Hjem

Institutt for filosofi og førstesemesterstudier

Strategiplan

Strategiplan for perioden 2016 - 2022

Presentasjon av Institutt for filosofi og førstesemesterstudier sin strategi for 2016 - 2022.

VISJON

Filosofi som møter globale samfunnsutfordringer

Institutt for filosofi og førstesemesterstudier er i internasjonal sammenheng et stort filosofisk institutt. Vi har ansvar for undervisning i filosofi på alle nivå, og for Examen philosophicum undervisning ved alle fakulteter. Instituttet har 25 forsker/undervisningsstillinger samt 14 lektorstillinger. Instituttet har for tiden 11 aktive ph.d.-studenter. Vi er også ansvarlig for det interdisiplinære retorikkprogrammet. Instituttet har særlig styrke i etikk og politisk filosofi, språkfilosofi, matematikkens filosofi, filosofi og tekst-teknologi, og Wittgensteins filosofi. De fleste ved instituttet arbeider med problemstillinger som omfatter samarbeid med andre disipliner, som kognitiv vitenskap, medisin og miljøstudier.

MÅLSETTING

  • Tilby undervisning i filosofi på høyt internasjonalt nivå
  • Tilby undervisning i filosofi med relevans for studenter ved andre fag
  • Tilby undervisning på Examen philosophicum av høy kvalitet, med et innhold som har relevans for studentenes øvrige fag
  • Publisere grunnforskning i anerkjente, internasjonale fagtidsskrifter
  • Publisere filosofiforskning med global relevans
  • Tilby etterutdanning og bidra til den offentlige debatt.

Forskning

Vi har som mål å bli et ledende forskningsmiljø i samfunnsrelevant filosofi. Dette vil vi oppnå ved å:

  • Legge forholdene til rette slik at den enkelte ansatte kan få utvikle sine egne forskningsinteresser best mulig. Målsettingen om at alle ansatte med doktorgrad ved FoF skal ha normalvilkår i sine stillinger opprettholdes.
  • Innføre incentiver til publisering i gode internasjonale tidsskrifter og forlag, ved prioritering i valg av undervisning, økt personlig annuum og prioritering ved internsøknader om forskningsmidler.
  • Opprettholde kompetansen innenfor våre veletablerte forskningsmiljøer
  • Stimulere til etablering og videreføring av tverrfaglig og tverrfakultær forskning innenfor spesifikk områder
  • Øke kvaliteten på ph.d.-utdannelsen.

 

Prioriterte oppgaver innenfor FoFs forskningsområder
 

Logikk, vitenskaps-, og sinnsfilosofi

Instituttets ekspertise i logikk, vitenskaps- og sinnsfilosofi har blitt betydelig styrket gjennom ansettelser de siste årene.  Forskningsområdet er allerede knyttet til UiBs voksende miljø for kognitiv vitenskap, gjennom et tverrfakultært forskningsnettverk og studieprogram. Forskning på argumentasjonsteori, og især juridisk bevisteori, knytter også området til juridisk fakultet. Instituttet har en årlig internasjonal konferanse i vitenskapsfilosofi, og har organisert en rekke mindre workshops. Tim Bayne er Professor II med spesialisering i sinnsfilosofi. Forskningsområdet har allerede et FRIHUMSAM-prosjekt i årene 2016-2020 som involverer ytterligere to forskningsstillinger i logikkens filosofi. Instituttet har nylig tilsatt en toppforsker i vitenskapsfilosofi med finansiering i fem år fra UiBs toppforskprogram.

I perioden 2016-2022 skal forskningsområdet styrkes:

  • Ved å øke antallet publikasjoner i topprangerte tidsskrifter og forlag.
  • Ved å skaffe nasjonal og europeisk finansiering til større prosjekter og konferanser.
  • Ved å inngå medlemskap i et europeisk ph.d.-nettverk som skal bidra til å gi våre stipendiater internasjonal erfaring.
  • Ved å etablere langsiktige partnerskap med ledende forskningsinstitusjoner.
  • Ved å levere samfunnsrelevant forskning og formidle resultatene i kanaler utenfor akademia.
  • Ved hyppigere deltagelse på internasjonale konferanser.

