Home

Department of Earth Science

Warning message

There has not been added a translated version of this content. You can either try searching or go to the "area" home page to see if you can find the information there
Etter- og videreutdanning

Videreutdanning for lærere i geofag

Institutt for Geovitenskap ved Universitetet i Bergen, har i samarbeid med Naturfagsenteret ved Universitetet i Oslo og Skolelaboratoriet i realfag ved UiB, utviklet en kursrekke på fire emner for videreutdanning av geofaglærere. Videreutdanningen inneholder 50 % geofag og 50 % didaktikk.

Om videreutdanningen

Hvert emne er på 15 studiepoeng og går over to semestere. De fire emnene vil tilbys etter hverandre over fire år. Det er fire samlinger á to-tre dager for hvert emne, og ellers selvstendig arbeid knyttet til eget arbeid med undervisning i geofag. Reise og opphold på samlinger må betales av deltakerne. Studiet er på laveregradsnivå.

Deltakerne på videreutdanningen i geofag vil lære om geofaglige emner som mineralogi og petrografi, meteorologi, geomatikk, platetektonikk, geoteknikk, hydrologi, ekstremvær, skred, flom, petroleumsgeologi og petroleumsutvinning, andre georessurser, ferskvann i et globalt perspektiv, historisk geologi og klimatologi. I tillegg vil deltakerne lære om bruk av feltarbeid i undervisningen, om argumentasjon og rollespill, om underveis- og sluttvurdering i geofag og grunnleggende læringsteori knyttet til eksempler fra undervisning i geofaglige emner. Nedenfor er en oversikt over de fire emnene i videreutdanningstilbudet. Emnene kan tas enkeltvis og uavhengig av hverandre.

GEOV621 er videreutdanningens første emne, med tema ”Arbeid i geotop – feltarbeid i geofag”. Læreplanen for programfag geofag viser at feltarbeid, og da gjerne i skolens umiddelbare nærhet, er et viktig prinsipp i det nye faget. Det er ganske lite feltarbeid i norsk skole, og spesielt mangler skolen tradisjoner for geofaglig feltarbeid. Læreplanen for geofag bruker begrepet GEOTOP om et feltområde der det gjøres geofaglige observasjoner og de geofaglige forholdene blir analysert.

GEOV622 er videreutdanningens andre og kombinerer geofaglig stoff om naturkatastrofer med undervisning om bruk av rollespill og argumentasjon. Emnet gir solid bakgrunn for å undervise i hovedområdet Naturkatastrofer. Det handler om hvordan naturkatastrofer rammer natur, samfunn og mennesker, om konsekvenser av naturkatastrofer og om hvordan media presenterer katastrofene. I tillegg handler hovedområdet om organiserte tiltak ved naturkatastrofer, som varsling, beredskap og fysiske tiltak, og om betydningen av internasjonalt samarbeid.

GEOV623 er videreutdanningens tredje emne, og tar for seg georessurser. Dessuten behandles vurdering i geofagundervisningen i dette emnet. Georessurser spiller en stor samfunnsmessig og økonomisk rolle i det norske og internasjonale samfunnet. Georessurser er av mange slag: bergarter, løsmasser, vann og atmosfære. Det dreier seg om hvordan bergarter og løsmasser kan brukes som råvarer til industri, veibygging og bygningsindustri. Videre handler det om georessurser som energikilder. I undervisningen er det en stor utfordring å gi elevene et godt geofaglig grunnlag når de senere skal delta i demokratiske beslutninger om ressursutnyttelse eller vern av naturmiljøer.

GEOV624 er fjerde og siste emne og tar for seg hovedområdet ”Jorda i forandring”. Videre går dette emnet inn på grunnleggende læringsteori. Jorda i forandring handler om hvordan bergarter, løsmasser, landformer og værfenomener dannes. Emnet handler også om de store havstrømmene og hvordan de virker inn på klimaet, og klimatiske forandringer som kan være skapt av mennesker.

 

 

Hvem kan delta på emnene?

Programmet er en videreutdanning for lærere i videregående skole som underviser, eller skal undervise i programfaget geofag. Emnene inneholder både geofag og fagdidaktik, og er strukturert etter hovedmomenter i læreplanen for programfag geofag.


Programmet er hovedsaklig utviklet for personer som allerede underviser i geofag, men det er også mulig å følge ett eller flere av emnene dersom du planlegger å bli lærer i geofag. Du trenger en klasse som du kan bruke når du jobber med å utvikle undervisningsopplegg. Har du ikke en egen klasse må du gjøre avtale med en lærer om å få "låne" en.

 

For personer under 25 år er opptakskravet i tillegg generell studiekompetanse og realfagskompetanse: Matematikk R1 eller (S1+S2) OG fordjuping i et realfag (R1+R2) eller FYS(1+2) eller KJE(1+2) eller BIO(1+2) eller INFO(1+2) eller GEO(1+2) eller TEK(1+2).


De spesielle opptakskravene kan også dekkes med fag fra videregående opplæring før Kunnskapsløftet, og med fag fra høyere utdanning.

 

Det er et begrenset antall studieplasser. Ved flere søkere enn antall plasser vil undervisning i programfag Geofag bli brukt som prioriteringskriterium.

 

Ved ledig plass vil det også være aktuelt for geofaglærere å delta på samlinger i studiet som etterutdanning.

Studiestøtte fra Utdanningsdirektoratet

Det er mulig å søke Utdanningsdirektoratet om stipend/vikarmidler og støtte til etter- og videreutdanning. Frist for søke slik støtte er 15. mars. Les mer på Utdanningsdirektoratet

 

Når du søker skal du krysse av for "Annet studietilbud". Dersom du tildeles stipend/vikarmidler og støtte til etter- og videreutdanning kan du søke om Lærerstudierett ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

 

Om geofag i skolen

Geofag ble innført som programfag i den videregående skole i 2007 og omfatter emner fra fagområdene geologi, geofysikk og naturgeografi. Faget gir norske elever muligheten til å få god og dypere for forståelse geofaglige prosessene på jorden og viktige energi-, klima- og miljøspørsmål. 

 

De færreste lektorer har kompetanse i alle emnene som inngår i programfaget, noe som kan være en utfordring både faglig og didaktisk. Et nytt fag er en stor utfordring for læreren som skal undervise det. Ved å gjennomføre videreutdanningen for lærere i Geofag får lærere oppdatert og utviklet sine kunnskaper både i geofag og i geofagdidaktikk.

 

Les mer om programfag geofag på Utdanningsdirektoratet sine nettsider.