Matoverfølsomhet – tverrfaglig klinikk og forskning (Haukelandmodellen)

Arnold Berstad

Sammendrag:

Hensikt: Utforske sykdomsmekanismer ved matoverfølsomhet med tanke på bedre forståelse og behandling av sykdommen.

Bakgrunn: 15% av befolkningen har irritabel tarm (IBS). Psykologiske faktorer er ofte assosiert. De fleste med IBS er overfølsomme for mat og mange har flere andre subjektive helseplager inkludert kronisk fatigue. Noen ganger dominerer de somatiske symptomene (f. eks. hos pasienter med matallergi og ved post-Giardia plager), andre ganger de psykiatriske (50% av pasientene får en psykiatrisk diagnose). Betydelig redusert livskvalitet tyder på at den psykologiske tilpasningen til plagene er dårlig hos de fleste, uansett årsak. Pasientene har et sensitivt sinn og en sensitiv kropp. Grunnen til denne kombinasjonen av sentral og perifer sensitivisering er ukjent. Vår hypotese er at årsaken kan sitte i tarmen og ha med serotonin-metabolismen å gjøre. 80-90% av kroppens serotonin produseres i de enterokromafine (EC) cellene i tynntarmen. Vi har nylig funnet lave verdier for kromogranin A og serotonin hos pasienter med matoverfølsomhet tydende på at det er noe galt med EC cellene, for eksempel en kronisk infeksjon i EC cellene som "spiser opp" tryptofan som er substrat for serotoninsyntesen. Serotonin styrer tarmmotorikken og lavt serotonin er relatert til angst og depresjon. Dessuten, områder i hjernen som har med følelser å gjøre, får betydelig input fra tarmen gjennom afferente vagus og sacrale nerver, en viktig nevrobiologisk link mellom visceral og sentral sensitivitet som kan forklare kombinasjonen av somatiske (motoriske) og psykologiske forstyrrelser hos pasientene. Kanskje IBS blir den neste psykosomatiske sykdommen som skyldes en infeksjonssyktom! Magesår var den første. Det postulerte infeksiøse agens er så langt ukjent, men interferon gamma er oppregulert og noen påstår de har påvist nevrotrope agens som kan infisere det enteriske nervesystem og EC celler spesielt.

Bakgrunn

Matoverfølsomhet (MatAllergi- og Intoleranse, MAI) er et økende problem og dagens helsevesen har lite å tilby. Dette utnyttes av den alternative medisin. To Stortingsmeldinger (på 90-tallet) sa derfor at forskning på området skulle prioriteres og at kompetansesentra skulle opprettes i alle Helseregioner. Vi er fortsatt de eneste i Norge som har etablert et tverrfaglig senter for disse lidende pasientene (MAI-gruppen). I vår "Haukelandsmodell" samarbeider allergolog, gastroenterolog, klinisk ernæringsfysiolog og psykiater/psykolog om pasientene på en strukturert måte. Ved de fleste andre spesiallaboratorier tar man seg kun av definerte problemstillinger, ikke hele pasienten. Pasientene må derfor "shoppe" i helsevesenet - og får ofte ikke noen tilfredsstillende forklaring, behandling eller oppfølging.

I Helse Vest er ernæring et satsingsområde også når det gjelder utdanning og Haukelandsmodellen har vist seg å være et nyttig fundament for utdanning av de nye ernæringsstudentene. En rekke mastergrader har allerede kommet ut på bakgrunn av problemstillinger hos MAI pasientene. Det er viktig at studentene lærer hva som skjer med maten i fordøyelsesorganene og hvordan de reagerer på mat, og ikke kun om konsentrasjoner av ernæringsstoffer i mat og i blod og risikofaktorer for sykdom basert på slike konsentrasjonsmålinger.

Mange pasienter med matoverfølsomhet er skuffet over hjelpen de får fra helsevesenet og føler seg ofte stigmatisert som "psykisk syke" uten "reell" sykdom. Pasientene har komplekse symptomer fra flere organsystemer. I tillegg til magesmerter har de ofte en rekke subjektive helseplager, og som regel er sentral og perifer overfølsomhet så sammenvevet at ingen subspesialitet kan løse problemet alene. Symptomene er de samme, uansett årsak. Tarmens preprogrammerte alarmreaksjon gjør at mat som ikke tolereres passerer raskt gjennom tynntarmm og hamner for tidlig i tykktarmen. Tykktarmens fermenteringskapasitet overbelastes og pasienten reagerer (spesielt på komplekse karbohydrater) med mageknip, romling og uregelmessig avføringsmønster. Problemene er derfor relatert til inntak av mat, og i motsetning til det en ser ved psykiatrisk og organisk sykdom, så forsvinner plagene i løpet av natta.

