Home
The Department of Biomedicine

Warning message

There has not been added a translated version of this content. You can either try searching or go to the "area" home page to see if you can find the information there

Mekanismer for hukommelse

En inngang til en bredere forståelse av menneskesinnet og våre egenskaper og adferd?

Main content

Professor Clive Bramhams forskningsgruppe ved Institutt for biomedisin bruker både elektrofysiologiske, molekylære og genetiske studier og metoder for å forstå den menneskelige hukommelse, og de mekanismer som regulerer den. Men disse molekylære mekanismene kan vise seg å ha betydning utover hvor mye vi mennesker husker.

Synapsen er hjernens hovedinstrument for neuronal kommunikasjon og informasjonslagring. Man tror hukommelse og andre tilpassende forandringer i hjernens funksjon har med erfaringsavhengige endringer i den synaptiske styrke og struktur å gjøre. Denne fundamentale egenskapen ved synapsene er kjent som ”synaptisk plastisitet”, og er kjernen i Bramhams forskning.

  - Vi prøver å finne ut hvordan informasjon blir lagret i hjernen, og dermed hvordan mennesket klarer å tilpasse seg til sitt miljø. Vi har funnet at genet ARC er essensielt i disse prosessene, som medfører en langvarig endring i synaptisk styrke. ARC er altså et system som evolusjonsmessig er utviklet for at mennesket skal huske, eller en slags ”masterswitch” ved synapsen som tillater langvarig endringer i våre synapsekoblinger.

Mange forhold påvirker hvor godt vi husker.

  - Vi vet at mange forhold som sykdom, depresjon og alder, påvirker vår hukommelsesevne. I disse dager, med store diskusjoner om arv og miljø, er det klart at det også kan være genetiske forhold inne i bildet.

I sitt internasjonale forskningssamarbeid har Bramham, sammen med flere lokale forskere, deltatt i et eget EU prosjekt om ungdom og stress i Nederland. Dette ses i forhold til vekstfaktoren BDNF.

- BDNF er en vekstfaktor som synapsen kan frisette og som aktiverer nevnte ARC.  I denne undersøkelsen prøver en å måle hvordan ungdommene reagerer og mestrer stress i livet sitt, relatert til denne vekstfaktoren og gener som påvirkes av den.

Mange ytre forhold synes å påvirke vår hjerne, og dens plastisitet. Minner om en fin sykkeltur en vakker vårdag er eksempel på ”gode spor”. Annen påvirkning, som stoffmisbruk, alkoholisme, smerte eller traumatiske opplevelser kan skade hjernen, og vitale funksjoner knyttet til synaptisk plastisitet. Bedre kunnskap om disse mekanismene er imidlertid viktig, både for å forstå hva som skjer, hvorfor noen får større problemer enn andre med for eksempel hukommelse og stressmestring, og hvordan problemer event. kan avhjelpes medisinsk.

  - Vårt fokus, som biomedisinske grunnforskere, er først og fremst å forstå mekanismene, men vi håper at vår kunnskap også kan bidra til å gi terapeutiske muligheter for å påvirke hukommelsesprosessen og relaterte funksjoner i fremtiden. Terapeutiske muligheter ligger trolig 10 år frem i tid. Dette er en felles innsats internasjonalt der muligheten for bedre terapi og diagnostikk kommer stadig nærmere, avslutter Bramham.

Han organiserer i disse dager en internasjonal konferanse under tittelen: ”New Concepts in Neuroscience”.

Lenke til NevroNor konferansen

Lenke til Nevrovitenskapelig gruppe

Lenke til utvalgt publikasjon fra Bramhams forskningsgruppe: "The Arc of synaptic memory"