Hjem

GAMUT – Griegakademiets senter for musikkterapiforskning

NYHET

Utvider musikkterapitilbudet på Haukeland

På Haukeland Universitetssykehus tilbyr Helse Bergen musikkterapi både som behandling og som et tilbud som gjør sykehushverdagen litt bedre for barn og unge. Sykehuset legger også til rette for forskning og praksisplasser.

haukeland_2787.jpg

Merethe Wolf Lindvall
Merethe Wolf Lindvall har fått laget en egen trillende vogn for instrumentene sine. Slik kan hun enklere komme seg fra rom til rom med hele instrumentparken.
Foto:
Rune Rolvsjord

Siden tidlig på 2000-tallet og fram til nylig har det vært en prosjektstilling for musikkterapeut på Haukeland, fordelt mellom Barne- og ungdomsklinikken, Barnekirurgisk avdeling og Klinikk psykisk helsevern (PBU). Prosjektstillingen var finansiert av GC Rieber-fondene, Grieg Foundation og andre gavemidler til Haukeland.

Prosjektstillingen ble etter hvert en halv stilling ved PBU. Etter en evaluering ble det i 2015 bestemt å videreføre den som en full, fast stilling ved PBU, finansiert av sykehuset.

Fra 2016 er det tre musikkterapeuter i fulle, permanente stillinger ved sykehuset. PBU opprettet enda en musikkterapistilling, og fra 2016 har også Barne- og ungdomsklinikken en egen musikkterapeut i full stilling.

Musikkterapi ved Barne- og ungdomsklinikken

Går du rundt i korridorene ved Barne- og ungdomsklinikken kan du plutselig høre noen som spiller gitar inne på ett av rommene. Gitarspilleren er ikke en vanlig musiker, det er musikkterapeut Merethe Wolf Lindvall som sammen med en pasient synger pasientens favorittlåt. Når hun er ferdig med timen henger hun gitaren på trillevognen sin og bukserer seg til neste rom. Trillevognen er full av forskjellige instrumenter pasientene og Merethe sammen kan lage musikk med.

Merethe er en av de tre nytilsatte musikkterapeutene på Haukeland Universitetssykehus. På Barne- og ungdomsklinikken jobber hun med å etablere musikkterapi som et behandlingstilbud.

Mange av pasientene som legges inn på Barne- og ungdomsklinikken skal gjennom mange medisinske undersøkelser og behandlinger. Noen av de medisinske prosedyrene kan være både smertefulle og skremmende. 

På avdelingen prøver de derfor ut om musikkterapi kan være med på å dempe smerter i forbindelse med de ulike prosedyrene. 

Andre ganger tilbyr de musikkterapi for å hjelpe pasienter som gruer seg for det som skal skje.  Gjennom musikkterapien kan Merethe hjelpe pasienten til å fokusere på noe annet.

Når man er syk og innlagt på sykehus er det lett å tenke på seg selv som syk og bare syk, sier Merethe. Hun er derfor opptatt av å nære opp om det friske hos pasientene. Hun tar de gjerne ut av rommet hvis det er mulig, får de til å bruke kroppen eller skrive musikk.

Gjennom musikken kan hun sammen med pasienten sette søkelyset på de tingene som fungerer og ting de kan.

Merethe forteller om en pasient der målet ble å lære seg å spille noe på pianoet. 

- I begynnelsen av timen er jenta kvalm og føler seg dårlig på grunn av behandlingen. I løpet av musikkterapitimen tennes engasjementet for musiseringen. Hun fortsetter å skrive og spille musikk etter timen. Og hun spiller for andre. Slik glemmer hun smerten og kvalmen, og for andre blir hun synlig som noe annet en bare den syke jenta, forteller Merethe.

Musikterapitilbudet er i utgangspunktet et tilbud for alle pasientene på klinikken, men de satser spesielt på å gi tilbud til de kronisk syke, nyfødte og pasienter som behandles for kreft.

