Profilbeskrivelse AKUØ

Arbeid og utdanning

Arbeid og utdanning er to av det moderne samfunnets nøkkelinstitusjoner og derfor hovedtemaer for sosiologisk forskning. Studier av arbeid innenfor profilområdet AKUØ er innrettet mot en rekke ulike typer spørsmål: Hvilke betingelser for anerkjennelse og egenutvikling, sosial tilhørighet og kollektiv identitet finnes i moderne arbeidsliv? Hvilke typer kontroll-, autoritets- og konfliktrelasjoner preger vår tids arbeidsorganisasjoner? Hva er forholdet mellom arbeidslivets organiserte parter, og hvordan er grunnlaget i dag for solidaritet og kollektiv mobilisering og fagorganisering? Hva er utviklingen av slike forhold i Norge og hvordan formes de i relasjon til det internasjonale arbeidsmarked, endringsprosesser og konfliktdimensjoner i den "nye" globale kapitalismen?

Utdanningsforskningen innenfor området vektlegger et historisk-sosiologisk og institusjonelt perspektiv. Hvilken rolle har utviklingen av det norske utdanningssystemet spilt i formingen av det moderne norske samfunnet? Hva kjennetegner norsk utdanning som kunnskaps- og kulturinstitusjoner? Hvilke type verdier dominerer i disse institusjonene og hva slags kunnskap blir formidlet? Hvordan påvirker utdanningsreformer innholdet i skolen og utdanningen ved universitetene? Et særlig tyngdepunkt ligger i studier av relasjonen mellom arbeid og utdanning. Sentrale forskningstema her er fag- og yrkesopplæring, læringsprosesser i skole og arbeidsliv, kunnskapens institusjonalisering i fag og dannelsen av kollektive yrkesidentiteter.

Kunnskap, klasse og mobilitet

Kunnskapsdimensjonen står sentralt i studier av både arbeid og utdanning. Men kunnskap kan også knyttes til en rekke andre institusjoner og samfunnsmessige prosesser. Derfor er også målet å bidra med sosiologiske analyser av "kunnskapssamfunnet" og dets forutsetninger i Norge. Vi spør både hvordan sosiale prosesser former kunnskapens innhold, og hvordan kunnskapens former preger sosiale relasjoner. Hvordan blir kunnskapen knyttet til maktutøvelse? Hva slags forankring har den - stammer den fra enkeltindividers ressurser eller uttrykker den kollektive kapasiteter? Fremstår den som en felles ressurs for allmennheten, eller som en "symbolsk kapital" til befesting av visse gruppers eller klassers dominans over andre? Hva slags kunnskapsforståelse har for eksempel den norske middelklassen? Har den en særegen identitet som kunnskapselite, med sine distinkte grensedragninger til andre samfunnsgrupper? Eller identifiserer den seg mer med en generell "folkelig" kultur?

En problemstilling som berører mange av forskningstemaene på dette området, er forholdet mellom kunnskapsproduksjon og politikkutforming. Hva slags kunnskap ligger til grunn for utformingen av politikken på arbeidslivsområdet, på forsknings- og utdanningsfeltet? Hvilken rolle har vitenskapsbasert kunnskap i forhold til (annen) ekspertkunnskap? Hvilken betydning har den kunnskapen samfunnsvitenskapene selv produserer om de aktuelle problemfeltene?

Sosial klasse og ulikhetsskapende prosesser står også sentralt i studiet av sosial mobilitet. Hvordan endres og opprettholdes sosial ulikhet fra en generasjon til den neste, og hva er de mest sentrale mobilitetskanalene i det norske samfunnet? Hvordan arter slike prosesser seg for menn og for kvinner, for ulike klasser og ulike grupperinger? Hvordan rekrutteres sosiale eliter? Hvilke deler av elitene er de mest åpne og hvilke de mest lukkede? Og hvordan plasserer Norge seg i forhold til andre land det er relevant å sammenligne seg med langs disse dimensjonene?

Økonomi og samfunn

Studier av det moderne samfunnets økonomiske dimensjon går tilbake til sosiologiske klassikere som Marx, Weber, Durkheim og Simmel. I dag er slike studier særlig relatert til fagområder som politisk økonomi og nyere økonomisk sosiologi, og til sosiologi om arbeid og samfunnsendring. Slik er også den faglige forankringen representert innenfor AKUØ. Fellesfaglige referanserammer for er bl.a. institusjonell teori og analyser av kapitalismens samfunnsmessige utforming ("varieties of capitalism").

Sosiologiske studier av økonomi kan relateres til en rekke aktuelle tema, så som økonomisk makt og ulikhet, sammenkobling av økonomi og politikk, nettverk mellom økonomiske aktører, tillit og mistillit i økonomiske relasjoner, korrupsjon, kjønnsfordeling av styre- og lederposisjoner, opprinnelsen til og konsekvensene av økonomiske ideologier og institusjoner, finansinstitusjonenes plass i det økonomiske systemet, stabilitet og ustabilitet i markeder, konsekvenser av økonomisk liberalisering og konkurranseutsetting, nye typer offentlig regulering av økonomisk virksomhet i en globalisert økonomi, nasjonale og kulturrelaterte forskjeller mellom økonomiske systemer, forholdet mellom naturressursforvaltning, miljøproblemer og økonomi, forbruksmønstre i endring.