Forskningsgrupper ved FoF
Etter reetablering av forskningsgrupper våren 2011 har FoF 10 forskningsgrupper:
- Forskningsgruppe for Analytisk filosofi
- Forskningsgruppe for Antikkens filosofi
- Forskningsgruppe for Fenomenologi og eksistensfilosofi
- Forskningsgruppe for Filosofi og retorikk
- Forskningsgruppe for Filosofi, språk og kunst
- Forskningsgruppe for Liberalisme
- Forskningsgruppe for Miljøfilosofi
- Forskningsgruppe for Sosialfilosofi og politisk teori
- Forskningsgruppe for Subjektivering og senmodernitet
- Forskningsgruppe for Wittgensteinrelaterte studier (Wfg)
NB!! Mange av forskningsgruppene er nyopprettet og derfor er nettsidene deres mangelfulle med informasjon.
-
Forskningsgruppe for Analytisk filosofi
Gruppens mål er å være et samlingsforum for stipendiater, hjelpelærere og vitenskapelig ansatte ved instituttet som har en bakgrunn i analytisk filosofi. Møtene våre er primært ment å være et forum hvor de enkelte medlemmene, eventuelt flere innenfor samme spesialiseringsfelt, kan fremlegge papers eller prosjekter. Bildet er av Bertrand Russell.
-
Forskningsgruppe for Antikkens filosofi
Gruppens mål er å fremme forskning innen antikkens filosofi. Antikkgruppen ønsker å knytte til seg masterstudenter, ph.d-kandidater, exphil-lærere og vitenskapelig ansatte som vil arbeide med tidsrommet fra Thales til Augustin. Gruppen som sådan har ingen spesielle preferanser når det gjelder filosofisk tilnærmingsmåte. Foto: Plato - Complete works and the Head of Socrates
-
Forskningsgruppe for Fenomenologi og eksistensfilosofi
Gruppens mål er å være et aktivt forum for å utvikle og fremme fenomenologiske perspektiver på saker og problemfelter som med grunnlag i livsverden og menneskelig eksistens står frem som interessante filosofiske problemer. Gruppen søker å knytte filosofien til det konkrete livet, og på denne måten bidra til at fenomenologien og eksistensfilosofien styrker sin plass innen instituttets samlede virksomhet. Bildet er av E. Husserl.
-
Forskningsgruppe for Filosofi og retorikk
Tilhøvet mellom – og konflikten mellom – filosofi og retorikk er eit gamalt og vedvarande aktuelt emne, som kan sporast attende til klassisk tid og oppkomsten av både filosofi og retorikk som eigne vitensfelt. Gjennom tidene har det endra både form og intensitet, men er vorte eit sentralt tema i moderne filosofi og i teoriutviklinga i nærskylde fag som idéhistorie, litteraturvitskap og historie. Frå Platon og Isokrates til Derrida og Skjervheim kan ein tala om ”filosofiens retorikk og retorikkens filosofi” som eit overordna problemfelt med ulike forgreiningar. Forskargruppen vil fremja studiar, forsking og undervisning i skjæringsfeltet mellom filosofi og retorikk, breitt forstått som tilhøvet mellom tenking og framstillingsform, kunnskapsformer og skrivemåtar i filosofiske og retoriske tradisjonar.
-
Forskningsgruppe for Filosofi, språk og kunst
Hvordan viser forskningsresultater seg i filosofien og i kunsten? Kan en aktivitet i seg selv være et resultat? Hva er forholdet mellom vitenskapelig forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid? Handler det om å forske i kunsten, på kunsten eller gjennom kunsten? Slike spørsmål danner utgangspunktet for «Forskningsgruppen for filosofi, språk og kunst». Gruppens mål er å fremme studier og forskning på relasjonen mellom filosofi, språk og kunst. Gruppen åpner for å betrakte denne relasjonen gjennom den teoretiske kunstfilosofien, men ønsker ikke minst å sette fokus på hvordan kunstnerisk utviklingsarbeid kan forstås som en filosofisk tenkemåte og videre hvordan samhandlingen mellom filosofi, språk og kunst kan åpne for nye perspektiver på forskning.
-
Forskningsgruppe for Liberalisme
Forskningsgruppen ønsker å drive med forskning knyttet til liberalisme og den liberale tradisjonen innenfor politisk filosofi. Gruppen ønsker å være et møtested for ansatte og studenter på alle nivåer, og vil holde regelmessige seminarer for å diskutere arbeider og pågående forskning. Gruppen vil primært arbeide filosofisk, men det er en målsetting å være tverrfaglig orientert mot andre fag og tradisjoner innenfor historie, religionsvitenskap, sosiologi og statsvitenskap. Gruppen vil arbeide for å opprette et bredt nettverk av samarbeidspartnere i inn- og utland, og det er en målsetting å søke finansiering til forskningsprosjekter og konferanser.
-
Forskningsgruppe for Miljøfilosofi
Forskergruppens overordnete problemfelt er utfordringene vi som samfunn og enkeltmennesker står overfor i møte med miljøproblemene. Vi jobber både med deskriptive og normative spørsmål. Miljøproblemenes store alvor og kompleksitet trenger filosofisk analyse, men også en diskusjon av normative spørsmål og forslag til handlingsalternativer for enkeltmennesker og samfunn. Bildet er av Arne Næss.
-
Forskningsgruppe for Sosialfilosofi og politisk teori
Gruppens mål er å fremme studier og forskning innen sosialfilosofi og politisk teori, som oppfattes både som et emneområde (samfunnsteori, politisk filosofi osv), som et perspektiv (der filosofien studeres med henblikk på dens sosiale og politiske aspekter) og som en virksomhet (filosofisk dialog med andre samfunnsfelt).
-
Forskningsgruppe for Subjektivering og senmodernitet
Gruppen er ikke knyttet til en bestemt filosofisk retning. Formålet er å utvikle forskningsprosjekter som diskuterer vilkår for subjektivering (subjektdannelse) knyttet til forandringer i kulturen (senmodernitet). Det vil dels dreie seg om forandringer i media (visuell kultur, språkteknologier, internett), dels om forandringer i styringsformer knyttet til økonomiske og biologiske modeller (biopolitikk, ny-liberalisme): ”Kyborgen”, ”Kyperspace”, ”human capital”, ”den gen-modifiserte kroppen” utgjør her konturer i en horisont som det er viktig å få nærmere grep om. Vår hypotese er at vi har å gjøre med endringer i virkelighet og virkelighetsbilde som vanskelig lar seg tematisere ut fra tradisjonell filosofi. Vår egen retning vil være antropologisk – både ved å ta opp spesifikke former for subjektivering og ved å ta opp problemstillinger mht. menneskets grenser eller natur (filosofisk antropologi). Filosofisk vil dette bety at vi må utvikle begreper som bryter med epistemologiens og ontologiens dominans.
-
Forskningsgruppen for Wittgensteinrelaterte studier
Gruppens mål er å samle forskning som på forskjellige måter er relatert til Ludwig Wittgensteins filosofi. Interessen for Wittgenstein samler filosofer med forskjellig bakgrunn. Dette åpner for problemstillinger som kan bryte med tradisjonelle inndelinger i moderne filosofi. Samtidig er det viktig for gruppen å stimulere den "meta-filosofiske dimensjonen" gjennom et kritisk blikk på filosofien og dens virksomhetsformer. I denne sammenheng er gruppen også viktig for miljøet på instituttet som et forsvar for en filosofi som ikke betraktes som en innledning til en (fremtidig) vitenskap.