Hjem
Click

Institutt for filosofi og førstesemesterstudier

Filosofien kan brukes i både journalistikk og politikk

Jeg har hatt nytte av filosofien både som forfatter, avisredaktør og nå som politiker, sier statssekretær Knut Olav Åmås. – Filosofi kan lære en å stille gode spørsmål og å argumentere bedre.

Filosofifaget har gitt meg nødvendig allmenndannelse og evne til å tenke kritisk og systematisk.

Hvorfor valgte du å studere filosofi?

Jeg begynte på filosofi i 1989 fordi jeg var interessert i grunnlagstenkning og refleksjon. Og så hadde jeg hørt at det var veldig stor frihet på filosofi grunnfag og mellomfag i Bergen - vi kunne vinkle pensum selv i veldig høy grad, selv på grunnfag, og vi hadde egen veileder helt fra grunnfagsnivå. Jeg hadde Hans Skjervheim. Jeg fordypet meg særlig i eksistensfilosofisk tenkning ut fra Søren Kierkegaard, i totalitarismetenkning ut fra Hannah Arendt, i kombinasjonen vitenskapsfilosofi/politisk filosofi ut fra Karl Popper og etter hvert i Ludwig Wittgensteins språk- og kulturfilosofi. Hovedoppgaven, som var ganske omfattende, var en analyse av hvordan Wittgenstein bruker begrepene "kultur" og "sivilisasjon", og en analyse av sammenhengene mellom filosofisynet og den bredere kulturtenkningen til Wittgenstein. Hva er det egentlig som forklarer den særegne type filosofi han bedriver?

 

Hvilke andre fag/emner har du?

Jeg har grunnfag i administrasjon og organisasjonsvitenskap fra Universitetet i Bergen og grunnfag i idéhistorie fra Universitetet i Oslo.

 

Har du annen utdannelse enn filosofi også?

Jeg har en fri doktorgrad, en dr. philos.-grad, i medievitenskap. Det var Jostein Gripsrud og andre på Institutt for informasjons- og medievitenskap som ønsket at jeg skulle levere min 750 sider tykke biografi om Olav H. Hauge som doktoravhandling der. Alternativet mitt var å levere den på idéhistorie i Oslo. Jeg kunne selvsagt like gjerne gjort det, og idéhistorie er et fag som ligger mitt hjerte spesielt nær. Men det ble medievitenskap i Bergen, ikke minst fordi boken er en analyse av hele den litterære institusjon som omga Hauge som forfatter, og en analyse av kritikken av bøkene hans i offentligheten. Dessuten forsøker jeg i et eget kapittel å skrive frem et slags program for biografien som kunnskapssjanger, som humanistisk forskning.

 

Hvor jobber du nå og hvordan har veien fra avsluttet grad til nåværende jobb vært?

Jeg arbeider siden oktober 2013 som statssekretær i Kulturdepartementet. Jeg representerer Høyre og er utnevnt av Kongen i statsråd. Jeg arbeidet en god del som journalist både før og under studiene, ikke minst i Bergens Tidende, og var redaksjonssekretær i Universitetet i Bergens forskningsmagasin i flere år. Min første jobb etter hovedfag var som forlagsredaktør i Universitetsforlaget. Der var jeg ansvarlig for filosofi, idéhistorie, litteratur og språk. Deretter ble jeg redaktør i tidsskriftet Samtiden. Jeg har også vært innom flere andre aviser, som Dagbladet, Dagens Næringsliv, Morgenbladet og Dag og Tid. De siste åtte-ni år har jeg vært tilknyttet Aftenposten, først som halvtidskommentator, deretter som debatt- og kronikkredaktør, så som kultur- og debattredaktør, og sist som kultur-, debatt- og forskningsredaktør. Samtidig var jeg også avdelingsleder med budsjettansvar og personalansvar for 30 mennesker.

 

Kan du si litt om arbeidsoppgavene dine i nåværende jobb?

Sammen med kulturministeren og politisk rådgiver utgjør jeg politisk ledelse i Kulturdepartementet. Jeg er nr. 2 i departementet og er statsrådens stedfortreder og nestkommanderende. Dagene består i politiske diskusjoner med statsråden og politisk rådgiver, møter med toppledelsen i Kulturdepartementet, samtaler med andre statsråder og statssekretærer i regjeringsapparatet, samtaler med Høyres og Fremskrittspartiets stortingsrepresentanter, møter med organisasjoner, institusjoner og personer fra hele Norge, reiser rundt omkring i landet, taler, foredrag og debatter - og å representere departementet i mediene. Kulturdepartementet arbeider med kunst og kultur, mediesektoren, kirke, religion og livssyn, idrett, frivillig sektor og spillpolitikk. Kulturdepartementet har ca. 155 ansatte. Som rikspolitiker har jeg et veldig godt støtteapparat - alt ligger godt til rette for å konsentrere seg om å arbeide med ny politikk på vegne av regjeringen.

 

På hvilken måte har du hatt nytte av det du lærte gjennom filosofistudiene i jobbsammenheng?

Filosofifaget har gitt meg nødvendig allmenndannelse og evne til å tenke kritisk og systematisk. Således har faget gitt meg en ballast som også er til nytte i livet ellers.

 

Har du noen råd til de som vurderer å studere eller studerer filosofi nå?

Jobb ved siden av studiene hvis du har sjansen til å arbeide med noe kompetansebyggende - og ta gjerne tillitsverv.

 

Vil du anbefale andre (særlig dagens unge) å studere filosofi, og evt. hvorfor/hvorfor ikke?

Ja, det er et fint fag. Hvis du er mer interessert i den historiske dimensjonen enn den systematiske, er idéhistorie et godt alternativ.