Hjem
Click

Japansk

Yrkesveier

Dro til Japan for å skrive om hagekunst – la grunnlaget for lysende oversetterkarriere

Kunsthistoriker og oversetter Ika Kaminka var den første til å oversette Haruki Murakami til norsk direkte fra japansk da hun oversatte Norwegian Wood i 1998. Omtrent ti år tidligere studerte hun kunsthistorie, teatervitenskap og japansk ved Universitetet i Bergen.

ika_2016_foto_ebba_drolshagen.jpg

Ika Kaminka
Ika Kaminka lærte seg japansk under feltarbeidet til hovedoppgaven.
Foto:
Ebba Drolshagen

Ika skulle bare til Japan for å skrive hovedoppgave i kunsthistorie om japansk hagekunst, så ble hun bare værende.

- At jeg lærte japansk, var egentlig en utilsiktet bieffekt.

Og hovedoppgave ble det, i 1990 leverte hun oppgaven –but the garden is wider and holds more of the moon: a look at the «Japanese love of nature» as seen through their gardens.

Alle fremmedspråk har en boomerangeffekt

Hva bruker du japanskferdighetene dine til? Hvilke dører har språket åpnet for deg?

- Konkret bruker jeg japansken hovedsakelig som skjønnlitterær oversetter – i tillegg til å prate med folk når jeg er der borte. Men fremmedspråk åpner så mange slags dører, også en del man ikke visste om før man har åpnet dem. Når du lærer nye språk, oppdager du nye sider ved verden – og ved deg selv. Du lærer ord og uttrykk som får deg til å gjenkjenne følelser du tidligere knapt enset, fordi du ikke hadde ord å sette på dem. Og alle fremmedspråk har en boomerangeffekt; de får deg til å se på din egen kultur med helt nye øyne. Det absolutte blir relativt, du ser at det du tok for å være natur, gjerne er en kulturell konstruksjon. I tillegg er japansk et vidunderlig og helt absurd vanskelig, nesten anti-kommunikativt språk.

Hva er det som fascinerer deg ved akkurat japansk?

- Det japanske språket er et flerdimensjonalt og elastisk uttrykksmiddel. I et og samme utsagn kan både betydning, lydbilde og skriftbilde klinge sammen eller mot hverandre, og det åpner noen forbløffende litterære landskap. I tillegg er det elastisk i den forstand at det hele tiden utvikler seg, tar opp i seg elementer fra andre språk som engelsk og fransk og kinesisk, uten å miste noe av sitt særpreg.

Å finne ut av dette er en evig besettelse.

 

Det japanske språket ligger langt fra norsk både på det geografiske og språklige kartet. Der norsk har sin egen kvist på det indo-europeiske språktreet, er det ikke så godt å si hvilket tre japansk henger på, men noen hevder det henger på det altaiske språktreet sammen med blant annet koreansk, tyrkisk og mongolsk. Uavhengig av om dette stemmer er det én ting som er sikkert, det henger på et helt annet tre enn norsk, hvilket skaper utfordringer for den som vil overføre innhold fra det ene til det andre.  

Forstår man ikke konteksten, så skjønner man ikke stort

Er det noe ved det japanske språket som gjør det spesielt vanskelig å oversette fra?

- Alt det jeg har sagt. I tillegg til sånt som man alltid nevner, som at man i japansk stort sett utelater personlig pronomen slik at det bare er konteksten og eventuell talemåte som forteller hvem som gjør noe, at hver kanji eller skrifttegn kan uttales på en rekke forskjellige måter og ha en rekke ulike betydninger – slik at om man ikke forstår konteksten, så skjønner man ikke stort. I tillegg er det noe med rekkefølgen som informasjonen kommer i, både i en setning og i et avsnitt (og for den saks skyld, i en hel artikkel) som gjør det vanskelig å oversette.

Har du noen tips til studenter som har lyst til å lære japansk?

- He he. Reis dit, spis, drikk, snakk, og pugg, pugg, pugg. Det er ikke noe for pyser. Man må virkelig ville. Liker du ikke å pugge, og da mener jeg pugge, kan du bare glemme det.