Løn, honorar, tilsetjing, avgang, mellombelse tilsetjingar

Arbeid ved UiB utanfor instituttet - honorar

Når tilsette ved IF tek på seg undervisning eller rettleiing ved andre avdelingar ved UiB, blir dette ikkje honorert av IF. Arbeidet kan derimot gå inn i arbeidstidsrekneskapen ved IF, men dette skal i så fall avklarast med instituttleiar eller administrasjonssjef før den tilsette tek på seg arbeidet.

 

Assistentar i utlandet - honorar

Når det skal betalast ut honorar til assistentar i utlandet, må prosjektleiaren sjå til at følgjande blir gjort:

1. Kontakt Vigdis Westgaard (tlf 84706) ved økonomiseksjonen på fakultetet, så hjelper ho med å søkja skattekort for assistenten.
2. Namn, adresse, SWIFT og IBAN for assistenten må sendast saman med kopi av pass til økonomiseksjonen ved Westgaard.
3. Send inn timeliste til økonomiseksjonen når arbeidet er utført.

I nokre høve kan det vera uråd å følgja denne prosedyren (t.d. på grunn av banksystemet i mottakarlandet). I så fall kan prosjektleiar betala ut honorar til assistenten kontant og så få refundert pengane etterpå. Assistenten må då skriva under ei fråsegn om at han har fått pengane og at han vil informera skattestyresmaktene i heimlandet om honoraret. Det må presiseserast at denne prosedyren for honorering berre kan brukast heilt unntaksvis og der det er uråd å følgja normalprosedyren med skattekort og overføring til bankkonto.

 

Avgang ved fylte 70 år (vitskapleg tilsette)

Vanleg pensjonsalder er 67 år, og øvre aldersgrense er sytti år. For arbeidstakarar som vel å bli i stillinga til dei fyller sytti, har instituttet følgjande praksis:

(1) Tilsette sluttar i stillinga ved første månadsskifte etter at vedkomande har fylt sytti år. Det vert normalt ikkje gjort unntak frå denne regelen, men det kan gjerast unntak i særskilte tilfelle der instituttet og medarbeidaren blir samde om å forlenga engasjementet ut semesteret for å dekka eit prekært undervisningsbehov.

(2) Den tilsette disponerer kontoret ut det semesteret vedkomande sluttar i stillinga. Dei som ønskjer arbeidsplass ved universitetet etter dette, kan søkja om arbeidsplass saman med andre pensjonistar i Joachim Frieles gate (sjå husregelen om Emeriti, arbeidsplass).

Betaling av ekstra sensur og undervisning

Universitetet har utarbeidd retningsliner for "betaling av ekstra sensur og undervisning" (31.8.2011). Hovedregelen er at vi ikkje kan betala nokon ut over full stilling.

Kort oppsummert for ulike stillingsgrupper:

A) Vitskapleg tilsette i faste, fulle stillingar - kan ikkje betalast ut over 100 prosent stilling.

B) Vitskapleg tilsette i deltidsstillingar - kan få avtale om mellombels tilleggsengasjement. Dette engasjementet saman med den faste stillinga må til saman ikkje utgjera meir enn 100 prosent stilling.

C) Vitskapleg tilsette i II-stillingar - kan ikkje betalast ut over 20 prosent stilling.

D) Stipendiatar og postdoktorar - skal ikkje påleggjast eksstraarbeid ut over pliktarbeidsdelen av stillinga.

Ein meir presis og detaljert gjennomgang får ein ved å lesa retningslinene.

Det gjeld særlege reglar for vidareutdanning og for pålagt overtid.

 

Ekstra betaling for arbeid med etter- og vidareutdanning

UiB har inngått særavtale "om godtgjøring for arbeid med etter- og videreutdanning ved Universitetet i Bergen". Den nye avtalen gjeld frå og med 24. august 2011.

Hovudprinsippet i avtalen er at arbeidet med etter- og vidareutdanning skal vera del av utdanningstilbodet ved universitetet og ein del av det ordinære arbeidet for den einskilde. Særskilt godtgjering skal berre nyttast i ekstraordinære situasjonar.

Det kan gjerast unntak frå hovudregelen dersom arbeidet med etter- og vidareutdanninga er av særleg omfattande art. I så fall vil det bli lagt vekt på om tenestemannen frå før har ei stor arbeidsbør i den ordinære stillinga, kor omfattande ekstraarbeidet er og om det fører med seg eit stort ansvar.

Interesserte vil finna meir informasjon i særavtalen (ePhorte 11/9907). Spørsmål om eventuell godtgjersle må alltid først leggjast fram for instituttleiar eller administrasjonssjef. Instituttleiar kan i så fall koma med framlegg om ekstra betaling, men spørsmålet må avgjerast på fakultets- eller universitetsnivå (alt etter kor stor sum det er tale om).