Klinikken har god erfaringer med musikkterapi

Vi opplever at musikkterapi bidrar til å gjøre dagene i sykehus lettere å bære både for pasienter og pårørende. Tilbudet gir adspredelse, bidrar til engasjement og fremmer aktivitet på en måte der pasienten selv er i førersetet. Mestringsfølelse er godt å ha med seg i ryggsekken både ved utredning og behandling, forteller Britt Skadberg, klinikkdirektør ved barne- og ungdomsklinikken

Å tilby musikkterapi til barn som er innlagt på sykehus har bred støtte i forskningen ifølge Claire Ghetti. Hun er førsteamanuensis ved Griegakademiet – institutt for musikk ved UiB: -Premature barn, barn med kreft barn, barn med brannskader, barn med hjerneskader og barn som gjennomgår medisinske prosedyrer og kirurgiske inngrep er de gruppene som så langt finner størst støtte for bruk av musikkterapi.

Forskningen viser at musikkterapi utført av en musikkterapeut kan være med på å redusere angst hos barn før og under medisinske prosedyrer. Musikkterapi kan også hjelpe barn til å bli mindre var for smertene under prosedyrene. Nyfødte premature barn får hjelp til å bedre regulere seg selv. Det er også vist at musikkterapi kan hjelpe barn og foreldre til bedre å mestre sykehusoppholdet.

- Vårt oppdrag er å skape pasientens helsetjeneste. I dette ligger et ønske om å sette barn og unge i sentrum. Det betyr å legge til rette for et helhetlig og sømløst tilbud der pasienten sammen med resten av familien er hovedaktører. Ny forskning viser at musikkterapi virker. Vi valgte musikkterapi som det lille ekstra, det som binder delene i pasientforløpet sammen, sier Britt.

Barne- og ungdomsklinikken legger også til rette for egen forskning, for å finne ut hva som fungerer.

Fredrik Berntsen Due er musikkterapistudent ved Griegakademiet, UiB. Masteroppgaven han skal skrive er knyttet til arbeidet som gjøres på Barne- og ungdomsklinikken. Han skal skrive om utviklingen musikkterapitilbudet på Barneklinikken. Målet med oppgaven er å finne ut hvordan personalet på Barne- og ungdomsklinikken tar imot musikkterapitilbudet. 

- Selv om man har funnet musikkterapeuter omkring på norske sykehus i over 20 år, har det vært vanskeligere å etablere faste musikkterapistillinger. Ved å forske på implementeringen av en musikkterapistilling på klinikken, kan en få viktig informasjon om hvilke prosesser som bidrar til og hindrer etableringen av faste musikkterapitilbud, sier Claire og håper Fredriks masteroppgave kan være med på å bidra til at musikkterapi etableres som et tilbud på flere norske sykehus.

- Musikkterapeuten gjør en forskjell ved at hun faktisk er til stede sammen med pasient og pårørende når de trenger det mest. Det gir en positiv effekt også for annet personell, sier Britt.

Sammen med GAMUT ved Brynjulf Stige, leder ved Energisenteret for barn og unge, Torhild Vedeler, leder ved Medisin 3 ved Barne- og ungdomsklinikken, Janicke Magnussen og Merethe selv, har klinikken planer om å gjennomføre et felles prosjekt «SAMSPILL- Musikkterapi i klinikk og forskning».

- Vi ser frem til å komme skikkelig i gang med prosjektet der vi på en systematisk måte skal teste ut musikkterapi som behandling ved ulike prosedyrer, sier Britt.

Praksisplass for musikkterapistudenter

Også på Barnekirurgisk avdeling kan man for tiden høre lyden av noen som musiserer. Som en del av masterstudiet har Fredrik egenpraksis på Barnekirurgisk avdeling. Der gir han musikkterapitilbud til ti barn fra 0-18 år som er lagt inn for kirurgisk inngrep. Målet med dette musikkterapitilbudet er å ta inn noe av det normale livet inn på avdelingen.

Som regel treffer Fredrik den enkelte pasient bare en gang. Fredrik spiller og synger med pasientene. Oftest spiller de sanger pasienten kjenner fra før, eller han lære de å spille sanger de kjenner fra før.

Merethe og Claire er veiledere for Fredrik i praksisperioden.