 

Filosofi og tekstteknologi

Gruppen bruker filosofi til å forstå bedre IT og de digitale mediers og ressursers inntog i alle våre livs felt. Den studerer også hvordan digitale verktøy og metoder kan brukes best mulig til formidling og forskning innenfor filosofien. Et tredje hovedspørsmål er hvordan humanistiske fag kan bidra til utvikling av bedre tekstteknologiske teorier, metoder og redskaper. Leder for gruppen er professor Alois Pichler. Forskningen til gruppen er nært knyttet til Wittgensteinarkivet og dets prosjekter og internasjonale nettverk.

I perioden 2016-22 vil gruppen arbeide for å:

  • Opprette undervisningstilbud i «Filosofi og tekstteknologi»
  • Tiltrekke seg minst ett ekstern finansiert forsknings- og/eller utviklingsprosjekt i gruppens område
  • Arrangere minst én større internasjonal konferanse på feltet i Bergen
  • Publisere minst 10 bidrag i gode internasjonale tidsskrifter og forlag
  • Få en PhD-stipendiat med prosjekt i gruppens forskningsområde
  • Samarbeide tett med komplementære miljøer ved UiB, f.eks. (data)lingvistikk og digital kultur ved LLE og UBB, om å integrere seg til et sterkt lokalt nettverk i Digitale Humaniora.

 

Antikkens filosofi

Antikkens filosofi er en sterk og levende forskningsgruppe ved FoF, med aktive medlemmer, et bredt og meget godt kontaktnett og regelmessige seminarer, workshops og symposier. Gruppen har stått for en rekke publikasjoner, og arbeider for tiden blant annet med utgivelsen av internasjonale antologier basert på avholdte konferanser.

Antikkgruppens strategi for perioden 2016-2022 fordeler seg på fire konkrete og tellbare mål.

  • Publisering. Hver av de vitenskapelig FoF-ansatte deltakerne i gruppen publiserer i snitt minst 1 artikkel pr år i et faglig solid forum (fagtidsskrift eller antologi) innen området; gruppen skal også systematisk bidra til at alle medlemmene etter ønske får hjelp henimot publisering.
  • Prosjektmidler. Antikkgruppen utarbeider og oppdaterer prosjektbeskrivelser for søknader og faglig aktivitet, og vil søke midler for å realisere minst 1 prosjekt som innbefatter ph.d. og/eller postdoc.
  • Nettverksbygging. Antikkgruppen skal gjennomføre årlige internasjonale symposier, som et hovedtiltak for opprettholdelsen og videreutviklingen av gruppens kontaktnett og faglige aktualitet.
  • Faglig kontinuitet. For å sikre kontinuitet og kvalitet i arbeidet og opprettholdelse av gruppens identitet og aktivitetsnivå, skal det gjennomføres i snitt minst 5 seminarer og 1 workshop pr år for presentasjon og diskusjon av egne og andres artikler samt antikke originaltekster; den årlige workshopen vies til forberedelse til symposiet.

 

Etikk, politisk filosofi og rettsfilosofi

Instituttet har etter hvert ganske mange ansatte med kompetanse innenfor etikk, politisk filosofi og rettsfilosofi. Det inkluderer både fast vitenskapelig ansatte og midlertidig ansatte stipendiater og postdoktorer. Forskerne arbeider per i dag hovedsakelig med individuelle forskningsprosjekter. Det er et hovedfokus på anvendte problemstillinger innenfor alle de tre hovedområdene, for eksempel fordelingsrettferdighet knyttet til helse, klima og skatt; internasjonal rett; straff; menneskerettigheter, utdanning, velferd, ondskap, og frihet. Forskerne har publisert sine arbeider i nasjonale og internasjonale tidsskrifter, og hos norske og internasjonale forlag. Forskningsområdet har arrangert flere konferanser og workshops de siste årene, og seminarrekken Forum for politisk teori, med foredrag om sentrale etiske, politisk- og rettsfilosofiske problemstillinger. Flere av de ansatte er dessuten aktive i formidling av sin forskning, og administrerer bloggen ”politiskfilosofi.no”.

I perioden 2016-2022 skal forskningsområdet styrkes ved å:

  • Publisere i høyt rangerte tidsskrifter og forlag
  • Etablere nye samarbeidsprosjekter
  • Skaffe ekstern finansering til forskning på ett eller flere av forskningsområdene
  • Styrke samarbeidet med nåværende utenlandske forskningsmiljøer
  • Synliggjøre vår ekspertise, både nasjonalt og internasjonalt
  • Bli ledende på formidling av normativ forskning til offentligheten.

