Hjem

Forskning

Nyheter

Kan endre klimaforskningen

Klimaforsker Hans Christian Steen-Larsen har i mange år oppsøkt noen av de mest ekstreme områdene på jorden i jakten på å forbedre dagens klimamodeller. Om han lykkes med sitt nye ERC-prosjekt, vil betydningen for dagens klimaforskning være stor.

hksl.jpg

Hans Christian Steen-Larsen
Steen-Larsen og teamet skal gjennom SNOWISO-prosjektet på sitt første feltarbeid til Grønland i slutten av april.
Foto:
Privat

Prosjektet SNOWISO har en såkalt «high risk/high gain»-status i ERC-systemet. Det betyr at ERC med sin støtte til prosjektet vurderer det slik at man tar en risiko angående om hypotesen stemmer, men den solide faglige bakgrunnen for prosjektets leder, og den potensielle gevinsten om man lykkes, er stor nok til at prosjektet er verdt å støtte. Om hypotesen blir verifisert, vil SNOWISO-prosjektet gi et nytt og nyttig perspektiv innen klimaforskningen.

Et spørsmål det vil knyttes stor spenning til gjennom de fem årene prosjektet varer, er om man kan bruke analyser av såkalte isotoper fra iskjerner til å skape en bedre forståelse av fortidens klimavariasjoner, og dermed bedre klimamodeller.

SNOWISO

Isotoper er forenklet sagt atomer som har en bestemt type sammensetning. Sammensetningen i isotopene varierer, f.eks. ut i fra temperatur, og isotopene inneholder slik et "bilde" av hvordan klimaet er på et gitt tidspunkt. Når forskere undersøker iskjerner som har ligget bevart under overflaten, er tanken at man slik kan gjenskape bildet av hvordan klimaet var på den tiden nedbøren la seg på overflaten.

De siste 50 årene har bruken av iskjerner i klimaforskning bygget på antagelsen om at klimaet avgjør hva slags isotopisk "avtrykk" man finner i nedbør. Dersom dette legger seg som is, har man «fanget» avtrykket fra nedbøren som falt. SNOWISO-prosjektet utfordrer dette etablerte synet, ved å fremme en hypotese om at det foregår en utveksling mellom vanndamp-isotoper i atmosfæren og isotoper på snøoverflaten, som har stor påvirkning på avtrykket man senere finner igjen i iskjernene.

Hans Christian Steen-Larsen ønsker med SNOWISO å undersøke prosessene i den hydrologiske syklusen som danner ulike sammensetninger i isotoper, noe som vil gi en mer presis tolkning av dataene man kan lese fra iskjerner. I prosjektet vil Steen-Larsen og teamet blant annet gjøre feltarbeid på Grønland og Antarktis. Derfra vil de analysere iskjerner fra langt tilbake i tid, kanskje så langt tilbake som 1,5 millioner år, dersom det nye Horisont 2020-prosjektet Beyond EPICA - Oldest Ice, får støtte.

Påvirker

Steen-Larsen lar blikket hvile en stund på verdenskartet som henger på kontoret på Geofysisk institutt ved UiB.

- Kartet minner meg om hvor små vi egentlig er som individer. Og hvor viktig det er å forstå at vi må se utenfor vår egen «bakgård», for å forstå at våre handlinger påvirker mennesker og samfunn langt utenfor våre egne grenser, sier han.

Han mener klimaforskere har et ansvar for å opplyse allmenheten om status og konsekvenser av klimaendringene. Derfor trenger forskerne også et best mulig grunnlag for sitt arbeid. På jakten etter å forbedre dagens klimamodeller, har Steen-Larsen tidligere gjort feltarbeid på noen av de mest ugjestmilde områdene på kloden; fra Antarktis til Mount Everest, men forskningen har også tatt ham til Bermuda, der han har forsket på vanndamp.

Steen-Larsen mener alt dette henger tett sammen.

- Jeg ønsker å utvikle forståelsen av avtrykkene man finner i iskjerner med utgangspunkt i den hydrologiske syklusen, og danne et holistisk bilde som kombinerer klimamodeller med klimaforskning på iskjerner, sier han, og legger til:

- Målet er at vi, når SNOWISO-perioden er over, ikke tenker på analyse av isotoper i iskjerner og klimamodellering separat, men at vi bygger en bro mellom disse grenene. Det vil føre til nye måter å forstå tidligere klima, klimadynamikk og hvilke prosesser som er i sving.

Samarbeid i Bergen

Selv om forskningen bygger på mange år med feltarbeid og analyser, begynte selve SNOWISO-prosjektet i starten av 2018. Det skal vare de kommende fem årene, og prosessen med å ansette doktorgradsstipendiater til prosjektet er godt i gang.

Steen-Larsen setter pris på det sterke miljøet som allerede eksisterer innen klimaforskning ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret

- Det er et sterkt fagmiljø for dette ved UiB, og flere grupper jeg ser for meg gode samarbeid med. Det er en av hovedgrunnene til at jeg valgte å flytte SNOWISO til Bergen, slår han fast.

Klimaforskeren ser nå frem til å gå løs på utfordringene som venter de kommende fem årene.

- Det kanskje mest spennende med å ha fått et ERC-stipend, blir å bygge opp et team og undersøke disse spørsmålene, som potensielt kan få store ringvirkninger, sammen med dem, sier han.

Han legger vekt på ordet "potensielt", da man ikke har noen garanti for at hypotesen stemmer.

- Vi har ingen sikkerhet for at det vi vil undersøke er riktig, men om hypotesen viser seg å stemme, kan det bli starten på noe virkelig spennende, sier han.