Mange pasienter klager over gluten- og melkeintoleranse. Vi har derfor i samarbeid med Universitetet i Uppsala videreutviklet en metode for gluten- og melkeprovokasjon i endetarmen. Vi er de første som appliserer metoden på denne pasientgruppen, og vi har fått en del overraskelser. Vår erfaring er imidlertid liten og vi er usikre på hvilke konsekvenser funnene skal få.

I 2005 fikk gastroseksjonen ved medisinsk avdeling "toppforskningsstatus" samt "miljøprisen for forskning" fra UiB/Helse Vest og Mohn-pris til Arslan Lied.

Vyer om fremtiden

Vi har påvist lave verdier for serotonin og kromogranin A i tarmen hos MAI-pasientene. Det meste av dissse substansene produseres i de nevroendokrine cellene i tarmen (spesielt EC cellene) og lave verdier tyder på at det er noe galt med disse cellene. Serotonin er av stor betydning både for tarmmotorikk og følelser både sentralt og perifert, og lave verdier kan forklare kombinasjonen av tarmsymptomer og psykiske symptomer. Andre har gjort funn som kan tyde på at EC celler kan være infisert og man aner muligheten for at matoverfølsomhet, og kanskje hele IBS-problemet, kan bli den neste psykosomatiske tilstanden viser seg å være en infeksjonssykdom. Magesår var den første. Det var utrolig da vi i 1990 gjorde de første magesårpasientene friske ved å fjerne bakterien Helicobacter pylori fra magesekken. Det vi nå aner, kan bli en like stor sensasjon!

Pågående doktorgradsarbeider

Tormod Bjørkkjær (PhD stipendiat) studerer effekt av selolje hos pasienter med inflammatorisk tarmsykdom og leddplager. Jørgen Valeur (PhD stipendiat) har oppdaget lave kromogranin A-verdier i blod hos matoverfølsomme pasienter og følger opp denne originale observasjonen. Kristine Lillestøl (PhD stipendiat) forsker på psykologiske faktorer og relasjon til allergi og inflammasjon hos MAI-pasienter. Mette Helvik Morken (PhD stipendiat) forsker på karbohydratintoleranse hos Giardia-pasienter. Ragna Lind (PhD stipendiat) forsker på subjektive helseplager hos MAI-pasientene, relasjon til livsstil og stress. Gunnar Nysæter (overlege): Effekt av Salmonella-vaksine ved IBD. Kine Gregersen (PhD stipendiat) måler serotonin i tarmskyllevæske med egenutviklet LCMS-metode. Kirsi Vaali postdoc fra Finland har etablert musemodell for matallergi og måler av slimhinnepermeabilitet (Ussingkammer) og tarmmotilitet (i organbad). Gülen Arslan Lied (postdoc) forsker på slimhinneimmunologi og tarmskyllevæske.

Samarbeidspartnere:

Allergigruppen: Erik Florvaag, Lizhi Sun, Thien Van Do.

PsyGutNet (Psykologi): Hoger Ursin, Bob Murison, Hege R. Eriksen, Anne Marita Milde, Tone Tangen, Ingvard Wilhelmsen.

NIFES: Livar Frøyland, Linn Anne Brunborg, Tormod Bjørkkjær, Kine Gregersen, Pedro Araujo

HUS/IFI: Arnold Berstad, Jan G Hatlebakk, Gülen Arslan Lied, Ragna Lind, Odd Helge

Gilja, Trygve Hausken, Mette Helvik Morken, Gudrun Kahrs, Kristine Lillestøl, Gunnar

Nysæter, Jørgen Valeur, Kirsi Vaali.

Utenfor Bergen: Tore Midtvedt, professor emeritus i mikrobiologisk økologi ved Karolinska instituttet,Roger Hällgren, professor i revmatologi, Universitetet i Uppsala, Per Venge, professor i klinisk kjemi, Universitetet i Uppsala, Kirsi Vaali, postdoc-forsker, Helsinki.