Med døden som følge

BÆRBAR RØNTGEN: Med portabelt røntgenutstyr kan rettsodontologene ved Gades institutt dra med første fly til et katastrofeområde og identifisere personer med det samme de ankommer åstedet. Foto: Thor Brødreskift

LANG ERFARING MED DØD OG ULYKKER: Inge Morilds lange erfaring som rettsmedisiner og kunnskap med DNA-analyser har ført ham til Kripos’ ID-gruppe. Foto: Kim E. Andreassen

RETTSODONTOLOG: Anne Christine Johannessen er instituttleder på Gades institutt. Foto: Kim E. Andreassen

IDENTIFIS ERER MED TENNER: Ved hjelp av tenner kan man identifisere en avdød person på et par timer. Foto: Thor Brødreskift

Nylig ringte telefonen på professor Inge Morilds kontor. Det var politiet, som vanlig. Dykkere fra brannvesenet hadde funnet en død person flytende i havnebassenget. Kriminaletterforskerne trengte hjelp til å fastslå dødsårsaken. Morild obduserte liket, konstaterte drukning og identifiserte personen som den unge mannen som var meldt savnet etter en tur på byen et par dager tidligere. Leteaksjonen etter ham kunne avsluttes.

Inge Morild er rettsmedisiner ved Gades institutt på UiB og bistår politiet nesten daglig med å kartlegge dødsårsaker i tilfeller der det er mistanke om at dødsfallet er unaturlig, som for eksempel ved drap, selvmord og ulykker. I tillegg opptrer Morild som sakkyndig i rettsapparatet, hvor han rekonstruerer hendelsesforløp i drapssaker. Det han sier kan bekrefte eller avkrefte siktedes forklaring.

– Jeg mener virksomheten har stor samfunnsnyttig betydning, selv om den ikke gir seg utslag i publiseringspoeng som universitetet får penger for, sier Morild.

Parat til utrykning

Professor Anne Christine Johannesen er instituttleder ved Gades institutt. Sammen med Inge Morild er hun en del av Kripos’ ID-gruppe. På kontoret hennes står en ferdigpakket ryggsekk med kamera, skriver, bærbar pc og et portabelt røntgenapparat som ser ut som en stor hårføner. Denne identifiseringspakken fikk ID-gruppen tildelt fra Stortinget etter tsunamikatastrofen i Thailand. På kort varsel kan hun ta med seg ryggsekken og hive seg på første fly til neste åsted.

– Utstyret kom for eksempel til nytte etter den tragiske ulykken i Ålesund, hvor en boligblokk raste sammen med påfølgende gasseksplosjon. Med det nye utstyret kunne vi identifisere de første omkomne samme dag som vi kom frem til åstedet, og alle etter to dager, sier Johannessen og legger til:

– Motivasjonen for å drive identifisering er overbevisningen om at det er viktig for pårørende å få vite om det er deres nære som er omkommet, eller savnede som er funnet.

Morild og Johannesen har deltatt på de fleste store ulykkene i Norge. De to var også med i identifiseringsarbeidet etter tsunamikatastrofen i Thailand. ID-gruppen til Kripos tok etter hvert lederrollen i kaoset og handlingslammelsen som oppsto etter tsunamien i Thailand, romjulen 2004.

– I tillegg til erfaringen med å ta kontroll i det totale kaos, var det en like viktig lærdom å ikke komme brautende til et fremmed land. I stedet for å fortelle andre hva de skulle gjøre, begynte vi å gjøre det vi var vant til hjemmefra, sier hun.

Krim fra virkeligheten

Inge Morild er rettsmedisineren på Gades med lengst fartstid og erfaring når det gjelder å fastslå dødsårsaker. Da han hospiterte som rettsmedisiner i New York i 1989 ble han vitne til scener som får de fleste krimserier til å blekne. I Bergen begås det rundt et par drap i året. I New York var det snakk om opp til ti drap om dagen på den tiden.

