– Det multikulturelle Norge er ikke noe nytt

Museet, som er bygget over Bergens eldste bebyggelse fra 1100-tallet, var det perfekte stedet for arkeologer, biologisk antropologer, historikere, og andre akademikere å fortelle om forskningen sin.

– Det kunne ikke gått så mye bedre, sier postdoktor i arkeologi ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap, Stian Suppersberger Hamre, som ledet den multidisiplinære konferansen om innvandring og mobilitet i det førmoderne Skandinavia (1000-1900).

Innvandringsmyter

Hamre, som selv forsker på tidligere befolkningssammensetning i Skandinavia ved hjelp av skjelettanalyser, mener forskningen som ble presentert slo ben under forestillingen om at de førmoderne skandinaviske samfunnene var befolket av homogene, eller like, folkemasser. Av mange blir ulikhet, det vil si heterogene folkemasser, brukt som begrunnelse for konflikter og problemer som oppstår i et samfunn. 

– Det er mange som påstår at alt var så mye mer harmonisk før, men man hører aldri noen som kan tidfeste akkurat når de mener ting var så mye bedre, sier postdoktoren.

LES OGSÅ: Skjeletter forteller historier

Et sentralt tema, som ble belyst fra flere disipliner på konferansen, var hvordan innvandring har preget Skandinavia.

– Det multikulturelle samfunnet er ikke noe nytt, og man hadde i stor grad innvandring til Norge og de andre skandinaviske landene også i førmoderne tid, forteller Hamre, og legger til:

– Ideen om at man ikke hadde kulturelle forskjeller og konflikter i det førmoderne Norge er en myte.

Ifølge Hamre viste den samlede forskningen som ble presentert at folk også flyttet mye på seg før, men at vandringen skjedde mest innad i Europa - av praktiske årsaker.

– Migrasjon forekom like mye på den tiden, men i dag har folk muligheten til å flytte lengre på seg, forteller han.

Tverrfaglig gevinst

På konferansen deltok to forskere fra Durham University i England, samt forskere fra Universitetene i Bradford, Innsbruck, Stockholm, København, Oslo og  NTNU. Vitenskapsmuseet i Trondheim, NIKU, Det norske instituttet i Roma, og Moesgård Museum i Århus var også representert.

– Når man har en slik tverrfaglig samling, så får alle utvidet perspektivene sine, og et bedre og mer komplett bilde av hva vi selv driver med, konkluderer Hamre.

Fra Universitetet i Bergen holdt både førsteamanuensis i arkeologi Ramona Harrison, og stipendiat Synnøve Midtbø Myking innlegg om forskningen sin. Det gjorde også masterstudent i historie, Maren Sofie Løfsgård.

LES OGSÅ: Arkeologi og historie med kruttsterk internasjonal ranking

Henriette Mikkelsen Hoel, stipendiat i historie, hadde posterpresentasjon på konferansen.

Initiativtaker Suppersberger Hamre innledet det hele ved å fortelle om sine funn som er basert på DNA- og isotopanalyser av skjeletter fra førmoderne Trondheim.