 

Moderne filosofi

Instituttet har betydelig ekspertise innen det mangfoldige forskingsområdet «moderne filosofi», særlig innen fenomenologi/eksistensfilosofi, kritisk teori, retorikk og strukturalisme/poststrukturalisme, samt moderne filosofihistorie. Området omfatter gruppen «Subjektivering og senmodernitet», og forskere knyttet til gruppene «Litteratur og radikal filosofi» (LLE) og «Intellektuell historie» (IF) og til SKOK og SVT. Forskingen er knyttet til nettverk nasjonalt (KHiO, Høgskulen i Volda, UiT) i Europa (Norden, Frankrike, Italia), og internasjonalt (Brasil) med samarbeid om konferanser, workshops og publikasjoner. Samarbeid med ulike fagmiljø og interessentgrupper utenfor akademia (f eks skoleverket, forvaltning og organisasjoner) er også viktig.

I perioden 2016-2022 skal forskningsaktiviteten i området «Moderne filosofi» styrkes og videreutvikles gjennom å:

  • Styrke publikasjons- og formidlingsaktiviteten i relevante former og fora
  • Videreutvikle nettverkssamarbeid, også om forskerutdanning (cotutelle)
  • Utvikle og søke om midler til fler- og tverrfaglige forskingsprosjekter, inkl ph.d. og postdoc-stipender
  • Videreføre arbeidet med faglig involvering av alumni
  • Vektlegge Erasmus lærerutveksling
     

Wittgensteinforskning 

Instituttets lange tradisjon med Wittgensteinforskning skal fortsette i perioden 2016-2022. Målet er å drive og publisere forskning som på forskjellige måter er relatert til Wittgensteins filosofi. I dag er det vitenskapelig ansatte ved FoF som forsker og publiserer på Wittgensteins tekster og på forholdet mellom Wittgensteins filosofi og matematikk, estetikk, samfunnsvitenskapene, og etikk. Disser forskerne er aktive deltakere i nettverks- og samarbeidsprosjekter hvor det viktigste i dag er Det Nordiske Wittgensteinselskapet (NWS) 2008 - present. NWS har et eget Open Access tidsskrift Nordic Wittgenstein Review, hvor medlemmer av miljøet i Bergen sitter ved redaksjonsbordet eller er fungerer som referees. Instituttet har vært år hatt og vil også i de kommende år få besøk av internasjonale Wittgensteinforskere. Wittgensteinmiljøet i Bergen har også fått finansiering for og organisert flere internasjonale konferanser de siste årene noe de også vil gjøre i kommende periode.                                                                                                                

I perioden 2016-2022 skal forskningsaktiviteten i området «Wittgensteinforskning» styrkes og videreutvikles gjennom å:

  • Forbedre undervisningstilbudet i «Wittgensteinstudier»
  • Opprettholde og utvide sitt internasjonale kontaktnett
  • Tiltrekke seg minst ett ekstern finansiert forskningsprosjekt
  • Arrangere minst én større internasjonal konferanse på feltet i Bergen
  • Publisere i gode internasjonale tidsskrifter og forlag
  • Styrke formidlingsaktiviteten i relevante former og fora.

Ph.d -utdannelse

Kvaliteteten på FoFs ph.d.-utdanning må bedres for å sikre at den ligger på et internasjonalt godt nivå. Dette er helt avgjørende for at FoF skal bli attraktivt for gode ph.d.-søkere og for at våre kandidater kan få egnete stillinger etter fullført ph.d.-grad. Vi vil legge vekt på følgende:

  • Oppfølging med årlige statusmøter
  • Mentorordning ved gjennomføring av pliktarbeidsdelen
  • Integrere masterstudiet bedre som en forberedelse til Phd utdannelsen
  • Bedre koordinering og integrering av utenlandsopphold i PhD utdannelsen.

Undervisning på fagstudiet

FoF vil legge vekt på å styrke Mastergradstudiet ved å synliggjøre relevansen av filosofi for jobber i forvaltningen, frivillige og internasjonale organisasjoner og næringsliv. FoF vil gjøre det lettere for personer med annen fagbakgrunn enn filosofi å søke opptak til masterstudiet i filosofi. Samtidig vil instituttet styrke det fagfilosofiske nivået på mastergradsemnene slik at de i sterkere grad enn i dag forbereder personer til en videre forskerkarriere i filosofi.

