Indias grunnlov og likhetspolitikken

Forsideillustrasjon på Sudhir Krishnaswamys bok om Indias Basic Structure Doctrine

Dag Erik Berg har skrevet avhandling om dalitene og konstitusjonalisme. Foto: Jan Kåre Wilhelmsen

Sudhir Krishnaswamy er professor i rettsvitenskap og direktør for Law, Governance and Development Initiative ved Azim Premji University i Bangalore.

Kathinka Frøystad har analysert hvordan diskriminerende ytringer mot lavkaster blir møtt i rettsapparatet og i offentligheten. Foto: Thor Brødreskift

Indisk høyesterett introduserte i 1973 en særegen doktrine - "Basic Structure Doctrine" - som innebærer at grunnloven har vesentlige kjennetegn som ikke kan forandres av den politiske, folkevalgte myndigheten hvis dette kommer i konflikt med grunnlovens identitet.

På et seminar som Demokrati og rettsstat arrangerer 6. desember vil norske og indiske forskere rette søkelys mot denne særegne doktrinen. - Doktrinen belyser betydelige paradokser om demokrati og rettsstat og er et tidlig eksempel på hvordan rettsapparatet kan få mer makt i demokratiske regimer, sier Dag Erik Berg, som er en av initiativtakerne bak seminaret. 

Berg har nylig disputert på en avhandling om dalitene og den konstitusjonelle staten. Dalitene var et sentralt fokus i den indiske grunnloven fra 1950.

Rett og politikk

Doktrinen om den indiske grunnlovens vesentlige kjennetegn ble introdusert i 1973 under statsminister Indira Gandhi, i en tid preget av autoritært politisk lederskap. Den har derfor hatt legitimitet som et forsvar for rettsstaten i India, fordi den gir høyesterett mulighet til å avvise parlamentets grunnlovsendringer. Imidlertid har dette også bidratt til å gjøre indisk høyesterett mye mer sentral overfor de folkevalgte myndighetene enn grunnlovsforsamlingen kunne forestille seg.

Doktrinen har vært avgjørende for en betydelig "juridifisering" - eller rettsliggjøring - av det politiske systemet i India. Den illustrerer derfor også viktige paradokser i forholdet mellom demokrati og rettsstat.

I seminaret 6. desember vil norske og indiske innledere og kommentatorer ta opp hvordan kaste, ulikhet og kvoteringsrettigheter har blitt diskutert både i rettssaker og i indisk offentlighet. Ett eksempel er at doktrinen om grunnlovens vesentlige kjennetegn har blitt brukt som utgangspunkt for å protestere mot og underkjenne en lovendring i parlamentet som utvidet kvoteringsrettighetene til lavkaster. 

Likhetspolitikk i India

I diskusjoner om kvoteringsrettigheter og velferd i India, står likhetsprinsippet helt sentralt, særlig fordi retten til like muligheter innebærer at hele kastegrupper kan få rett til kvotering i utdanning og til jobber i det offentlige. Kvotering er derfor et grunnleggende tema i indisk politikk for sosial rettferdighet.

I seminarets første del blir Indias Basic Structure Doctrine presentert av Sudhir Krishnaswamy, som spør om doktrinen best kan forstås som en konstitusjonell nyskaping eller snarere som et feiltrinn. Krishnaswamy er professor i rettsvitenskap ved Azim Premji University i Bangalore, der han også er direktør for Law, Governance and Develpment Initiative. Han er forfatter av boka Democracy and constitutionalism in India: a study of the basic structure doctrine (OUP India, 2009). Kommentator til Krishnaswamys innlegg er Eivind Smith, professor i offentlig rett ved Universitetet i Oslo.

Den neste hoveddelen innledes med Dag Erik Bergs innlegg Equality, Inequlity and the scope of the 'Creamy Layer' in India's Constitutional law, som kommenteres av Hugo Stokke ved CMI, Sudhir Krishnaswamy og Jayna Kothari. Jayna Kothari er blant grunnlegerne av Centre for Law and Policy Research i Bangalore. Hun har som advokat og forsker spesialisert seg på funksjonshemmedes rettigheter, FN-konvensjonen om Rights of Persons with Disabilities og hvordan konvensjonen påvirker indisk lovgivning på dette feltet.

Ytringsfrihet

I seminarets siste hoveddel - Combatting caste slur in the public sphere - gir førsteamanuensis Kathinka Frøystad ved Institutt for sosialantropologi eksempler på hvordan og i hvilken grad det indiske lovverket beskytter mot diskriminerende ytringer i det offentlige rommet. Statens "sensur" av diskriminerende utsagn på grunnlag av kastetilhørighet, har møtt mindre motstand enn en kunne tro. Grensene for ytringsfrihet er likevel et kontroversielt tema i indisk offentlig debatt, men kommer i større grad til syne i spørsmål om regulering av religiøse forhold og relasjoner mellom ulike religiøse grupper.

Program, abstracts og omtale av innledere