Forskningsprofiler
Akmans forskning er i all hovedsak rettet mot etniske grupper og deres situasjon i Norge. I hovedsak har han brukt kvalitative tilnærminger og kulturanalyse i arbeidet med å kartlegge, dokumentere og analysere kulturmøteprosesser ut fra både etnologiske og tverrfaglige perspektiver. Akman har lagt vekt på å utvikle en bredere forståelse for begrepene eksil, eksistens, identitet, integrasjon, kulturelle territorier og formidling. Akman prøver også å se forskningsfeltet i forhold til etniske gruppers sosiokulturelle og psykososial situasjon.
Brautasets forskningsinteresser ligger innenfor feltene økonomisk historie og foretakshistorie, begge disipliner innen historiefaget med sterke tverrfaglige tradisjoner. Hennes faglige interesser har tyngdepunkt innen moderne historie, og vekt på global og transnasjonal historie. Særlig sentralt for hennes forskning er økonomiske integrasjonsprosesser gjennom handel, transport og kommunikasjon. Sammen med førsteamanuensis Stig Tenold (NHH), har hun startet et prosjekt om norsk internasjonal skipsfart 1870-1914 med vektlegging av hvordan og hvorfor de sørasiatiske markedene ble så viktig for norske skipseiere i løpet av den første globaliseringsbølgen.
Grieg-Smiths forskning er i hovedsak fokusert på militær- og krigshistorie i perioden 1880-2000, med særlig vekt på utviklingen av det norske Forsvaret i perioden 1905-1945. I de senere årene har han vært opptatt av å undersøke oppbyggingen av den militære motstandsbevegelsen i Bergensområdet og av krigshandlingene på Vestlandet. I samarbeid med Statsarkivar Nedrebø og flere andre, er Grieg-Smith med på etableringen av en forskergruppe som skal ta for seg den allierte bombingen av den tyske ubåtbunkeren på Laksevåg.
Hoffmanns forskningsinteresser dekker et bredt felt, men har særlig fokus på transnasjonal migrasjon, innvandringspolitikk, etnisk pluralisme og konflikter, samt fremmedfiendtlige bevegelser i Europa siden 1880 – med hovedfokus på perioden 1880-1920 og 1975-nå. Tematikken omfatter internasjonaliseringsprosesser gjennom bevegelser av mennesker på tvers av nasjonale grenser, men også (naivistiske og nasjonalistiske) motreaksjoner mot internasjonaliserings- og pluraliseringsprosesser, for eksempel i form av antiinnvandrings- diskurser og - politikk.
Okkenhaugs forskning fokuserer på nordiske kvinnelige misjonsorganisasjoner og internasjonale nettverk i perioden 1850-1950. Hun arbeider for tiden med norske diakonisser som var aktive i nødhjelps- og bistandsarbeid i tyrkisk Armenia. Dette prosjektet planlegges utvidet til å inkludere skandinaviske profesjonsutdannede kvinner, transnasjonale nettverk og filantropisk arbeid i Midtøsten.
Har europeere noe til felles utover arven fra antikken, det sivile samfunn – finnes det et felleskap med en økonomisk dimensjon? Schrøter har omfattende forskningsbidrag på nettopp dette spørsmålet. Hans publikasjoner omhandler forholdet mellom stat og økonomi, økonomisk samarbeid (kartell, forholdet mellom kapital og arbeidskraft osv.), europeiske multinasjonale selskaper, teknologisk innovasjon, fordeler og ulemper for små stater i Europa og overføringen av økonomiske verdier (fks. amerikanisering).
Per Kristian Sebaks hovedforskningsfelt er emigrasjon fra Europa til USA før 1920-tallet (hovedsakelig skandinavisk og russisk-jødisk), med spesielt fokus på transportørens (dvs. rederier, jernbaneselskaper, etc.) betydning. Doktorgradsarbeidet hans tar for seg fenomenet transmigrasjon (dvs. utenlandske migranter) gjennom Skandinavia mellom 1890-årene og 1924. Han har også gjort omfattende forskning på jødisk innvandring til Norge (fortrinnsvis Bergen) før annen verdenskrig.
Karina Hestad Skeies forskning fokuserer på norsk misjon, kristendom og lokale religioner i Afrika og på Madagaskar. Lokale og regionale tilpasninger av transnasjonale fenomener som verdens religioner står sentralt i hennes arbeider. Med kompetanse innen både norsk og madagaskisk språk og kultur, understreker Hestad Skeie betydningen av å kontekstualisere lokale sosiokulturelle forhold i sine analyser av norsk misjonærvirksomhet i Madagaskar i det 19. og 20. århundre. Hestad Skeie jobber for tiden med kjønn spiritualitet og lederskap i luthersk kristendom og vekkelsesbevegelser på Madagaskar.
Sist endret: 14.9.2010