Aktiviteter

Fredag 14.6.13, rom 114 Sydnesplassen 12/13. Åpent for alle.

Call for Papers!

"Wittgenstein and the Creativity of Language"

WAB gjesteforsker Jakub Mácha og tidligere WAB gjest Sebastain Greve arrangerer en workshop 14. juni: "Wittgenstein and the Creativity of Language". Innleveringsfristen er mandag 20. mai. Melding om bidraget er (ikke)antatt kommer senest 1. juni. Bidrag sendes via e-post til enten macha[at]mail.muni.cz eller s.greve[at]bbk.ac.uk. Konferansen er gratis og åpent for alle.

__________________________________________________________________________________

Torsdag 25.4.13 kl. 10.15-12.15, rom 130, Sydnesplassen 12/13. Åpent for alle interesserte!

Christian Erbacher, "Wittgenstein's Heirs: R. Rhees, G.H. von Wright and G.E.M. Anscombe as Students, Colleagues and Friends of Ludwig Wittgenstein"

Erbacher, post.doc. ved instituttet, meddeler foreløbige resultater fra hans NFR FRIPRO-støttede forskningsprosjekt "Shaping a Domain of Knowledge by Editorial Processing: The Case of Editing Wittgenstein's Work".

Abstract

"Scholars approach Wittgenstein's Nachlass from several angles such as philosophy, philology, text-encoding or digital humanities. Largely unexplored remains the fascinating human story in the editorial history of the Wittgenstein papers. The three philosophers Rush Rhees, Georg Henrik von Wright and Elizabeth Anscombe devoted a significant part of their lifetime to fulfil Wittgenstein's wish to publish from his writings what they thought fit. Their reasons and motives for deciding what and how to edit and the significance they attached to their editions show what philosophical inheritance may mean in a full sense of the word.

As a first chapter of such an intellectual biography of Wittgenstein's Nachlass, I want to sketch the relationships between Wittgenstein and his later literary executors, beginning with the time when they had been students of Wittgenstein until they became colleagues and friends. It is important to study these personal relationships since they put us in touch with the soil from which the editions grew: we may understand better why Wittgenstein bequeathed Rhees, Wright and Anscombe with the task of publishing his writings and we may understand better why they, as heirs, acted as they did in fulfilling their given duty.

The paper presents work in progress."

__________________________________________________________________________________

Volt og Wittgensteinarkivet presenterer:
 
Erick Beltrán & Bernardo Ortiz
 
Game Piece
- Conference and Examples
 
Mandag 8. april 2013 kl. 17.00
Sydnesplassen 12 /13, rom 210

Wittgensteins teori om språkspill ble konstruert av en samling eksempler: byggherren og assistenten hans, skredderen som måler opp en dress, et par hypotetiske stammer som snakker merkelige språk, umuligheten ved en grønnlig rødfarge, og så videre. Tenk om noen så bestemmer seg for å bruke disse eksemplene som et verktøy. Som en måte å lese andre ting på. «Avgjørende for undersøkelsen vår er snarere at vi ikke ønsker at den skal lære oss noe nytt. Vi vil forstå noe som allerede ligger åpenbart fremfor oss. For det er det vi i en eller annen forstand ikke later til å skjønne.» (§89, Filosofiske undersøkelser).
 
De spiller et spill og snakker. De spiller et spill og snakker offentlig. Hvis noen ser dem, tror de kanskje at de er på en konferanse. De tar ting ut av en boks og snakker om bilder, om linjer. De snakker om toksoplasmose hos rotter. Små historier leses høyt, og når man leser de sammen gjenspeiler de verdenen i en bok fylt med eksempler. Kanskje bruker de eksemplene fra boken som et verktøy, som en slags protese – boksen fungerer som en slik gjenstand – som får dem til å forandre tone eller trykk, og ved å gjøre dette forstår noen noe. Boksen legges igjen på arkivet der den kan brukes til å spille stykket, med variasjoner.
 
I de siste tre årene har Erick Beltrán og Bernardo Ortiz stadig snakket om det som, uten at de var klar over det, førte frem til denne ideen. Mens de snakket ble to prosjekter til i mellomtiden. Det første var Editorial Project til den sjuende Mercosul-biennalen (Porto Alegre, Brasil 2009) og det andre var The Congress til den ellevte Lyon-biennalen (Lyon, Frankrike 2011). Begge prosjektene tok for seg bilder – og reproduksjon og spredning av dem – på ulike måter.
 
Erick Beltrán (Mexico City, 1974) analyserer og reflekterer over diskursive konstruksjoner og nonlineære kunnskapsformater. Han arbeider med ulike format, som bøker, installasjoner og performance-foredrag. Gjennom disse mediene eksperimenterer han med koblingen mellom offentlig kunst og ulike grafiske språk. Arkiv, museum og bibliotek er verktøy og en naturlig del av denne undersøkelsesprosessen. Hans nyere kunstprosjekter har blitt stilt ut på blant annet Parque Cultural Valparaiso (Chile), MACBA (Barcelona), Qalandia International (Palestina) Taipei Biennial 2012 (Taipei), CCA Wattis Institute for Contemporary Arts (San Francisco), The Tropenmuseum (Amsterdam) og Manifesta 8 (Murcia).
 
Bernardo Ortiz (Bogotá, 1972) lager tegninger og skriver. Hans nåværende arbeid handler om ideen om siden som «et sted der språk og bilde er i konstant konflikt» (sic). Arbeidet hans tar for seg forestillinger om ugjennomskinnelighet, gjennomsiktighet, udefinerbarhet og oppriktighet, noen ganger på en bokstavelig måte, andre ganger metaforisk, og ved hjelp av verktøy som nesten alltid er anakronistiske. Han har en Bachelor of Fine Arts fra Universidad de los Andes i Bogotá og en mastergrad i filosofi fra Universidad del Valle i Cali. Blant hans siste utstillinger er São Paulo-biennalen 2012 og Lyon-biennalen 2011.
 
Prosjektet er et samarbeid med Volt og Wittgensteinarkivet og er støttet av Norsk kulturråd og Bergen kommune –Internasjonal kunst- og kulturutveksling.
 
http://wab.uib.no/
http://www.gallerivolt.no