Miljøtoksikologi

Her finn du oss

Besøksadresse:

Rom 325C1/326C1, 3. etasje
Høyteknologisenteret, Bioblokka,
Thormøhlensgate 55, 5008 Bergen

Postadresse:

Postboks 7803, 5020 Bergen

Kart

Føredrag i Miljøtoksikologi

Her kan du finna eit utval av føredrag med felles tema Miljøtoksikologi.

Miljøtoksikologi

Toksikologi er læren om giftige stoffer og hvordan stoffene kan påvirke levende organismer. I miljøtoksikologien er vi spesielt opptatt av hvordan stoffene spres i miljøet og tas opp i næringskjeden, og derigjennom kan påvirke viktige komponenter i økosystemet. Samtidig gir kunnskap om virkemekanismer i noen arter grunnlag for å forstå effekter i beslektete grupper. Dermed kan fisk, f.eks. sebrafisk, være nyttige modellorganismer for å forstå mekanismer som ikke kan studeres i mennesker eller isbjørn.

Les mer her

Videoføredrag

Miljøgiftkonferansen 2012

Dr. Jérôme Ruzzin og Professor Anders Goksøyr frå Miljøtoksikologigruppa deltok på Miljøgiftkonferansen 2012.
Nyhet

Høgt regelmessig inntak av oppdrettlaks som inneheld persistente organiske sambindingar fører til insulinresistens og overvekt hos mus

Jérôme Ruzzin i Miljøtoksikologigruppa har vore prosjektleiar i dette prosjektet kor ein har sett på samanhengen mellom inntak av feit fisk og insulinresistens hos mus. Resultata er publisert i PLoS ONE.
Mastereksamen

The establishment of hybridoma cell lines producing monoclonal antibodies against human and zebrafish steroid and xenobiotic receptor (SXR, NR1I2)

Richard Allan Davies i Miljøtoksikologigruppa har fullført mastergrada i molekylærbiologi med oppgåva "The establishment of hybridoma cell lines producing monoclonal antibodies against human and zebrafish steroid and xenobiotic receptor (SXR, NR1I2)". Torsdag 25. august kl 13.30 har han eksamen på N-terminal (520B1) på Molekylærbiologisk institutt. Føredraget er ope for alle.
Nye masteroppgåver

Nye masteroppgåver i Miljøtoksikologi
Kronikk

Kystverket dekker til problema

Kystverket nyttar dei same gamle argumenta for tildekking av ubåtvraket som sist. Då lyt me gjenta dei same gamle motargumenta: Kystverket overvurderer risikomomenta ved heving, og samstundes ignorerer dei viktige faremoment ved tildekking.