Tverrfaglig forskning på prematurt fødte barn

Lucja Bieleninik og Christian Gold fra GAMUT samarbeider med Hanne Cecilie Braarud fra Regionalt kunnskapssenter for barn og unge ved Uni Research Helse i å forberede søknad om midler til å forske på musikkterapi for prematurt fødte barn og deres familier.

Polyfon kunnskapsklynge for musikkterapi er med å legge til rette for den tverrfaglige innsatsen.

I prosjektgruppen sitter også spesialister innen pediatri fra Haukeland Universitetssykehus.

Målet er å stimulere utviklingen hos den for-tidlig fødte. De håper også å hjelpe foreldre til bedre å knytte seg til barnet og redusere foreldrenes stress, både under sykehusoppholdet og de første månedene etterpå.

Musikkterapi i psykisk helsevern for barn og unge

På den andre siden av sykehusområdet finner vi Klinikk for psykisk helsevern for barn og unge (PBU). Her er det heller ikke uvanlig å høre musikken strømme ut fra noen av rommene.

PBU gir spesialisert helsetilbud til barn og unge med psykiske vansker, og deres pårørende. Dette kan for eksempel være utredning og behandling av angst, atferdsvansker, utviklingsforstyrrelser, AD/HD, depresjon, tvangslidinger, autisme, selvmordsfare, psykose, spiseforstyrrelser, skolevegring.

- Musikkterapeuten skal være et tilbud til alle inneliggende pasienter, både barn og ungdom, sier Sture Larsen, seksjonsleder ved PBU.

Et opphold på PBU varer vanligvis 4-6 uker.

Ved klinikken jobber det to musikkterapeuter i full stilling. Guro Parr Klyve begynte i 2011 og Liv-Jorun Bergset begynte nå i høst. De jobber både med utredning og behandling av pasienter.

- Vi jobber mye med enkle samspill, der vi spiller og lager musikk sammen med barna og ungdommene, sier Guro.

Instrumentene og valget av musikk varier med pasientens preferanser og behov.

De to musikkterapeutene trekker ofte foreldrene inn i musikkterapitimen.

- Det er godt å gjøre noe sammen, sier Guro. - Foreldre opplever at det er sterkt å se barna i en annen setting, se at ungene mestrer, at de har ressurser.  Andre ganger er det barna som opplever at foreldrene ser dem.

Flere av barna og ungdommene som kommer til PBU strever med å motivere seg for behandling. Musikkterapi er et tilbud som også appellerer til de med lav motivasjon.

På ungdomsposten kommer det mange som allerede bruker mye tid på musikk. Musikk er en viktig del av ungdommene sitt liv. Mye av dere identitetsutvikling kan knyttes opp mot musikken de hører på. De tar med hele seg inn i musikken når vi jobber med musikk, sier Guro.

Erfaringene våre er positive med tanke på musikkterapeutens bidrag inn i utredning og i behandlingssaker, sier Sture. -Ikke alle pasienter blir henvist til musikkterapeut. Vi har en egen henvisningsmal og det skal foreligge en faglig begrunnelse før en henviser til musikkterapeut.

Bidrar i utredningene

- Selv i de enkleste samspillene er det ganske mye skjer. Når en spiller sammen må en lytte til hverandre, alle må tilpasse seg rytmen, en må la den andre komme til og en må ta sin egen plass i musikken og så videre, forteller Guro.

Musikkterapeuten kan derfor observere mye i løpet av en musikkterapitime, som andre behandlere kan bruke lang tid på å oppdage.

- Vi kan for eksempel se om de som spiller sammen møtes i samspillet eller ikke. Dette er observasjoner som kan brukes i utredningsarbeidet, fortsetter Guro.

Basert på det de har observert i musikkterapitimen kan musikkterapeuten komme med konkrete forslag til oppfølging. Det kan f.eks. være beskjed til skolen om at de kan ha stort utbytte av å være på musikkrommet.

De to musikkterapeutene skulle ønske det var flere musikkterapeuter ute i de lokale poliklinikkene for barn og unge med psykiske vansker (BUP) som kunne følge opp barnet etter at de er utskrevet fra PBU. Som oftest er det ikke noen musikkterapeut å sende de til etter sykehusoppholdet.

