Dialektendringsprosessar

Ragnhild Anderson: Språkhaldningar og språkbruk på Vestlandet

Delprosjektet tek opp desse spørsmåla: • Korleis er forholdet mellom bevisste og ubevisste språkhaldningar? • Kva utfordringar har ein i innsamling av data? Kva har skjedd med språket på ein stad etter 30 år?

Maria-Rosa Doublet: Hvor pent snakkes det i Fana?

En vanlig påstand som går igjen i Bergensområdet er at flere er negative til ”det å snakke fint, sånn som man gjør i Fana.” Men snakker egentlig beboerne i Fana så ”pent?” Er for eksempel ”jei”-variabelen så frekvent blant Fana-ungdom? Og bruker de i tilfelle bare pronomenet når de er bevisste på det, for å skape en tilhørighet til bydelen sin og avstand til resten av byen?

Marie Fossheim: Midøya − Fra to til ett språksamfunn?

Midøya er ei av tre øyer i Midsund kommune i Romsdalen. Frem til 1965 gikk fogderigrensen tvers over øya; den søre delen tilhørte Sunnmøre, og den nordre delen tilhørte Romsdalen. Denne grensen har skapt to svært ulike dialekter tett på hverandre. I 1965 ble det gjort en gransking av talemålet på øya. Jeg er nå i gang med å jamføre dette materialet med nytt materiale for å finne ut hva som har skjedd med talemålene. Midøya har i lang tid vært preget av samfunnsmessig stabilitet, men kan vi si det samme om talemålet? Finner vi ett eller to språksamfunn på øya i dag?

Marianne Valeberg Nornes: ”Talemålet i Bergen sentrum – høgstatus, lågstatus eller noko midt i mellom?

Prosjektet mitt skal handla om språkendringar i Bergen sentrum. Eg skal jamføra nyinnsamla materiale med det tidlegare "Talemål hos ungdom i Bergen" (TUB), ei sosiolingvistisk gransking som samla inn materiale med ungdomsskuleelevar i Bergen i 1978. Ved å bruka gammalt og nytt materiale frå same området skal eg sjå på kva som har skjedd med språket i Bergen sentrum i løpet av 30 år.

Helge Sandøy: Dialektendringar og samfunnstypar

Målet her er å typologisere samfunnsendringar og å sette resultat frå norske språkendrings¬studiar inn i denne typologien for å kunne sjå tydelegare dei sosiale makro-vilkåra for endringsprosessar. For å kunne jamføre prosessane i ulike typar må det også utviklast ein jamføringsmodell, som vil vere eit forsøk på å kvantifisere språkendringar. Materialet frå Dialektendringsprosessar vil utgjere viktigaste datagrunnlaget for modellutviklinga, men prosjektet vil òg dra inn andre historiske data frå norsk talemålsforsking. Dessutan omfattar det underprosjektet Prøver af Landsmaalet (1853) − revisited, som skal beskrive språkendring i Norge over 200 år ved å "oppdatere" dialekttekstane Ivar Aasen gav ut.

Silje Villanger: Utviklinga i øygardsdialekten

Øygarden kommune ligg i Hordaland fylke og har gjennomgått store omkalfatringar dei siste 27 åra. Mellom anna har kommunen blitt ferjefri, og avstanden til Bergen har såleis blitt mindre. Eg skal undersøkja talemålet i kommunen ved å ta opp att ei gransking frå 1983. Det materialet som då vart samla inn, skal eg samanlikna med nye opptak eg har gjort. På denne måten skal eg prøva å finna ut om det har skjedd språkendringar i øysamfunnet, og kva som kan ha ført til dei eventuelle endringane.

Kristine Nymark Aasen: Språkendring i ein vestnorsk by

Dette prosjektet skal studere dialektendring i ein vestnorsk by. Eg vil gjere ei oppfølgingsgransking der eg tek føre meg eit tidlegare innsamla ungdomsspråksmateriale frå området. Gjennom analysar av språkendring i verkeleg tid vil eg freiste å seie noko om dialektendring i denne byen.

Teoretisk bakgrunn