Matoverfølsomhet: Hvorfor er det så vanskelig?

Jørgen V.jpg

Matoverfølsomhet er utbredt i befolkningen, og kan være problematisk både for pasienten og legen. Ofte finner ikke legen noen objektiv forklaring og blir usikker på diagnosen, og pasienten kan bli fortvilet og føle at hun ikke blir tatt på alvor.

Få organsystemer i kroppen er mer krevende å undersøke enn fordøyelsesapparatet. Mage-tarm-kanalen inneholder omtrent like mange nerveceller som ryggmargen, og er i tillegg kroppens største hormonprodusent. I samarbeid med hjernen regulerer tarmens nevroendokrine system all aktivitet i mage-tarm-kanalen, og styrer dermed hele fordøyelsesprosessen. Kommunikasjonen mellom tarmens nervesystem og sentralnervesystemet går begge veier. Denne tarm-hjerne-aksen kan blant annet forklare den intime forbindelsen det er mellom sinnsstemning og fordøyelse. Mage-tarm-kanalen rommer dessuten en omfattende bakterieflora, og har et velutviklet immunsystem som beskytter kroppen mot uønskede inntrengere. Det er et utstrakt samspill mellom tarmens nevrologiske, endokrinologiske, mikrobiologiske og immunologiske komponenter, og inntak av mat påvirker alle disse systemene.

Begrepet matoverfølsomhet dekker både immunologiske (allergi) og ikke-immunologiske (intoleranse) reaksjoner mot mat. Rundt 25% av befolkningen angir at de ikke tåler visse matsorter, men de færreste av disse har "ekte" matallergi. Hva som feiler flertallet av pasientene med selvrapportert matoverfølsomhet er fremdeles i stor grad ukjent - og paradoksalt nok er det i helsevesenet langt mindre interesse for å undersøke og ivareta disse "problempasientene".

Siden 1996 har voksne pasienter med matoverfølsomhet fra hele landet blitt undersøkt ved Haukeland Universitetssjukehus, av klinikere med ekspertise innen allergologi, gastroenterologi, klinisk ernæringsfysiologi og psykologi/psykiatri. I 2001 ble dette samarbeidet ytterligere befestet, ved dannelsen av MAI-gruppen (MAI = MatAllergi og -Intoleranse). Klinikk og forskning har hele veien gått hånd i hånd, og en rekke masterstudenter og doktorgradsstipendiater ved Universitetet i Bergen er tilknyttet teamet. Gruppen har sterke samarbeidspartnere, inkludert RECS (Research Group on Experimental and Clinical Stress) ved Det psykologiske fakultet (UiB), NIFES (Nasjonalt Institutt for Ernærings- og Sjømatforskning), Uppsala Universitet og Karolinska Institutet i Sverige. MAI-gruppen forsker blant annet på immunologiske, mikrobiologiske, nevroendokrinologiske og psykologiske aspekter ved matoverfølsomhet.

Kognitiv (sentral) sensitivisering ser ut til å være minst like viktig som immunologisk (perifer) sensitivisering i sykdomsutviklingen ved matoverfølsomhet. Det er for eksempel vist at mastceller kan aktiveres av både allergener (via IgE-antistoffer festet til mastcellens overflate) og stress (via nervefibre fra hjernen til mastcellen), og slik kan både allergi og angst kan gi de samme symptomene. Da er det kanskje ikke så rart at det er vanskelig å stille en sikker diagnose? Haukeland Universitetssjukehus er så langt det eneste sykehuset i Norge som tilbyr helhetlig og tverrfaglig utredning og behandling av pasienter med matoverfølsomhet.