Hjem
Click

Religionsvitenskap

Om religionsvitskap i Bergen

Religionsvitenskapens historie ved UiB

koptisk.png

Koptisk skrift
Foto:
Einar Thomassen

Om religionsvitskap

Religionsvitskap

Religion handlar om det meste mellom himmel og jord. På same måte er religionsvitskapen på alle måtar eit allsidig og omfattande fag. Religion er vevd inn i kunst og politikk, familieliv og krigføring, økonomi og lovgjeving, etikk og underholdning, arbeid og vitskap. Det er eit samanliknande, krysskulturelt fag og eit historisk fag som utforskar lange linjer i religionane. Studieobjektet er institusjonelle religionar og religiøse førestillingar i alle deler av verda til alle tider. Religionsvitskap bygger på og brukar eit mangfald av ulike vitskapelige teoriar og metodar innan både humanistiske og samfunnsvitskaplige fag, mellom anna frå filologi, historie, sosiologi, antropologi, jus og psykologi.

I all religionsvitskap vil mennesket på ein eller annen måte utgjere sentrum i religionen, ettersom det er gjennom studiet av menneske og ting som menneska har skapt – ikkje minst tekstarm – at vi kan nærme oss religion med det uavhengige, analytiske blikket til forskinga. Religionsvitskap undersøker menneska sine verdsbilete og forståingar av røynda – ikkje om dette er objektivt sant eller ikkje. Faget er derfor i sin essens verken religiøst eller antireligiøst.


Religionens språk er ofte eit maktspråk der samfunnsorden og familieforhold, inkludert kjønn og seksualitet, gis ei kosmisk grunngjeving. Religion kan både tene verdsleg herskarmakt og grunngje motstand og maktskiftar. Den globaliserte verda vår skapar behov for betre og oppdaterte kunnskapar om religion og ikkje minst tenking om korleis politiske styresmakter og andre skal handtere religiøst mangfald. Dette gjer religionsvitskap til eit høgaktuelt fag.

Fagets historie i Bergen

Fagets historie i Bergen

Religionsvitenskapens historie ved UiB går tilbake til året 1967, da Alv Kragerud ble utnevnt til professor i religionshistorie. Kragerud ble etterfulgt av Anders Hultgård i 1983 (-1991). I 1970 ble det opprettet en lektorstilling (Per Kværne, etterfulgt av Ragnhild Bjerre Finnestad, senere professor) og i 1980 kom en lektorstilling til (Ingvild Sælid Gilhus, senere professor). Tre nye stillinger ble skapt på 1990-tallet.

Faget kristendomskunnskap fikk et professorat i 1971 og hadde tidvis 2 lektorstillinger. I 1991 ble imidlertid kristendomskunnskap lagt ned som separat studium og begge fagene ble integrert i et felles Institutt for Religionsvitenskap. Dette ble i 1995 til Seksjon for Religionsvitenskap ved Institutt for klassisk filologi, russisk og religionsvitenskap (IKRR). I 2007 inngikk Seksjonen for Religionsvitenskap i AHKR.