– Etter New York følte jeg at jeg hadde sett alle måter det går an å bli skutt på. Alt fra rene henrettelser på kloss hold, mens offeret knelte, til folk som ble skutt mens de løp gjennom gatene, sier Morild.

De fleste drapene han undersøkte var narkotikarelaterte, ofte utført i ren mafiastil. Noen kom i småbiter i plastposer uten hode og hender for å gjøre identifiseringsarbeidet vanskelig.

– DNA-analyser var nettopp kommet på banen og ble et viktig verktøy for identifisering av ugjenkjennelige lik. I dag er rettsmedisinerne i New York de fremste innen DNA-analyser.

Dødsforskning

Politiarbeidet legger beslag på mye av tiden til Morild. Når han først får tid til å forske tar han utgangspunkt i egne erfaringer med ulykker og dødsfall.

– All vår forskning har bakgrunn i dødsfall, enten i enkelttilfeller eller store katastrofer. Store ulykker gjør at vi får mye materiale å forske på, og erfaring som vi tar med videre i arbeidet.

I det siste har forskningen ved Avdeling for rettsmedisin blitt mer målrettet mot spørsmål stilt i retten. Et av prosjektene går ut på å bestemme hvor farlig det egentlig er å bli stukket med kniv i brystet, et spørsmål som ofte stilles under en rettssak.

– Dette er interessant forskning, som kommer direkte til anvendelse. Studier på død og ulykker gjør oss i bedre stand til å håndtere liknende saker i fremtiden med større sikkerhet, sier Morild.

Tannlege og detektiv

Mens Morild er rettsmedisiner, er Johannessen rettsodontolog. Som oralpatolog bruker hun tennene for å identifisere omkomne.

– Tannidentifisering er en god metode fordi den er så rask, billig og effektiv. Vi kan gi identifikasjon på få timer hvis vi har tenner og tannlegejournal, i motsetning til for eksempel DNA-tester som krever lengre tid, sier Johannessen.

Identifiseringen er et rent detektivarbeid som dreier seg om sammenligning. Ideen baserer seg på at alle personer i velfungerende land har en tannlege og derfor røntgenbilder av tennene. Avhengig av om en har hele deler, biter eller fragmenter fra tennene og kjevene, kan en si med større eller mindre sikkerhet om dette er vedkommende.

– Det beste er om savnede har munnen full av amalgamfyllinger som gir god røntgenkontrast, eller broer, kroner eller en annen spesiell tannbehandling. Men også yngre personer som har færre fyllinger kan identifiseres ut fra tannstilling eller bestemte karaktertrekk på tennene. Det er ofte små detaljer som skal til, sier hun.

Ulike ulykker, ulike metoder

I tillegg til tannidentifisering regnes DNA-analyse og fingeravtrykk som sikre identitetskriterier. Noen metoder egner seg bedre enn andre, ut fra ulykkens natur.

– Etter tsunamien i Thailand ble de fleste nordmenn identifisert på grunnlag av tennene. DNA-et ble stort sett ødelagt, fordi det ble feilbehandlet. Men etter flyulykken på Svalbard ble alle identifisert ved DNA, og ingen på tennene. Knapt noen av russerne eller ukrainerne hadde tilgjengelige tannlegejournaler, sier Johannessen.

Tannidentifisering egner seg ved drukning fordi fingeravtrykk forsvinner. Tenner er hardt vev som kan holde seg i hundrevis av år. Ved brann bevares tennene ofte bak kinnmusklene. Selv om den omkomne er forkullet, kan tennene være like hele, i følge Johannessen.

Metoden har vært brukt i lang tid. Allerede under Stalheimbrannen i 1959, hvor flere amerikanske turister omkom, brukte en tannidentifisering basert på sammenligning. På grunn av innsatsen fikk identifiseringsgruppen tilsendt takkebrev fra president Eisenhower.

– Metoden den gang var omtrent lik som i dag, hvor en sammenlignet tennene fra den omkomne med opplysninger fra tannjournal og røntgenbilder til den savnede, sier hun.

