Forum for vitenskap og demokrati: Hva er faglig ledelse?

Professor ved Geofysisk Institutt Peter M. Haugan, som også er ansatt instituttleder og valgt representant for de fast vitenskapelig ansatte i Universitetsstyret, har kastet en brannfakkel inn i debatten om fremtiden til Universitet i Bergen. I et leserbrev til UiBs internavis På Høyden 19 mars 2010 - Et veivalg for universitetsstrategien - hevder han at faglig ledelse vil være avgjørende for universitetets fremtid som forskingsuniversitet. En rekke av de reformene som har skjedd ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet, kan stå som modell. Disse reformene er også i tråd med utredninger og anbefalinger som opp gjennom årene har kommet fra Forskningsrådet. Haugan hevder at de endringene UiB innførte fra 2008, som var mye diskutert under siste rektorvalg som tiltak for det kollegiale demokratiet, vil hindre en faglig utvikling som kan fremme UiB som forskingsuniversitet. I konkurranse med andre vil UiB tape fordi vi har en handlingslammet faglig ledelse. Haugan inviterer igjen til debatt om dette.

Forum for vitenskap og demokrati tar i mot invitasjonen og arrangerer et åpent debattmøte

Tid: Fredag 28 mai kl 14.15
Sted: Maos lille røde, Kvarteret

Program:
Innledning ved Peter M. Haugan
Kommentarinnlegg fra:
Einar N. Strømmen og Tor G. Syvertsen
Knut Holtan Sørensen
Leif Manger

Møteleder er Gro Th. Lie, professor ved HEMIL-instituttet, Det psykologiske fakultet og valgt representant for de vitenskapelig ansatte i styret for UiB.

NTNU har valgt andre ledelsemodeller enn de fleste universitetene i Norge, blant annet med ansatt rektor. Men også i Trondheim har debatten gått høyt om hvilken type ledelse som fremmer faglig virksomhet på en god måte. Einar N. Strømmen og Tor G. Syvertsen (begge professorer i konstruksjonsteknikk ved NTNU) vakte oppsikt med en kronikk i Klassekampen (22/12 2009). I kronikken kritiserer Strømmen og Syvertsen Forskningsrådet for å fremme faglig ledelse ved universitetene i sitt bilde, med krav om tilpassinger til Forskningsrådets prioriteringer stikk i strid med ideene om hva et universitet er. De hevdet at ”Når vitenskapen blir pengeskap, har kunnskapen tapt, og forskerne sitter igjen med svarteper.” I stedet for en faglig ledelse som er tilpasset forbindelsene til og avhengigheten av de forskningsfinansierende institusjonene i inn- og utland (EU) og som på den måten får makt til å forme universitetsforskingens organisering, foreslår de en faglig ledelse som bygger på tillit til den enkelte forsker, og en fordeling av alle pengene direkte til den enkelte forsker fremfor til vedlikehold av store forskingsbyråkrati (forskningsrådene i Olso og Brüssel). Med en slik omfordeling av penger basert på tillit, vil forskere ut fra faglige forbilder søke sammen og fremme lederskapet til de forskerne som har faglig respekt.

Knut Holtan Sørensen, professor ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU, er internasjonalt anerkjent sosiolog med erfaring fra flerfaglig forsking om kunnskapsorganisering. I to artikler i siste nummer av Vardøger (Vardøger nr. 32) viser han hvordan faglig ledelse lett kan degenerere til en ukritisk iverksetting av og tilpassing til statlige rasjonaliseringsreformer og krav. Dette har sammenheng med en utbredt ledelsesromantikk, i kombinasjon med mangel på forståelse for hvordan universitetene fungerer. De nye kravene til faglig ledelse bygger i liten grad på kunnskapssosiologiske innsikter om hva som fremmer god forsking, noe han vil utdjupe i sitt kommentarinnlegg. I stedet for faglig ledelse kan vi, som han viser i Vardøger, risikere en ”managerialistisk” tilnærming der forenklede kvantitative oversikter og formalistiske fortolkninger av hva som er god forskning erstatter universitetsforskernes faglig forankrede kriterier for hva som er god kunnskap og hvordan god forsking skal gjøres.

Leif Manger er professor i sosialantropologi ved UiB, og (fler)faglig leder for den globale forskingen ved UiB (Uni Global, nå kanskje snart UiB Global?). Han har i en årrekke arbeidet med hva faglig ledelse er i en flerfaglig tematisk orientert kontekst; utviklingsforsking eller det vi i dag kaller Global forsking. Han står midt opp i organisering av det nye (gamle) UiB Global. Innen denne organiseringen (og reorganiseringen) har han vært opptatt av hvordan faglig ledelse, slik det vokser fram fra ulike fagmiljø, kan gripe på tvers av disse og generere flerfaglige prosjekter, samarbeids- og  formidlingsformer. Forholdet mellom faglig ledelse i betydningen faglige forbilder og autoritet, og faglig ledelse i betydningen ressurkonsentrasjon, beslutningsmakt og koordineringsevne, blir satt på spissen, slik også Haugan gjør det, men da som et grunnleggende vilkår for UiB sin fremtid.

Velkommen til debatt!