Rettsapparatets mulighet for å få til en mer rettferdig klimapolitikk
Kan domstolene bidra til mer rettferdig klimapolitikk? Foredraget vil presentere ”Osloprinsippene” og gi en oversikt over hvordan domstoler i ulike deler av verden har vært blitt brukt som arena for klimapolitikk .
Hovedinnhold
Den 24 juni år avsa tingretten i Haag en dom som vakte internasjonal oppmerksomhet. Dommen slo fast at den nederlandske regjeringen måtte kutte sine klimagassutslipp med 25 prosent innen 2020 for å beskytte borgerne mot farlige klimaendringer. Det var miljøorganisasjonen Urgenda Foundation som brakte saken. På vegne av 886 nederlandske borgere, anklaget de regjeringen for uaktsomhet fordi de ikke hadde fulgt opp togradersmålet med nødvendige reguleringer for å sikre tilstrekkelige utslippskutt. Argumentasjonen i saken var tuftet på de såkalte ”Osloprinsippene om global klimaforpliktelser” som var vedtatt noen måneder tidligere av en gruppe prominente jurister, blant dem to Nederlandske høyesterettsadvokater. Nederlandske myndigheter har anket dommen og det gjenstår å se hva det endelige utfallet blir, men saken reiser likefult interessante spørsmål om hvilken rolle domstolene kan - og bør - spille i arbeidet for en mer rettferdig klimapolitikk. Foredraget vil presentere ”Osloprinsippene” og gi en oversikt over hvordan domstoler i ulike deler av verden har vært blitt brukt som arena for klimapolitikk . På denne bakgrunnen vil jeg diskutere hvilke praktiske, politiske og normative utfordringer disse rettsakene reiser – men også hvilke muligheter de kan gi i arbeidet for en mer rettferdig klimapolitikk.
