Hjem

Genregulering i gonade differensiering og utvikling

Genregulering i gonade differensiering og utvikling

 

Tidlig i fosterutviklingen er det ikke mulig å se forskjell på kjønnene, verken hos pattedyr som oss mennesker eller i andre ryggstrengsdyr. Hos pattedyr starter vi alle med anlegg for begge utviklingsveier.

Kjønnsdifferensiering hos pattedyr

Vi mennesker har to kjønnskromosomer, XX hos kvinner og XY hos menn. Det er et gen på Y-kromosomet – SRY – som en regner som «hovedbryter» for kjønn. Hvis SRY genet aktiveres vil det resultere i at en kaskade av gener som blir aktivert og tilbakedanner kvinnelig utvikling og fremmer mannlig utvikling. Ett av disse genene koder for antimüllerisk hormon (AMH), som skilles ut fra anlegget for gonader og resulterer i tilbakedanning av de mülleriske dukter som ellers vil utvikles til kvinnelige kjønnsorganer. Litt forenklet kan en si at i utgangspunktet vil vi utvikles som hunnkjønn. Kun hvis SRY genet aktiveres vil hannlige anlegg utvikles. 

 

Kjønnsdifferensiering hos fisk

Kjønnskromosomer finnes i mange organismer, men slett ikke alle, og det kjønnsbestemmende SRY genet finner vi bare i pattedyr. Om andre dyr, som fugl, krypdyr eller fisk har tilsvarende genmekanismer er ikke kjent, men mange av medlemmene i genkaskaden som styres av SRY finnes også i andre dyr. Også i fisk ser begge kjønn tilsynelatende like ut tidlig i utviklingen. Gonaden ligner ovarier i alle individer og de tidligste forskjellene mellom kjønnene viser seg ved celledød og framvekst av testisspesifikke celler hos de som etter hvert blir hanner. I vår gruppe ser vi på hvordan gonadene dannes og utvikles i fisk med særlig vekt på funksjonen til antimüllerisk hormon. Vi er også interessert i mulig funksjon av dette hormonet ved pubertet. 

 

Miljøgifter som påvirker kjønnsutvikling

I samarbeid med professor Andres Goksøyrs gruppe har vi lenge vært engasjert i forskning rettet mot mekanismer for hormonelle virkninger av miljøgifter. Det er særlig aktivering av østrogenreseptor og dioxinreseptor vi har arbeidet med. I disse dager utvider vi dette arbeidet med et nytt prosjekt der vi skal sammenligne flere slike ligandaktiverte genregulerende faktorer fra forskjellige dyregrupper.