Dialektendringsprosessar

Organisering

Prosjektleiar: Helge Sandøy.

Styringsgruppe: Gunnstein Akselberg, Gjert Kristoffersen, Helge Sandøy

Tilsette: Postdoktor Ragnhild Anderson, forskar Bente Selback

Tilknytte MA-studentar: Maria-Rosa Doublet, Marie Fossheim, Marianne Valeberg Nornes, Silje Villanger, Kristine Nymark Aasen, Kathrine Aasmundseth

Mål

Hovudmålet for dette prosjektet er å utvikle innsikt i moderne dialektendringsprosessar og forholdet mellom samfunnsendring og språkendring.

Delmåla er

• å digitalisere og transkribere opptak frå fem eldre dialektstudiar frå sirka 1980 på Vestlandet
• å samle inn nytt materiale frå dei same fem plassane på Vestlandet. Dette nye materialet skal også digitaliserast og transkriberast
• å lage analysar av språkendringar i verkeleg tid med tanke på endringsgrad, endringstypar og endringsretning
• å samle opplysningar sosiale og samfunnsmessige endringar for å kunne beskrive studere korleis dei kan vere vilkår for språkendringane

Teoretisk bakgrunn

Norske dialektar er sjølvsagt i endring - som alle andre dialektar. Men det er ulike meiningar om korleis dei endrar seg, i kva retning, kor fort og korfor. Det kan vere stor forskjell på vurderingane åt lekfolk og åt fagfolk i oppfatninga av korleis dialektane forandrar seg, først og fremst pga. dei ulike føresetnadene for å observere med grunnlag i språkvitskaplege modellar. Men også blant fagfolk er det svært ulike syn, for det er usemje om perspektiv og vektlegging. Mens amerikansk dialektologi og sosiolingvistikk - særleg William Labov - legg stor vekt på divergerande tendensar i språkutviklinga, har europeisk dialektforsking framheva dei konvergerande tendensane og sett dei som overordna. Innafor konvergeringsperspektivet har det vore vanleg å sjå på standardmålet som påverknadskjelde, og at drag ifrå det blir spreidd nedover i ein hierarkisk samfunnsstruktur med dialektnivellering som resultat. Dermed følgjer språkendringsprosessen same mønsteret som ein ser i samband med spreiinga innafor andre kulturdomene. Prestisje og autoritet er dermed viktige påverknadsfaktorar. (Kerswill o.fl. 2005.) Innafor divergeringsperspektivet ser ein òg etter tendensar og innovasjonar som oppstår uavhengig av prestisjefaktorar og standardspråk i storsamfunnet. Prosjektet Dialektendringsprosessar håpar på å kunne tilføre ny innsikt i denne diskusjonen.

            Ein kritisk refleksjon til dei nemnte perspektiva er at sjølve førestillingane våre om endringstendensane kan vere påverka av ideologiske styringar, dvs. at dei er prega av dei allmenne oppfatningane av sosialt og kulturelt sterke og svake krefter, slik at det blir tatt for gitt at "den sterke sigrar". Sjølve oppfatningane blir såleis ein del av eit rådande kulturelt hegemoni. Dette er mogleg fordi vi framleis har for dårleg kontroll på dei slutningane vi drar, noko som kjem av at vi har mangla godt nok datagrunnlag til nøyaktige kontrollar, og vi har for lite erfaring med å utvikle modellar for systematiske språkstrukturelle og sosiale jamføringar som er uavhengige av dei kulturelle stereotypiane og førehandsinntrykka våre.

            Prosjektet studerer endringar i språk og samfunn gjennom djupstudiar i fem språksamfunn. Tidsramma for datagrunnlaget er 1970–2010. For kvar stad samlar ein inn data som kan beskrive a) samfunnsmessige og sosiale endringar i kommunen/bygdene/bydelane, og b) endringar i språkbruk, språkholdningar og språkleg bevisstheit. Når det gjeld siste punktet, byggjer prosjektet på denne modellen for relevante språkdata:

                                       1) språkbruk (struktur og variasjon)

                 2) førestillingar                             3) underbevisste holdningar

Prosjektet har dermed tre typar gjensidig uavhengige språklege datasett til bruk for analysen av dei fem språksamfunna:

1) språkbruksdata – innsamla ved lydopptak

2) (bevisste) førestillingar om språk og dialektar – innsamla ved hjelp av intervju

3) underbevisste holdningar til språk – innsamla ved hjelp av testar.

For språkbruksstudiane tar vi utgangspunkt i 26-40 år gamle granskingar med samtaleopptak frå dei fem undersøkingsstadane og jamfører dei med nyinnsamla materiale. Dermed kan vi studere endringar i verkeleg tid. Det innsamla materialet blir analysert i mange enkeltstudiar (mellom anna masteroppgåver), og dei overordna sluttresultata blir presentert i ein sluttrapport.

Delprosjekt