Utflyttede østlandsbarn

Administrativt

Kandidat: Ann-Kristin Molde

Veileder: Helge Sandøy

Finansiering: Universitetet i Bergen 2007-2011

Prosjektsammendrag

Utflyttede østlandsbarn

Gjør de andre språkvalg enn andre, og i så fall hvordan, hvorfor og med hvilke konsekvenser?

Det er grunn til å tro at noen former for østlandsk står i en særstilling i Norge i dag ved å være høyest plassert i det sosiale prestisjehierarkiet og/eller fungere som et slags standardtalemål. Samtidig vil disse dialektene også kunne signalisere geografisk tilhørighet, ved at man lett vil tenke om dem som snakker slik, at de kommer fra Østlandet. I dette prosjektet vil jeg utforske situasjonen til en språkbrukergruppe som til nå har fått mindre oppmerksomhet enn antallet deres skulle tilsi, nemlig utflyttede østlandsbarn, forstått som mennesker som flytter fra Østlandet til andre områder i Norge som barn, og som snakker en form for østlandsk når de kommer flyttende. 

Prosjektet har to hovedmål. Det første hovedmålet - som gjelder mikronivået - er å undersøke om utflyttede østlandsbarn gjør andre språkvalg enn andre innflyttere, og i så fall hvordan og hvorfor, og å undersøke hvilke konsekvenser disse språkvalgene igjen kan ha for disse barnas opplevelse av sosial og geografisk tilhørighet. Et spesielt viktig spørsmål her er hvordan det kan være å snakke de ulike østlandske dialektene - sammenlignet med andre norske dialekter - når man ikke lenger bor et sted der den språklige majoriteten gjør det, og når man dermed fungerer som en del av en språklig minoritet der man bor.

Prosjektets andre hovedmål er - med utgangspunkt i erfaringene til utflyttede østlandsbarn sammenlignet med andre innflyttere - å diskutere hvilken posisjon ulike østlandske dialekter har i det norske språksamfunnet, og hvilken rolle språk spiller for sosial og særlig geografisk tilhørighet i Norge i dag.