Teknologi og produksjon

Prosjektleder Ingvild Øye

Teknologi er et sentralt element både i sosial som økonomisk sammenheng – hvordan teknologi og teknologisk kompetanse blir utviklet, men også blir overført i rom og over tid – eller avvist. Prosjektet Teknologi og produksjon favner om ulike former for produksjon og teknologi og samspillet mellom ressurser og ulike former for entreprenørskap og arbeidsprosesser.  

Av de tre paraplyprosjektene i AHKRs forskergruppe for middelalderstudier, Topografier og nettverk, har dette prosjektet en arkeologisk innretning. Det knytter an til forskjellige former for produksjon i rurale og urbane kontekster i vikingtid og middelalder – en periode preget av teknologisk innovasjoner på mange felt, blant annet jordbruk, jernutvinning, bergverksdrift, båtbygging i rurale sammenhenger, og ikke minst gjennom spesialisering innen nye og mer differensierte byhåndverk – ulike former for matproduksjon, tekstilhåndverk, tilvirking av våpen og annet.  Som konkrete levninger av arbeidsprosesser, i form av redskaper og produkter i forskjellige fysiske og sosioøkonomiske landskap kan de gi direkte informasjon om det teknologiske grunnlaget og om produksjonsstedene, men også den videre distribusjonen – både de involverte topografier og nettverk.  

Et overordnet mål er å se teknologi, produksjon og arbeidsmiljø i videre sosiale og økonomiske kontekster i ulike typer landskap og tidssammenhenger. Teoretiske perspektiver og metodeutvikling inngår som viktige komponenter.

Urbane topografiar

Prosjektleiar Geir Atle Ersland

Bydanning er ei særmerkt utvikling Europa i mellomalderen, både innanfor grensene til det tidlegare romarriket, der byane hadde spela ei avgjerande rolle for styreforma i antikken, og i område lenger nord der bylivet først blei introdusert i karolingisk tid og hundreåra etter. Prosjektet urban topografi vil fokusera på tre hovudtema ved urbaniseringa i Nordeuropa i tidsrommet mellom gjennombrotet for bydanning i Skandinavia på 1000-talet og den nye bydanningsbølgja i første del av 1600-talet.

Det første temaet vil ta opp korleis formelle og uformelle sider ved bylivet er spegla av ved utforminga av det bygde byrommet, og korleis dette er bevart i dagens bylandskap. Samspelet mellom verdsleg og kyrkjeleg makt vil vera eit hovudfokus.

Det andre temaet skal fokusera på dei første historieverka for framståande europeiske byar. Desse blei skrivne i overgangen mellom seinmellomalder og tidleg moderne tid, og plasserer seg mellom den seinmellomalderske krønika og moderne nasjonal historieskriving. Det er likevel gjort lite for handsama denne sjangeren som ei eiga form for historieskriving.

Det tredje temaet konsentrer seg om utviklinga av administrasjon, byråkrati og arkivpraksis. Eit relevant døme er dei hanseatiske kontora i London, Brügge og Bergen, som fekk sine eigne administrasjons- og rettsbygningar på 1400-talet, og der arkiva er delvis bevarte.

Offentleg debatt og private/offentlege topografiar

Prosjektleiar Leidulf Melve

Offentleg debatt i mellomalderen var lenge sett på som ikkje-eksisterande – ifølgje Jürgen Habermas – dysfunksjonell, apolitisk og oppteken med “representasjon”. Føydale strukturar, knytt saman som desse var med hierarki, ritual og representasjon av status – og ikkje argument – gjorde debatt til ei meiningslaus øving. Sjølv om nyare forsking, særleg dei to siste tiåra, har gjort mykje for å avvise Habermas’ syn på den «representative» ålmenta, står mykje att før ei heilskapleg forståing av fenomenet er mogeleg.

Dette prosjektet har, i ljos av eit slikt utgangspunkt, som mål å granske mangfaldet av offentleg debatt og i denne samanhengen, forholdet mellom offentlege og private topografiar i ulike periodar så vel som geografiske område. Prosjektet er komparativt og periodeoverskridande, og særleg er det viktig å tematisere spørsmålet om brot eller kontinuitet mellom mellomalder og tidleg moderne tid med omsyn til ålmentedanning og offentleg debatt.

Prosjektet har fire tyngdepunkt:

Offentleg debatt i tidleg- og høgmellomalder: Gransking og samanlikning av døme på offentleg debatt frå dei kristologiske konfliktane i karolingartida til baronopprøret som det første dømet på ein sekulær offentleg debatt på 1200-talet.

Munnleg offentleg debatt: Forholdet mellom private og offentlege topografiar og debatt ved representative forsamlingar. Dette inkluderer samanlikning mellom forsamlingar på kontinentet og skandinaviske variantar, og forholdet mellom munnleg- og skriftleg offentleg debatt – der dette er mogeleg å etterrøke.

Offentleg debatt i urbane topografiar i seinmellomalderen: Forma-, funksjonen- så vel som mangfaldet til offentleg debatt i ulike urbane sentra i seinmellomalderen. Kjeldeomfanget gjer det mogeleg å rekonstruere debattar meir i detail, og særleg gjeld dette dei som har å gjere med bystyre og administrasjon.

Historieskriving og offentleg debatt i mellomalderen og tidleg moderne tid: Funksjonen til historieskriving in å forme minnet om offentleg debatt for ettertida, og – i nokre tilfelle – funksjonen til historieskriving som deltakar i pågåande offentleg debatt.