Kjartan Fløgstad: Etter 'Etter i saumane' – åndsmenneskene og demokratiet
I sin siste essaysamling går Kjartan Fløgstad i rette med en liberal offensiv som forsøker «å gi organisering nedanfrå skulda for alle katastrofane i det 20. hundreåret»
Hovedinnhold
Det var ikke pøbelen som brakte nazistene til makten, skriver han i Etter i saumane, men elitene – i næringsliv som i kunst og vitenskap – og i etterkrigstid slapp de unna med det. Gjennomgangen av det s. k. åndslivets forhold til høyre-autoritær politikk reiser ubehagelige spørsmål ved vedtatte sannheter om verdien av vitenskap og høyere dannelse, og dermed ved selvforståelsen til en institusjon som vår. Slike spørsmål har Fløgstad tidligere behandlet i romanene Grense Jacobselv (2009), Nordaustpassasjen (2012) og Magdalenafjorden (2014). Da kritikken i Etter i saumane (2016) fikk en mer direkte form, utløste det en rad med hissige debatter. Når forfatteren gjester Forum for vitenskap og demokrati, er det for å presentere boken i lys av noen av disse debattene – og med tanke på aktuelle tilfeller av klasseforakt og mistro til demokratiske beslutninger (– jf. debatten om Brexit i Storbritannia).
Møteleder: Anders Johansen