Spesifikt vil vi gjøre følgende:

Bedre rekruttering og gjennomføring

Instituttet skal:

  • Tydeliggjøre ansvarsområder for sosiale medier og andre kanaler som kan nå ut til potensielle studenter
  • Fortsette engasjementet på Åpen Dag
  • Videreføre mentorordningen
  • Legge til rette for sosial kontakt mellom studenter og ansatte, blant annet gjennom aktiv støtte til Fagutvalget
  • Samle inn informasjon om alumni for å kartlegge karrieremuligheter
  • Forbedre frekvens og oppfølging av emneevalueringene

 

Øke kvaliteten på Bachelorstudiet

Instituttets emneportefølje skal gjøre det mulig for våre studenter å komme inn på sterke utenlandske programmer, og attraktivt for utenlandske studenter å søke på våre programmer.

Instituttet skal derfor:

  • Tilby flere emner i filosofiens kjerneområder på 200-nivå. Det skal etableres en syklus med undervisning annethvert år slik at de blir tilgjengelige for instituttets bachelorstudenter i løpet av et studieløp på tre år
  • Fase ut undervisning som dekker emnekoder på 100-, 200- og 300-nivå samtidig
  • Tilby flere emner på engelsk
  • Ta i bruk flere digitale aktiviteter og vurderingsformer, herunder «student peer review», som kan motivere og inspirere under hele studieløpet
  • Styrke studentenes skriveferdigheter ved å øke antall skriveoppgaver, øke emner med mappeevaluering med flere skriftlige oppgaver fordelt over hele semesteretInnføre hyppigere tilbakemelding på oppgaver, i form av oppgaveveiledning eller tilbakemelding fra andre studenter på seminar
  • Stimulere til økt bruk av utvekslingsavtaler
  • Øke undervisning med flere faglærere på samme kurs.

 

Styrke Masterstudiet

Instituttets masterprogram skal rekruttere flere og sterkere søkere, både fra Norge og utlandet. Masterprogrammet skal lære studentene å evaluere og bidra til filosofisk forskning, samt forberede studentene på å konkurrere om doktorgradsstipender i Norge og utlandet. Innholdet i programmet skal ikke være utelukkende rettet mot avhandlingstemaet, men gi en bred bakgrunn for videre studier og forskning.

  • Instituttet skal tilby flere rene 300-nivå emner. Det skal utvikles nye fordypningsemner på 300-nivå som reflekterer instituttets ekspertis.
  • Instituttet skal utvikle masterprogrammet til å omfatte to obligatoriske 300-emner med faglig innhold på forskningsnivå: ett i praktisk filosofi (høst) og ett i teoretisk filosofi (vår).
  • Ansatte i Professor 2-stillinger og gjesteforelesere skal i større grad involveres i masterundervisningen.
  • Instituttet skal sørge for økt faglig og sosial kontakt mellom masterstudenter og PhD-stipendiater.
  • Instituttet skal være pådriver for flere tverrfaglige emner i retorikk.

I tillegg vil FoF opprettholde og styrke undervisningstilbudet for studenter ved andre fakulteter innen miljø-etikk, sinnsfilosofi, praktisk argumentasjon/retorikk og politisk filosofi. Vi vil styrke tilbudet og nivået på mastergrad undervisningen, og øke rekrutteringen av studenter med annen relevant spesialisering enn filosofi til dette studiet. Instituttet vil også vurdere å opprette nye undervisningstilbud.

 

Etablering av nye undervisningstilbud

Undervisningstilbud i filosofi, statsvitenskap, økonomi

Den langsiktige målsetting bør være å få innført et PPE (Philosophy, Politics and Economics) -studium ved UiB, og FoF vil arbeide for å legge forholdene til rette for dette. Som et steg i denne prosessen vil FoF innføre et studieløp for en mastergrad i filosofi med vekt på Philosophy and Public Policy.
 

Internasjonalt mastertilbud/mastertilbud for studenter med annen fagbakgrunn enn filosofi

Et studieløp med vekt på Philosophy and Public Policy vil være attraktivt for internasjonale studenter, både med kvotefinansiering og med egenfinansiering. Vi vil derfor legge forholdene til rette slik at vi kan ta opp flere studenter på vårt masterprogram med denne spesialisering. Det må innføres en strømlinjeformet prosess for opptak til denne type interdisiplinære program.