Det som står ovanfor, gjeld berre for etter- og vidareutdanning, og altså ikkje anna arbeid ved UiB.

 

Gjesteforelesarar - honorar, lønsplassering og skattekort

Gjesteforelesarar ved instituttet, norske og utanlandske, blir normalt honorerte i grunnsteget for professorar. Ta kontakt med Kristin Skogedal eller Arve Kjell Uthaug når honoraret skal betalast ut.

Når vi har gjesteforelesarar frå utlandet, treng vi følgjande opplysningar om forelesaren:

• namn, adresse, bankkonto, swift/iban
• Dato (cirka) for innreise og utreise
• kopi av passet

For utanlandske gjester som skal ha forelesingshonorar, må det søkjast om skattekort så sant honoraret er høgare enn 1000 kroner. Kontakt Vigdis Westgaard ved Personal- og økonomiseksjonen HF og send henne kopi av pass saman med dei andre opplysningane om gjesteforelesaren, så hjelper Westgaard med å søkja skattekort. Dette bør gjerast i god tid før forelesaren kjem, slik at vedkomande slepp å venta lenge på honoraret.

 

 

Mellombels tilsette lærarar: lovheimel

Ønske om å hyra inn timelærarar, vikarar og andre mellombels tilsette i undervisninga må først leggjast fram for fagkoordinatoren. Dersom det så blir aktuelt med engasjement, skal dette handterast av fagkoordinator og administrasjonssjef, eventuelt i samråd med instituttleiar.

Lovverket for bruk av mellombels tilsette er strengt. I undervisningssamanheng kan vi derfor berre rekna med å ha lovheimel for følgjande:

• Vikar for ein namngitt person (forskingstermin, sjukdom, frikjøp, visse arbeidskrevjande verv)
• Noverande eller nyleg avslutta masterstudent hyrt inn som vitskapleg assistent (krev eit opplegg for opplæring/oppfølging)
• Undervisning på etter- og vidareutdanning som er eksternfinansiert (t.d. gjennom studentbetaling) og dermed tidsavgrensa ut frå finansieringa
• Utprøving av nye opplegg som ikkje er ein del av det ordinære tilbodet
• Engasjement i tjue prosent i inntil fem år av person med spesialkompetanse (”toarstilling”)
• Pliktarbeid for stipendiatar

Dersom ikkje eitt av kriteria ovanfor er oppfylt, kan vi i regelen ikkje hyra inn ein person som mellombels tilsett med undervisningsoppgåver. Ta kontakt med administrasjonssjef Arve Kjell Uthaug dersom du har spørsmål.

 

Mellombels tilsette lærarar: lønsplassering

1. Mellombels tilsette lærarar vert løna etter formell kompetanse:
Lærarar som har doktorgrad, får løn som førsteamanuensis eller professor.
Lærarar som har mastergrad, får løn som universitetslektor.
Lærarar som har bachelorgrad, får løn som vitskapleg assistent i stillingskode 1019. Her brukar vi det høgaste lønssteget innanfor denne stillingskoden (lst 43).
Lærarar som ikkje har bachelorgrad, får løn som vitskapleg assistent i stillingskode 1018. Løna er sett ut frå lønsramme 02, og vi legg til grunn høgaste lønssteg i alternativ 8 (lst 36). 

2. Dei som får løn som professor, førsteamanuensis eller vitskapleg assistent, er direkte innplasserte i eit fast lønssteg. Universitetslektorar får derimot opprykk etter tilkjend ansiennitet. Fakultetet ved Personal- og økonomiseksjonen har ansvaret for å rekna ut ansienniteten, og dokumenterte søknader om ansiennitetsjustering kan sendast fakultetet.

 

Mellombels tilsette lærarar: tilsetjingsperiode

Instituttet har kvart semester mellombels tilsette i lærarar i undervisninga. Etter å ha lagt spørsmålet om tilsetjingsperiode fram for fakultetet, vil instituttet frå og med våren 2011 følgja denne praksisen:

Mellombels tilsette lærarar i deltidsengasjement blir tilsette i den tida dei faktisk har undervisning. På grunn av førebuingsarbeidet er det likevel rimeleg at tilsetjingsdatoen blir sett litt før sjølve undervisninga byrjar. Og dersom det er eksamensarbeid inkludert i arbeidsavtalen, vil normalt arbeidsavtalen bli forlenga til fram til avslutninga av undervisningssemesteret.  Dette vil bli praktisert likt for alle deltidsengasjement anten engasjementet er stort eller lite.

