Hjem

Italiensk

Ph.D.-portrett

Sinisgallis liv og lære

Erika Wolfs avhandling tar for seg siste del av ingeniørdikteren og multikunstneren Leonardo Sinisgallis poesi i lys av barokke kjennetegn og egen poetikk.

canva-photo-editor.png

Erika
Doktorgradsskriving akkumulerer bøker og papirartikler.
Foto:
Mikkel E. Paulsen

Etter å ha studert skandinavisk litteratur og språk i hjembyen sin i Firenze, dro Erika til Norge med et 5 måneders stipend fra Norges forskningsråd til å videreføre mastergradsprosjektet sitt om Lars Saabye Christensen. Og siden har hun blitt her, først med litt diverse jobber rundt omkring, og så fra 2013 som doktorgradsstipendiat i italiensk.

– Jeg har vært i Norge siden august 2008, og i begynnelsen hadde jeg bare teoretisk grunnlag i norsk, og ikke så mye praktisk øvelse.  og slet med å forstå vestlandsdialekter blant annet, siden jeg hadde hatt en lærer fra Oslo i Italia. Men alt ble bedre da jeg meldte meg inn i Røde Kors som frivillig og fikk meg en venn som snakket kjempefort og på bergensk. Da jeg endelig lærte å forstå ham var det ingen sak å forstå andre.

Leonardo Sinisgalli

Hva handler doktorgraden din om?

– Jeg skriver om siste fase av Leonardo Sinisgallis skriving som kjennetegnes av nybarokke trekk. I det tjuende århundret pågikk det en revaluering av barokken, og mange, både tenkere og forfattere har sett likhetstrekk mellom dette århundret og barokken, for eksempel gjennom store forandringer innen fysikk og kosmologi med Kopernikus og senere Newton på den ene siden og Einstein på den andre. Så jeg studerer hva han sier om den moderne poesi som sammenlignbar med barokk estetikk, og hvordan dette kan gjenspores i poesien fra siste delen av hans forfatterskap, fra 60-tallet til rundt 1980.

Sinisgalli er en veldig eklektisk forfatter som interesserte seg for mange felter, blant annet teknologi og litteratur, han stiftet også tidsskrifter som fremmet dialog mellom vitenskap, teknologi og humaniora.

Utradisjonell vinkling

Hva er Sinisgallis karakteristikk av begrepet «barokk»?

– Nei, han framhever spesielt forholdet mellom menneske og materie, og materie som levende. Her er mennesket i dialog med materien, gjennom håndverket har kunstneren et spesielt forhold til materien, og betrakter den som levende, med egne intensjoner og «intelligens». Videre er han opptatt av persepsjonen av tomrom, og ikke minst kontrastene, for eksempel mellom lys og skygge, det mikroskopiske, usynlige, og det uendelige, mellom evighet og det flyktige, det forbigående. Dette er imidlertid ikke den tradisjonelle anskuelsen av Leonardo Sinisgalli. Tradisjonelt blir han plassert innenfor «hermetisk» diktning, en poetisk stil fra mellomkrigsårene i Italia, som kjennetegnes av et lukket formspråk. Men min avhandling sikter seg altså inn på en annen og senere del av forfatterskapet hans.

Men i senere tid har han fått mer oppmerksomhet som en forfatter i dialog med andre disipliner hvis bakgrunn påvirker forfatterskapet, for eksempel gjennom geometriske og matematiske metaforer i poesien. Spesielt de som interesserer seg for krysningen mellom litteratur og vitenskap, og litteratur og kunst er blitt mer opptatt av Sinisgalli.

Hvor går veien videre for deg nå?

– Vel, jeg leverer neste semester, det er i alle fall planen. Og etter det ønsker jeg helst å kunne videreutvikle forskningen min. Jeg har et særlig ønske om å kunne fortsette å studere samspillet mellom litteratur og kunst, i tillegg liker jeg veldig godt å undervise.