Den siste olje

Illustrasjon Foto: Hubro

TEKST: Kim E. Andreassen

Alle snakker om klimatrusselen. Færre snakker om den globale energikrisen vi står overfor når olje-, gass- og kullreservene tar slutt om noen generasjoner. At fornybar energi vil være tilstrekkelig for å dekke verdens energibehov, kan vise seg å være en farlig illusjon.

I følge Det internasjonale energibyråets (IEA) beregninger vil energiproduksjonen øke med 50 prosent frem til 2030. Et annet problem er at dagens energiproduserende systemer favoriserer bruk av fossile brennstoff som olje, kull og gass. Disse reservene er begr enset. Beregninger viser at økt energiproduksjon vil tømme oljereservene i løpet av 50-60 år og gassreservene i løpet av 60-70 år. Kullreservene vil kanskje vare i 200 år, men slipper ut like mye CO2 som olje og dobbelt så mye som naturgass. Den økende bruken av fossilt brensel har negative miljøkonsekvenser som fører til et varmere klima og naturkatastrofer. Slik sett henger miljøproblemet sammen med energiproblemet. Fremtidens energisystemer blir tvunget til å prioritere elektrisitet, produsert fra andre kilder enn fossilt brensel.

Økende etterspørsel
IEAs analyser viser en tendens til at alle land øker energiproduksjonen sin fra år til år. Bare i Kina har energiproduksjonen økt med 30 prosent de siste par årene, for å oppnå en anstendig levestandard. Hva som skal regnes som en anstendig levestandard kan diskuteres. Normalt sett antar man at det må til en årlig energiproduksjon på 50 MWh pr. innbygger. Til sammenligning: I 2005 produserte Canada 98 MWh, USA 92 MWh, Norge 81 MWh, Kina 15 MWh og Eritrea 2 MWh årlig per capita. Den globale energiproduksjonen er altså svært skjevt fordelt. Det er fullt mulig for den rike delen av verden å gå ned i levestandard uten å lide noen nød. Spørsmålet er likevel om ikke folkerike u-land, hvor befolkningsveksten øker sterkt, har i like stor grad som andre rett til en anstendig levestandard, og til stabil energiproduksjon.

Politisk blindgate
Det virker som om at politikerne i mange vestlige land ikke er i stand til å se størrelsen på det globale energiproblemet. De fokuserer kun på klimatrusselen og snakker varmt om ren og fornybar energi. Problemet er at IEAs beregninger viser at fornybar energi er fullstendig utilstrekkelig til å løse verdens fremtidige energiproblem. Den forventede globale utnyttelsen av fornybar/ren energi i 2050 vil til sammen gi en årlig kraftproduksjon på ca. 25 PWh. For å ta et eksempel: Det kreves 9 000 km2 med solceller for å produsere 1 PWh med dagens solcelleteknologi. For å dekke det resterende energibehovet på 425 PWh, må man belegge jorden med 3 825 000 km2 solcellepanel. Dette tilsvarer ti ganger Norges
areal. Ut fra dette perspektivet blekner klimaproblematikken. Mangel på energi vil sannsynligvis bli ansett som mer alvorlig enn de miljømessige konsekvensene, og vil høyst sannsynlig føre til politiske spenninger og krig.

Kjernekraft som redning
Kanskje er det kjernekraft som kan løse det globale energiproblemet. Fordelen med kjernekraftverk er at de produserer høyeffektiv energi uten CO2-utslipp. Men det har vært og finnes fremdeles skepsis og motstand mot kjernekraft. Håndtering av radioaktivt avfall er ikke problemfritt, og faren for nedsmelting er til stede. Man er også redd for at flere kjernekraftverk vil føre til økt produksjon av atomvåpen. Men skepsisen er også i ferd med å snu. Flere land, inkludert Finland, bygger kjernekraftverk.

Vi står allerede på terskelen til en ny generasjon kjernekraftsteknologi, som er mer effektiv og langt sikrere enn før. Det forskes på breeder-reaktorer som utnytter uran maksimalt ved at de generer mer brensel enn det som konsumeres. Fremtidens kraftverk kan benytte thorium som er utslippsfritt, har langt mindre strålefarlig avfall, og hvor det ikke finnes fare for nedsmelting. Det eksperimenteres også med fusjonsenergi. En forsøksreaktor er under oppbygging i Cadarache i Frankrike under det internasjonale samarbeidet ITER. Får man til dette, vil man løse energiproblemet i all fremtid. Neste generasjons kjernekraftverk vil ha nok energi til å opprettholde en global anstendig levestandard i all fremtid, uten utslipp av klimagasser. Hva ville du som fremtidsmenneske at vi i dag skulle ha satset på som energikilde?