Gå til innhold
English A A A

Fagområde og aktiviteter

Gruppen ledes av professor Erling Johannes Husabø og post doktor Linda Grøning og er sammensatt av personer som enten arbeider med kjerneområder innen fagene strafferett og straffeprosess eller tilgrensende problemstillinger av menneskerettslig, rettshistorisk og/eller allmenn rettsteoretisk karakter. Forskergruppen for strafferett og straffeprosess fungerer som et forum for faglig meningsutveksling og utvikling, og arrangerer ulike seminarer for dette formål. Gruppen tar videre sikte på å være et forum for utvikling av nye forskningsprosjekter innen strafferett og straffeprosess.

Program for forskergruppa

18. januar kl. 12.15-14.00: Diskusjon av dom om overføring fra tvungent psykisk helsevern til anstalt under kriminalomsorgen, HR-2011-1389-A.

  • Innledning v/ førsteamanuensis Ørnulf Øyen

1. februar kl. 12.15-14: Rettspsykiatriske betraktninger om Strl. § 44 - begrepene "psykotisk" og "bevisstløs"

  • Innledning v/ Erik Rønneberg Hauge, spesialist i nevrologi og psykriatri

22. februar kl. 12.15-14: Betydelsen av självförvållat rus vid uppsåtsbedömning enligt norska strl. § 40 – särskilt i ljuset av svenska HD:s avgörande B 2130-11

  • Innledning v/ postdoktor Johan Boucht

21. mars kl. 12.15-14: Straffens formål og straffegjennomføring

  • Innleiing v/ førsteamanuensis Linda Gröning

14. mai kl. 12.15-14: Forholdet mellom straffeprosesslovens og utlendingslovens regler om fengsling og andre tvangsmidler

  • Innleiing v/ postdoktor Annika Suominen og professor Erling Johannes Husabø

11. juni kl. 12.15-14: Medvirkningsansvar for surrogati og andre behandlingsformer som bioteknologiloven forbyr, når behandlingen skjer i et land der dette er tillatt?

  • Innledning v/ lege og jurist Sjur Lehmann

Medlemmer

  • Nyhet
    Dealing with serious threats in society. Street closed after the terror attack on the government building in Olso 22 July 2011.

    Criminal law in contemporary society

    Different research projects seek to contribute to the Norwegian and international discussion on the criminal law and its role in a changing society.

  • Artikkel fra Hubro 3-2011
    BEDRE RUTINER: Bruken av DNA-bevis har blitt profesjonalisert, men fremdeles er det mange fallgruver knyttet til bruk av DNA-bevis i retten

    Feller dom over DNA-beviset

    Hva skjer når DNA-beviset, med sitt «ja» eller «nei» på treffspørsmålet, møter et rettssystem der skjønn avgjør skyld?

  • Artikkel fra Hubro 3/2011
    Det er svært problematisk å bruke enkelttilfelle som grunnlag for generell lovgjeving, meiner Jørn Jacobsen. Likevel skjer det ofte, til dømes med innføringa av terrorlovene som er komne det siste tiåret.

    Moral framfor straff

    Strafferetten er det einaste statlege instrumentet som har som målsetting at det skal gjere vondt. Då er det uheldig at ingen veit kvifor han er som han er.

  • Artikkel frå Hubro 3/2011
    BARNEMISHANDLING: Filmen «Engelen» fra 2009, av Margreth Olin, handlar mellom anna om mishandling av barn.

    Lovverket inn i heimen

    Vald i nære relasjonar er rekna som kriminelt i dag. Kun for nokre generasjonar sidan vart det sett på som husbråk eller ein del av barneoppsedinga. Staten har gripe inn i det som tidlegare var rekna som privat.

  • Nils Klim-prisen 2011
    Jørn Jacobsens forskningsgruppe forsøker å utvikle et mer teoretisk og mer prinsipielt perspektiv på strafferetten enn det som har vært vanlig i Norge.

    Med Kant på loven

    Nils Klim-prisvinner Jørn Jacobsen vender stadig tilbake til filosofen Immanuel Kant i sine arbeider med strafferett.

Nyhetsarkiv