Hjem
Click

Forskning

Fokusuke: En usmakelig sannhet

«Se, en ku!» roper lille Ole fra baksetet. «Nei, det er ikke en ku» ler mor, det er entrecôte, koteletter, mørbradbiff, pølser, kjøttdeig og rundstek.

Mor er typisk norsk. Hvert år spiser nemlig en gjennomsnittlig nordmann 80 kilo kjøtt. Dette er nærmere tre ganger så mye som det FN anslår som bærekraftig.

Nordmenn har fått mye bedre råd og dermed også et mye høyere kjøttforbruk. En stadig større andel av kjøttet reiser langt før det lander på norske tallerkener. Den økende kjøttproduksjonen krever mye energi, og legger beslag på enorme landarealer og ressurser verden over.
Tall fra FNs mat- og landbruksorganisasjon viser at husdyrhold står for 18 prosent av de globale klimautslippene, mens transport bare utgjør 13 prosent. Verdens kjøttproduksjon er altså en større kilde til klimautslipp enn all verdens fly, biler og båter til sammen!

Siden Stortinget la fram forrige landbruksmelding i 1999, er det mye som har forandret seg i verden. Økende velstand i fattige og folkerike land fører til et økt kjøttforbruk. Skal vi nekte de aller fattigste i verden å øke kjøttforbruket sitt, eller skal vi redusere vårt eget forbruk drastisk? Med økt forbruk endrer produksjonsformen seg. Enkelte hevder at industrielt landbruk verken er etisk forsvarlig for dyrevelferden eller bærekraftig for miljøet. Er økologisk landbruk mindre miljøfiendtlig?

I løpet av 2011 vedtas en ny landbruksmelding. I hvilken grad vil norsk politikk ta innover seg de globale utfordringene? Er vi nordmenn villige til å innse at salamien på brødskiva og kjøttdeigen til tacoen betyr klimagassutslipp?

Møteleder:
Andreas Haga Raavand  

Innledere:
Siri Martinsen, Veterinær og leder, NOAH
Ane Hansdatter Kismul, Politisk rådgiver, Landbruks- og matdepartementet (Sp)
Hans Peter Andersen, Førsteamanuensis, Institutt for Geografi, UiB
Erik Halvorsen, Økologisk bonde og matskribent, BT
Mekonnen Germiso, Forskningleder, Framtiden i våre hender