Drar hjem til pasienter

Gjennom Psykoseteamet ved PBU får likevel noen av barna og de unge tilbud om hjemmebasert behandling i etterkant av oppholdet ved poliklinikken. Dette skjer i samarbeid med den lokale poliklinikken for barn og unge med psykiske vansker.

Liv-Jorun Bergset begynte i den nyopprettede musikkterapistillingen i august der hun er en del av psykoseteamet.

- Vi ønsket et annet fokus for denne stillingen, nemlig videreutvikling av vårt eksisterende "psykoseteam", sier Liv Kleve, klinikkdirektør ved PBU.

- Grunnen til satsing på psykose er at dette jo er det området det er forsket mest på i forhold til musikkterapi, og generelt sett har vi hatt et stort fokus de siste tre årene på innføring av alle relevante kunnskapsbaserte metoder.

Når Liv-Jorun drar på hjemmebesøk tar hun med seg en laptop med et portabelt studio og noen instrumenter.

I musikkterapitimen gjør de det ungdommene har lyst til, synger, spiller på instrumenter, lager musikk, eller lytter. Noen ganger er musikkterapi ett av få tilbud de tar i mot.

Utfordringer for mange av disse pasientene er at de blir sittende hjemme alene med tankene sine. De treffer heller ikke andre som kan stimulere de til aktivitet. Musiseringen kan hjelpe de med å holde vedlike ferdigheter, både sosiale og musikalske. Musikken kan også fungere som et uttrykksmiddel. De får en mulighet til snakke for seg selv gjennom musikken. - Å gjøre noe som en får til er med på å stimulere ressursene hos ungdommen, sier Liv-Jorun.

- Musikkterapeuten har anledning til å etablere relasjon til mange av pasientene når de er innlagt på sengepost og kan videreføre denne relasjonen når pasientene blir skrevet ut. Liv-Jorunn er allerede i gang med 7 pasienter fra psykoseteamet. Pasienter som vegrer seg for tradisjonell behandling ser ut til lettere å kunne engasjere seg og ha nytte av oppfølging av musikkterapeut, sier Renu Aneja, seksjonsleder for psykoseteamet ved PBU.

Psykoseteamet har også hatt veldig positive erfaringer med musikkterapi gjennom samarbeid med musikkterapeut ved MOT82. Dette tilbudet har imidlertid vært forbehold pasienter med geografisk tilhørighet nær Åsane.

MOT 82 er et samarbeidsprosjekt mellom Helse Bergen, Bergen kommune og Universitetet i Bergen, og det inngår også i POLYFON-samarbeidet.

- Musikkterapi ser ut til å være en god arena for glede og mestring uten press og forventninger om prestasjon som ofte er en del av skole, tradisjonell behandling og vanlige fritidsaktiviteter, sier Renu.

Forsker på hvordan musikkterapeutene blir mottatt

PBU legger også til rette for forskning. Guro har for tiden permisjon fra jobben som musikkterapeut for å forske. Som en del av sin PhD skal hun nettopp se nærmere på betydningen av å ha et musikkterapitilbud i psykisk helsevern.

I permisjonstiden er Guro stipendiat ved Griegakademiet – institutt for musikk, Universitet i Bergen og vil være knyttet til fagmiljøet i GAMUT.

Gjennom intervjuer skal hun finne ut hvordan barna opplever å ha musikkterapi og på hvordan musikkterapi påvirker sykehushverdagen.

- Studien vil belyse erfaringer med musikkterapi i denne sykehushverdagen fra ulike sider, der både erfaringene til barn, foresatte og personalet blir utforsket. Jeg tror denne typen kunnskap om erfaringer av musikkterapi vil være viktig for utviklingen av slike tilbud i Norge, sier Randi Rolvsjord.

Randi er professor i musikkterapi ved Griegakademiet og veileder for Guro.

- Vi er fremdeles i en prosess der vi trenger å utvikle denne tjenesten sammen med musikkterapeutene, slik at denne tjenesten kan bidra enda mer inn i klinikkens arbeid med barn og ungdom. Her blir Guros PhD viktig, sier Sture Larsen, seksjonsleder ved PBU.