Examen philosophicum

I internasjonal sammenheng har Universitetet i Bergen et stort filosofisk fagmiljø. Grunnen er stillingsressurser og undervisning knyttet til examen philosophicum, som representerer ca. 2/3 av FoFs aktivitet. I tillegg utgjør også andre enn filosofistudenter en betydelig del av studiepoengproduksjonen ved fagstudiet. Hovedaktiviteten ved FoF er derfor knyttet til undervisning for studenter som ikke er tatt opp i bachelor- eller masterprogrammet i filosofi.

Examen philosophicum er allment, tverrfaglig og fakultetsinnrettet. Det er allment i kraft av at samtlige studenter tar det og at det er overlappende likheter mellom ex.phil.-undervisningen på de ulike fakultetene. Det er tverrfaglig ved at eget fag settes inn i en større faglig sammenheng, og det er fag/fakultetsinnrettet ved at det tas utgangspunkt i et enkelt fag/fakultets ståsted.

FoF skal være i front når det gjelder å utvikle examen philosophicum faglig og pedagogisk. I kraft av å være et fag samtlige studenter ved universitetet tar, er det et mål at examen philosophicum skal bidra til et felles grunnlag og vokabular for studenter og forskere innen de ulike fagdisiplinene, noe som igjen kan fremme dialog mellom ulike fagtradisjoner og tverrfaglig samarbeid. Examen philosophicum skal presentere filosofiske perspektiver – som for eksempel erkjennelsesteoretiske, vitenskapsfilosofiske, språkfilosofiske og moralfilosofiske – som kan sette studenten i stand til å identifisere grunnleggende forutsetninger i eget fag, og å reflektere rundt disse. Examen philosophicum skal også bidra til at studenter utvikler analytiske og kritiske ferdigheter.

I arbeidet fremover mot disse målene legges det vekt på at undervisningen til examen philosophicum:

  • Prøver ut varierte pedagogiske virkemidler innenfor rammen av seminarmodellen, inkludert nye digitale læringsformer
  • Tar sikte på å reflektere de enkelte fakultetenes faglige tyngdepunkt, og gjør ex.phil-kursene enda mer relevante for studentene, bl.a. gjennom å etablere kontakt med fagpersoner rundt om på de respektive fakultetene
  • Bruker profilerte og motiverende fagpersoner som med-undervisere, og setter av forelesningstimer til aktuelle debatter
  • Styrker arbeidet i undervisningslagene som et bidrag til å heve kvaliteten i undervisningen og til å utvikle de ulike fakultetsvariantene videre
  • Knyttes sterkere til pågående tverrfakultær forskning ved instituttet.

HMS

Instituttets sosial miljø skal være inkluderende og profesjonelt. Studenter og alumni skal ønskes velkommen til et faglig fellesskap. Et godt miljø skal bidra til faglig samarbeid mellom medarbeidere.

For å oppnå dette skal:

  • Arrangementer i instituttets regi være åpne og vidt annonserte
  • De ansatte ha et særlig ansvar for å sørge for at studenter og besøkende føler seg velkommen på instituttets arrangementer. Studenter og PhD stipendiater skal særskilt oppmuntres til å delta i diskusjoner
  • Det legges til rette for et inkluderende lesesalmiljø for masterstudenter og viderekomne bachelorstudenter
  • Instituttet ha flere regelmessige sosiale arenaer for ansatte og studenter, for eksempel felleslunsjer, fjellturer og uformelle treff etter gjesteforelesninger og instituttseminarer
     

Kontorer og fellesarealer

Instituttet skal ha et kontormiljø som ikke bare er funksjonelt, men som bidrar til ansattes og studenters trivsel.

  • Det skal bli bedre kontorordninger for veiledning på Examen philosophicum.
  • Fellesarealene skal i større grad brukes til sosiale arrangementer som involverer både ansatte og studenter.
  • Kontorer og kontorplasser skal være enkle å tilpasse ulike ansattes behov.
  • Kontormiljøet skal være tilpasset et økende antall midlertidige og besøkende forskere.
  • HMS-avvik skal raskt følges opp, og flere ansatte skal kjenne til rutiner for å varsle om HMS avvik.


Arbeidsmiljøet

Ansatte ved instituttet skal ha varierte oppgaver og forutsigbare arbeidsoppaver.

  • Oppgaver skal fordeles på en måte som gjør at fravær i mindre grad påvirker instituttets drift. All rutineundervisning ved instituttet skal normalt kunne dekkes av minst to faglig ansatte.
  • Instituttet skal i større grad bistå midlertidig ansatte, især doktorgradsstipendiater og postdoktorer, til å identifisere og forfølge karrieremuligheter.