller klimaforsking for framtida i molekylærebiologien.
MANGE VAL: Stian Torset tenkjer anten klinisk eller klimaforsking for framtida i molekylærebiologien.
Photo:
Eivind Senneset

Main content

– Ikkje lat deg lure, om forkunnskapane kjem frå biologi eller kjemi er ikkje det viktigaste, seier Stian Torset, bachelorstudent i molekylærbiologi.

– Begge har visse fordelar. Om ein er fagleg interessert i kjemi, men likar arbeidsoppgåver frå livsvitenskapane – om du er meir interessert i kvifor det er sånn, kva som styrar heile greia meir enn kva effekten er, då er molekylærbiologi noko for deg.

Han var usikker etter vidaregåande, men tok eit år i militæret først. Overgangen frå elev til student gjekk gradvis, men Stian påpeiker kor viktig det er å spørje dei andre elevane rundt deg. Studentar som har gått faga før er ei kjelde til innsideinformasjon om studiet:

– Spør kulla over deg om kva som fungerar! Det er ikkje ein skam å ikkje vite korleis ein skal lære. Å gjere det feil er tilnærma forventa, ein må lære å falle før ein lærar å gå på ski.

Eit fag som opner mange dører

Stian har ei interesse for mykje innanfor faget – dei biokjemiske prosessane som definerar det som er i live, men det står mellom å arbeide klinisk og å gå inn i klimaforskninga. Forskarvegen er uansett målet – korleis kan prosessar i cella brukast til å gjere liva våre betre – anten via kreftforskning, matforsyning, industri eller klima.

– Det er problemet, eg synest alt er kjempespennande. Spesifikt er eg veldig glad i anvendt genetikk, der er det veldig mykje spennande som skjer i verdssamfunnet. Det er mange vitskaplege og etiske spørsmål.

Han har skrive seg opp på toktlista til UiB med håp om å få vere med til Atlanterhavsryggen og undersøke livet under ekstreme forhold. Målet er ei masteroppgåve.

– Men det er også ein av fordelane med bachelorgrad i molekylærbiologi, det er ein av bachelorane som opnar mest dørar. Det vil variere med valfaga du tek, men du kan gå master i biologi, geobiologi, nanoteknologi, biomedisin, det er verkeleg opent!

Tre tips til nye studentar

Om Stian skulle kome med tre tips til nye studentar ved molekylærbiologi er det dette:

– Bli kjend med folk utanfor graden din! I fadderveka blir ein kjend med folk i faggruppa si, men å bli kjend med folk i faglinjer som likner, men ikkje er det same, er veldig nyttig. For molekylærbiologi blir det kjemi og nanoteknologi. Sidan det er ganske likt er det gull å ha når ein er på jakt etter valfag.

– Bli involvert! Ikkje berre gå på vaffelfredag, men faktisk involvere seg og ta verv, og vere svolten etter å vere ein del av det, er viktig. Det kan sjølvsagt vere CV-bling utan like, men det har også ei god effekt på universitetet og samhaldet generelt. Engasjerte menneske er ekstremt viktig.

– Ikkje skei ut på maten! Ein tenkjer ikkje alltid over korleis ein behandlar kroppen påverkar korleis hjernen fungerar. Ingen lagar mat til deg lengre, og eg bur i same bygget som ei kebabsjappe, det er krise. Som vgs.elev som bur heime er det viktig å lære seg å lage mat når framleis ein bur heime. ligg du mange steg framfor alle andre.