Katastrofevant

De siste tretti årene har Inge Morild jobbet med alle store ulykker på Vestlandet. I tillegg har han arbeidet med flere internasjonale ulykker og var også med på å identifisere lik i massegraver i Bosnia og Kosovo.

På kontordøren hans henger et avisutklipp fra The Times: “Inside the temple, Inge Morild, a Norwegian forensic pathologist, shook his head at yet more corpses and said: ”This has to be the most miserable place on earth right now”.

– Av enkeltstående hendelser var tsunamien den største og viktigste jobben jeg har vært med på, fordi den hadde veldig stor betydning for nordmenn, sier Morild.

Han var selv med på å lete etter tatoveringer, klær, arr, medisinske inngrep og andre kjennetegn som kunne avsløre identiteten til de døde. Han tok beinmargsprøver og brusk fra ribbein som DNA-materiale. Høyde og vekt ble også registrert.

– I løpet av tre til fire dager var tusenvis av lik så forråtnet, oppblåst og ugjenkjennelige at det var umulig å fastslå nasjonalitet eller hudfarge. Det var bare å begynne med første omkomne på bakken, registrere så mye som mulig og sende detaljene inn til en sentral i påvente av å få opplysninger om de som var savnet, sier han.

Morild mener det er en ren treningssak å takle grusomhetene og likstanken etter store katastrofer.

– Da vi var i Thailand var det jo enkelte unge og uerfarne politifolk som bare var med én dag, og som nektet å komme tilbake. De satt på hotellrommet, og nektet å dra ut til samleplassen for lik, og måtte gjøre kontorarbeid i stedet, forteller Morild. Men også han syntes arbeidet var ekkelt og tungt til tider. At teamet jobber tett og at de kjenner hverandre godt hjelper etter en hard arbeidsdag.

– Det blir ofte til at vi tar en øl etter arbeidsdag og lufter tankene. Ofte oppstår det galgenhumor som ikke egner seg i alle miljø, men som fungerer som en slags mental utluftning for oss. Humor er min måte å overleve på. Andre leser bibelen, sier han.

Felles farvel

Anne Cathrine Johannessen synes ikke det er mye vanskeligere å jobbe med omkomne i store ulykker enn det hun er vant med til daglig virksomhet.

– Som patologer har vi måttet lære oss å forholde oss til sykdom og lik. Enkeltpersoner som drukner eller savnede som blir funnet etter en tid er for pårørende like viktig som de tilfellene der mange omkommer. Ved store ulykker gjør vi det samme, bare i større skala.

– Men det er viktig å ha et godt nettverk både i og utenfor arbeidet slik at man kan bli ferdig med sakene og legge dem bak seg. For meg har det vært nyttig for eksempel å delta på minnehøytideligheter sammen med samfunnet forøvrig. Da er jobben vår avsluttet og vi tar farvel sammen med de pårørende.

Fakta/Gades institutt:

• Gades institutt ble opprettet i 1912 og var hjørnesteinen ved etableringen av Det medisinske fakultet ved Universitetet i Bergen i 1948. Målsettingen til donatoren F.G. Gade var at institusjonen skulle fungere som et forskningsinstitutt i tillegg til å være sykehusets patologiske avdeling og laboratorium.
• Et særlig kjennetegn ved forskningen var dens praktiske orientering – nesten alle de større arbeidene omhandlet viktige epidemiske sykdommer på Vestlandet. De senere år har det blant annet pågått studier innen naturlige og unaturlige dødsfall blant små barn, unaturlige dødsfall blant eldre og rettsmedisinsk identifisering.

Artikkelen er hentet fra UiB-magasinet Hubro. Her finner du alle utgavene av magasinet.

KATASTROFE: Inge Morild arbeidet med å samle inn gjenstander, studere arr og tatoveringer på de over tusen likene som var samlet sammen etter tsunamikatastrofen i Thailand romjulen 2004. Tørris ble lagt ut for å nedsette forråtnelsesprosessen. Foto: Kripos