Legebesøk i det hinsidige

Ny røntgenteknologi kan fortelle mye nytt om mumiene hos de Kulturhistoriske samlingene ved Bergen Museum.

Mumie i CT skanning

ENDELIG I MÅL: CT-skanneren til Haukeland Universitetssykehus. Om ikke lenge...
ENDELIG I MÅL: CT-skanneren til Haukeland Universitetssykehus. Om ikke lenge kan forskerne kaste seg over resultatene.
Foto: 
Walter N. Wehus

Tekst og foto: Walter N. Wehus

– Hallo? Jeg lurer på om du er klar for å bære noen mumiekister senere i ettermiddag? Det er en hard dag for Frode Storaas. Førsteamanuensen ved Bergen Museum spiser ivrig en hjemmesmurt brødblings i bilen på vei opp mot Haukeland Universitetssykehus. I baksetet sitter stipendiat Pål Steiner og ringer studentene
sine for å skaffe bærehjelp. Mumier er tunge. Ikke langt bak kjører en bil med klimakontrollert lasterom og en helt spesiell last. Mumiene fra Bergen Museum har en timeavtale på Haukeland Universitetssykehus for CT-skanning. Og selv om man er over 3000 år gammel, bør man ikke la legene vente.

Ildprøven

Fem timer tidligere. Kulden henger våt og grå over Bergen. Inne på Bergen Museum
gjøres det nøye kalkulerte forberedelser rundt de to menneske- og to dyremumiene. De skal pakkes inn etter alle kunstens regler, fraktes ned fire etasjer, ut gjennom kjellerporten og opp en bakke dekket av is og slaps.
– Dette er en dårlig dag å frakte mumier på, sier Pål Steiner. Han er likevel optimistisk til at CTskanningen vil bidra til å utfylle biografien museet har om dem.

Ny teknologi, gamle mumier

– Vi håper å finne ut mer om disse menneskene, hvem de var, hvordan de døde,
hva de håpet på for etterlivet, og hvordan de endte opp i Bergen, sier Steiner. Han er faglig konsulent for oppdraget. CT-skanning er en form for avansert røntgen. Mange stråler fra forskjellige vinkler gjør at man kan danne seg en 3dmodell
av mumiene. Da kan man blant annet se om noe ligger bak knoklene. Det var ikke mulig på røntgenbildene som ble tatt av dem på 70-tallet. Selve prosessen tar noen timer. Resultatene kan derimot ta tid å analysere

EU stoppet mumieheis

I mellomtiden begynner problemene å melde seg. Teamet fra museet visste fra før
at heisen var for liten for mumiene. Den pleide å være stor nok, men på grunn av
tilpasning til EU-regler er den ikke lenger mumievennlig. Dermed er det trappene som gjenstår. Alle de fire etasjene.
– Vi er litt bekymret. Mumien var veldig tung, det er fire etasjer ned, og det er is på trappen ute, lyder reservasjonene. Frode Storås er derimot ikke bekymret.
– Jeg har båret dem før. Vi pakker dem godt inn slik at de ikke får snø på seg, og bærer dem på en plate med et skumgummilag som konservatorene har
bygget, forteller han.

Den ukjente soldat

Stipendiat Steiner står ved museets andre mumie. De vet så godt som ingenting om denne, i motsetning til den første som het Teshemmin, var prestedatter og døde av engelsk syke.
– Det er en veldig fin kiste, men det er et tomt felt der navnet skulle vært. Dette
er også den eneste mumien i Norge som ikke er pakket ut. Det har vært en del
spekulasjoner her på museet om han var soldat, for på røntgenbildene fra 70-tallet
kan vi se flere brudd på knoklene. Men en soldat ville ikke hatt en så fin kiste, forteller Steiner.

Håper på større prosjekt

Dagens skanning blir første delen av et forhåpentlig større prosjekt.
– Gjennom å studere kistens ikonografi og tekster, balsameringsteknikker og
sammenstille de generelle gravskikkene vi kjenner rundt mumiene, får vi et komplett bilde av hvem dette har vært. Tanken er å sammenstille den nye informasjonen med den vi har om to mumier som fins ved Kulturhistorisk museum i Oslo. Resultatene vil ha internasjonal interesse, sier han.
Og så kaster forskere, konservatorer, pressekorps, ambulansepersonell, leger og
en forvirret yrkessjåfør med midlertidig arbeidsbeskrivelse «mumiesjåfør» seg i
hektisk aktivitet for å få tidenes eldste pasienter innskrevet på sykehuset.