Finner føflekkreft med foto

Oppdaget tidlig er føflekkreft lett å fjerne. Hvis den ikke kan kreftformen spre seg i kroppen, med dårlige prognoser. Foto: Scanpix

Takket være UiB-forskning, kan denne scanneren skille mellom godartede og ondartede føflekker. Foto: UiB

Endre Rieber Sommersten disputerte nylig for ph.d.-graden med ”Automatic diagnosis of pigmentet skin cancer”. Han har bidratt med en matematisk modell som kan gi sikrere føflekkreftdiagnoser. Foto: Kim E. Andreassen

Går du til legen i dag med en føflekk stiller legen diagnose med det blotte øyet, eventuelt ved hjelp av et forstørrelsesglass. Mistenkelige føflekker skjæres bort og sendes til laboratoriet for nærmere analyse.

Men studier viser at ni av ti av disse føflekkene er godartede.

I doktorgradsarbeidet har Endre Rieber Sommersten ved Institutt for fysikk og teknologi utviklet et instrument og en matematisk modell som skiller ondartede fra godartede føflekker. Metoden går ut på å analysere digitale bilder av føflekkene. Metoden er utviklet i samarbeid med Balter Medical AS.

– Ved hjelp av denne metoden fikk samtlige ondartede føflekker riktig diagnose. En av ti godartede føflekker fikk feil diagnose, sier Rieber Sommersten.

En prototyp av det nye instrumentet ble forsøkt brukt på en klinikk i USA. I alt 118 føflekker ble testet.

Gryte fra IKEA

Forskerne fikk hjelp fra SINTEF til å bygge det nye instrumentet som tar bildene til den matematiske modellen.

– Vi laget først en prototyp som blant annet besto av et stort stativ og en gryte fra IKEA. SINTEF bygget en prototyp som er enklere i bruk, og har større kommersiell potensiale, forteller Rieber Sommersten.

Det nye instrumentet legges over føflekken. I løpet av fem sekunder blir det tatt tretti bilder fra tre ulike vinkler. Lyset som sendes ut reflekteres i huden og leses av.

Den matematiske modellen fra UiB kan regne ut alt fra pigmenttetthet og oksygentetthet til dybde i huden. Dataverktøyet korrigerer også for bevegelse mellom person og instrument.

Raskere undersøkelser

Målet er at instrumentet skal være en støtte for leger i den daglige praksis.

– Kliniske undersøkelser blir lettere og kan utføres raskere. Det er ikke snakk om å erstatte hudlegen, men å avlaste laboratoriene som analyserer hudprøvene, sier Rieber Sommersten.

Fordi instrumentet skal være raskere og sikrere enn legens blikk, kan helsevesenet muligens ta i mot flere pasienter i fremtiden. Et raskere svar betyr også at pasienten slipper å bekymre seg i de ukene det i dag tar å få svar på en føflekkanalyse.

Artikkelen er hentet fra UiBs internavis På Høyden.