Hovudregelen er altså at lærarane blir tilsette i den perioden dei faktisk har undervisning, men det vert lagt til ein kort periode til førebuing, slik at oppstart er éi veke før første undervisningsdag. Arbeidsavtalen vert avslutta siste faktiske undervisningsdag. Men dersom avtalen òg inkluderer eksamensarbeid, blir undervisningsdagen sett til slutten av undervisningssemesteret (15. juni om våren, 20. desember om hausten).

Datoane over gjeld når undervisninga går på langs gjennom heile undervisningssemesteret. Når lærarar blir henta inn til meir konsentrert undervisning i kortare periodar, vert tilsetjingsperioden sjølvsagt tilsvarande kortare. Eit anna unntak frå hovudregelen over er når instituttet hyrer inn vikar el.l. i full stilling. Av og til kan det bli aktuelt å tilsetja ein lærar mellombels i full stilling, og då kan det vera aktuelt å tilsetja i seks månader om gongen (1. januar-30. juni eller 1. juli-31. desember).

 

 

Sensorar - honorar

Sensurarbeid for fast tilsette i full stilling går inn som del av den faste stillinga. Oppnemnde eksterne sensorar blir honorerte etter standardsatsane for sensurarbeid. Unntaksvis kan det vera trong for å leiga inn nokre ”ekstrahjelper” utanfrå til sensurarbeid, men då personar som ikkje er fakultetsoppnemnde eksterne sensorar. Desse blir rekna som interne kommisjonsmedlemar og blir honorerte i det same lønssteget dei ville fått som timelærarar.

 

Skattekort

Nye skattekort skal sendast inn til lønskontoret ved UiB.

 

Studentar som deltek i råd og utval honorar

Instituttet betalar ut honorar til studentar som deltek i sentrale råd og utval ved instituttet. Ved institutt for framandspråk gjeld dette instituttrådet og UUI. I tillegg blir det frå og med våren 2010 betalt ut honorar for deltaking i stillingskomitear. Det vert normalt ikkje gitt honorar for deltaking i andre råd og utval ved instituttet.  

Studentane blir honorerte i lønssteg 30, og det vert gitt ein time førebuing til lesing av sakspapir for kvar møtetime. For at oppfølginga ikkje skal bli for komplisert, honorerer instituttet som om kvart møte varer halvannan time. Medrekna førebuingstid vert det derfor kvart møte honorert med tre arbeidstimar i lønssteg 30. Frå 1. mai 2010 gjev dette eit honorar på 457,5 kroner for kvart møte.

Instituttet ved administrasjonskonsulenten går gjennom møteprotokollane ved slutten av vårsemesteret og sender over skjema for honorarutbetaling til fakultetet. Studentrepresentantane må senda inn kontonummer og skattekort for å få utbetalt honoraret og for å sleppa at det vert trekt femti prosent i skatt. Skattekortet og kontonummeret skal i god tid for slutten av året sendast til Institutt for framandspråk v. Skogedal, postboks 7805, 5020 Bergen.

 

Tilsette ved andre institutt, pensjonistar og eksterne - honorar

Fakultetet har laga felles retningsliner for kva som skal honorerast og kva satsar som skal leggjast til grunn.

            TILSETTE VED ANDRE EININGAR VED UIB: Normalt betalar instituttet ikkje honorar til fast tilsette i full stilling ved andre institutt når desse tek på seg undervisning eller rettleiing ved IF. Instituttet ved administrasjonssjefen kan ta kontakt med den andre eininga for å klarera om arbeidet kan gå inn i arbeidstidsrekneskapen der. Ved rettleiing av master- eller phd-studentar får tilsette ved andre einingar sin del av påskjøningsmidlane.

            PENSJONISTAR SOM TIDLEGARE HAR VORE TILSETTE VED UIB: Alderspensjonistar i staten skal ha pensjonistsats når dei underviser eller rettleier (satsen er 165 kroner pr arbeidstime i 2010). AFP-pensjonistar skal ha ordinær løn for undervisning og rettleiing. Både Statens alderspensjonistar og AFP-pensjonistar  skal ha ordinære sensorsatsar når dei tek del i eksamensarbeid og vurderingskomitéar. 

            ANDRE/EKSTERNE: Andre skal ha ordinære honorarsatsar når dei blir engasjerte til undervisning og rettleiing, men dei skal ikkje ha påskjøningsmidlar for innleverte masteroppgåver eller doktoravhandlingar.  Dei som er oppnemnde eksterne sensorar, får standard sensorsats for eksamensarbeid. Dei som ikkje er eksterne sensorar, blir honorerte i sitt vanlege lønssteg.

            Sjå elles husregelen om ”Lønsplassering” over for meir informasjon.