Fra standardtalemål til dialekt i formelle språkbrukssituasjoner

Administrativt

Prosjektleder: Dr.art Agnete Nesse

Finansiering: Universitetet i Bergen 2008-2012

Prosjektsammendrag

Undertittel: Den norske dialektbølgen sett i et historisk sosiolingvistisk perspektiv

Forståelsen av de endringene som har skjedd i norsk i løpet av 1900-tallet, har i all hovedsak dreid seg om to akser. Den ene har hatt endringene av de norske skriftnormalene som dreiepunkt, der både planlegging og implementering av normalene har vært undersøkt. Den andre aksen har hatt dialektene som dreiepunkt, både ved beskrivelser og ved analyser av variasjon og endring.

Det den språkhistoriske tradisjonen i mindre grad har vært opptatt av, er det språket som har blitt snakket i det offentlige rommet, i formelle språkbrukssituasjoner. Enkelt kan en si at vi vet mye om hvilke argumenter som ble fremført i språkpolitiske diskusjoner, men vi har mindre eksakt kunnskap om hvilket talemål argumentene ble fremført på. Dette prosjektet ønsker å fokusere på hva slags talemål som dominerte det offentlige rommet på 1900-tallet, for derved å gi et viktig bidrag til kunnskap om og forståelse av norsk språkhistorie. Foreløpige undersøkelser av overgang fra standardtalemål til dialekt i radio viser at det først er rundt 1980 at en kan si at dialektbruk har blitt en (relativt) akseptert del av språkbruksregisteret i norsk offentlighet. Det vil si at prosjektet i noen grad vil ha tyngdepunktet sitt i perioden 1960-1980. Dette sammenfaller i stor grad med en politisk radikal periode i norsk historie, og det har vært vanlig å anta at den norske dialektbølgen er et resultat av den politiske radikaliseringen. Det har likevel ikke vært undersøkt hvilken sammenheng det i så fall kan ha vært mellom folks muntlige språk i offentlige sammenhenger og deres politiske eller kulturelle tilhørighet, og vi har heller ingen forklaring på hvorfor radikalisering av samfunnet skulle føre til et annet sosiolingvistisk resultat i Norge enn i andre land, som for eksempel Danmark. Disse spørsmålene vil det foreliggende prosjektet søke å besvare.

Teoretisk og metodisk ligger prosjektet innenfor historisk sosiolingvistikk, et felt som blant annet har hatt språkendring "nedenfra" som fokus, noe som må kunne sies å være et godt utangspunkt for arbeid med den norske dialektbølgen. Metodisk vil en likevel kunne se at dette prosjektet byr på andre utfordringer enn analyser av språkbruk for eksempel på 1700-tallet, ikke minst fordi mengden av tilgjengelige data - særlig fra perioden etter 1960 - er så overveldende. Dette vil stille andre, og minst like strenge krav til kildekritikk. For eksempel blir det viktig å vurdere representativiteten til det digitaliserte materialet som er tilgjengelig, og det er også viktig å vurdere den sosiolingvistiske relevansen til mye av det som er skrevet, blant annet av historikere, om "68'erne".