Nyhet fra På Høyden
07.04.2010

Kreftfare i kombinasjon

Risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer kan være farlig på flere måter. En ny studie viser at faren for livmorkreft kan øke med så mye som 70 prosent.

Studien har tatt utgangspunkt i 290.000 kvinner i Norge, Sverige og Østerrike. Disse fikk målt høyde, vekt og blodtrykk, i tillegg til nivåer av glukose, kolesterol og triglyserider i blodet i forbindelse med helseundersøkelser.

I løpet av oppfølgingsperioden ble det registrert over 900 tilfeller av livmorkreft i denne gruppen, og 130 av kvinnene døde.

– Det viste seg at personer med metabolsk syndrom har økt risiko for å få livmorkreft. For en femti år gammel kvinne vil en enhets økning i den score-funksjonen vi bruker for å beregne metabolsk syndrom, medføre en 70 prosent økning i risiko over en 20-årsperiode, forteller Tone Bjørge.

Hun er professor ved Institutt for samfunnsmedisinske fag, og leder den norske delen av prosjektet, som er et samarbeid mellom Norge, Sverige og Østerrike.

Knyttet til overvekt

Det som kalles metabolsk syndrom, er en samlebetegnelse for ulike risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer og for diabetes type 2. Det dreier seg om abdominal fedme, insulinresistens, høyt blodtrykk og en ugunstig profil for fettstoffene i blodet.

– Man vet at fedme er ugunstig for kreftsykdommer, men få har sett på dette syndromet som en enhet i forbindelse med kreftfare før, sier Bjørge.

Fra før vet man at livmorkreft i stor grad er knyttet til overvekt – rundt 40 prosent av sykdomsforekomsten kan tilskrives overvekt og fedme.

Bjørge og forskningsgruppen har også funnet at effekten av det metabolske syndromet på livmorkreft, er begrenset til dem som sliter med fedme.

Viktig med helseregistre

Studien som er gjennomført er en del av et større prosjekt (Me-Can prosjektet), som ledes fra Universitetssykehuset i Umeå. Den norske delen av prosjektet ser på de ulike kvinnelige kreftformene – brystkreft, eggstokkreft, livmorkreft – i forbindelse med metabolsk syndrom.

Bjørge understreker viktigheten av store helseundersøkelser og helseregistre innenfor epidemiologisk forskning.

Artikkelen står på trykk i det nyeste nummeret av American Journal of Epidemology.

Artikkelen er hentet fra UiBs internavis På Høyden.