Menneskerettigheter og Grunnloven

SMRs Årbok om menneskerettigheter i Norge 2010 presenteres på åpent seminar om menneskerettighetenes plass i den norske grunnloven.

- Hvordan bør domstolene kontrollere og håndheve en menneskerettighetskatalog i Grunnloven?

Disse spørsmålene skal diskuteres i et halvdagsseminar der Grunnlovens vern om menneskerettigheter er tema. Foranledningen er presentasjonen av Senter for menneskerettigheters (SMR) Årbok om menneskerettigheter i Norge 2010. Blant paneldeltakerne er Henriette Sinding Aasen, Jan Fridthjof Bernt og Siri Gloppen.

Seminaret finner sted i Oslo 15. september kl 0815-1230 på Litteraturhuset. Seminaret er gratis og åpent for alle. Påmelding er ikke nødvendig. Enkel servering.

Program og nærmere omtale av seminaret

Bakgrunn

Stortingets presidentskap oppnevnte i 2009 menneskerettighetsutvalget med mandat til å foreslå en begrenset revisjon av Grunnloven for å styrke menneskerettighetenes stilling i norsk rett. Initiativet var foranlediget av Grunnlovens 200-års jubileum i 2014. Utvalget skal levere sin utredning ved utgangen av 2011 og har utarbeidet en foreløpig liste over rettigheter som bør vurderes inntatt i Grunnloven. Forslaget vil reise mange spørsmål: sentralt står spørsmålene om hvilke rettigheter som bør inn i Grunnloven og hvordan disse rettighetene bør utformes og håndheves.

Det har vært beskjeden oppmerksomhet rundt utvalgets arbeid. Samtidig er vi inne i en tid der norske myndigheter viser en ny og bekymringsfull tilbakeholdenhet når det gjelder menneskerettigheter. Som Nasjonal institusjon for menneskerettigheter, p.t. tilknyttet Senter for menneskerettigheter ved UiO, har vi derfor valgt å sette fokus på dette temaet i forbindelse med lanseringen av Årbok om menneskerettigheter i Norge 2010.

Stortingsutvalgets arbeid er i seg selv av historisk betydning. Etter de traumatiske begivenhetene 22. juli 2011 er det også et arbeid som berører grunnleggende fellesverdier vi alle har kjent på og reflektert over. Respekt for menneskerettigheter er avgjørende for å sikre mer åpenhet og mer demokrati. Hvordan kan en grunnlovsfesting bidra til å sikre etterlevelse av menneskerettighetene i det 21. århundre?