Julie Tønsaker Watkins - Seniorkonsulent ved UiB

Studieleder ved AHKR (UiB) Julie Tønsaker Watkins har studert fransk ved UiB. Foto: Privat

Hvilken grad har du?

Cand.philol. (master) med hovedfag i fransk.

Hvordan var det å studere fransk?

Når man har vært i arbeidslivet i noen år, skjønner man jo hvor fantastisk det er å studere: Tenk å få holde på med akkurat det man interesserer seg for på fulltid! Det å pønske ut et tema for hovedoppgaven, hele tiden være på jakt etter brukbare momenter og poeng og sakte se at det blir et seriøst stykke arbeid var veldig gøy. Jeg hadde en veileder som ga meg ganske frie tøyler, og jeg følte virkelig at oppgaven var helt og holdent mitt eget verk.
En litt frustrerende side ved det å være språkstudent (kanskje student generelt) var jo imidlertid det at man etter hvert innser at det er så forferdelig mye man ikke kan…

Hvilke andre fag har du tatt?

Før hovedfaget tok jeg grunnfag (årsstudium) i fransk ved UiB og treårig fagoversetterstudium ved Høgskolen i Agder (nå Universitetet i Agder). Fagoversetterstudiet bestod av emner i fransk, norsk, noe juss og økonomi på begge språk og selvfølgelig oversettelsesteori og -praksis. Ett av de tre årene studerte jeg i Bordeaux i Frankrike.

Hva skrev du om i hovedoppgaven?

Hovedfagsoppgaven min het ”La traduction des caricatures culturelles – une étude basée sur la traduction d’Astérix ». Mange av Asterix-albumene handler om møter mellom gallerne og andre folkeslag – noen ganger møtes de i Gallia, andre ganger reiser Asterix og Obelix til andre land. I disse historiene er mye av humoren bygget på kulturelle forskjeller, og særegenheter i de fremmede kulturene karikeres fra et fransk ståsted. I oppgaven tar jeg blant annet for meg problemstillingen: Hvordan oversette en fransk karikatur av norsk og britisk kultur på en måte som er morsomt for hhv norske og britiske lesere? Møter norske og britiske oversettere denne utfordringen på samme måte? Utrolig interessant og morsomt å jobbe med.

Hva jobber du med nå, og hvordan var veien dit?

Jeg jobber som studieleder ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap ved UiB. Veien hit var på en måte tilfeldig, men samtidig i sammenheng med studiene. Under og etter hovedfaget jobbet jeg en stund som frilans fagoversetter, men synes etter hvert at det ble tungt å jobbe alene og med ustabil inntekt. Så fikk jeg jobb som lærer i oversettelse ved IF og ble samtidig engasjert ved Tolkeutdanningen en periode. Så dukket det opp en ledig fulltidsstilling som studiekonsulent på Institutt for fremmedspråk, der jeg oppdaget at studieadministrasjon var noe for meg.

Hvilke arbeidsoppgaver har du, og hvordan er din arbeidsdag?

Arbeidshverdagen min er veldig variert og innebærer kontakt med ulike fagmiljø og ulike administrative felt. Det er mye som skjer på studiesiden ved et institutt, og jeg er involvert i det meste enten på overordnet plan eller som saksbehandler. Som studieleder har jeg tett kontakt med alle fagene ved instituttet, og får stadig innblikk i spennende fagfelt. Det er også interessant og utfordrende å jobbe med behandling av studiesaker som ofte kan være krevende i forhold til likebehandling og skjønnsbruk.

Arbeidsdagen har en fin balanse mellom møter og samarbeid med andre og selvstendig jobbing. I perioder der jeg skriver lengre rapporter eller høringsuttalelser får jeg nesten tilbake følelsen av å skrive en hovedoppgave.

Hvordan er studiet i fransk relevant for jobben din?

Det er vanskelig å finne en direkte relevans mellom franskfaget og stillingen som studieleder (selv om jeg stadig vekk får bruk for fransk i arbeid med godkjenning av utenlandsk utdannelse og i kontakt med franskspråklige universitet eller studenter). Likevel tror jeg bestemt at jeg hadde vært mindre egnet i jobben uten fagoversetterstudiet og hovedfaget i fransk. Jeg føler jeg utviklet meg mye under hovedfagsstudiene og at jeg tilegnet meg sentrale ferdigheter som er nødvendig i jobben min i dag. Særlig gjelder dette evne til å strukturere oppgaver og se måter å angripe problemstillinger på. Det er dessuten en stor fordel å ha språkbakgrunn i alle stillinger som innebærer kommunikasjon. Det gjør så å si alle stillinger i større eller mindre grad, men innen utdanning er kommunikasjon særlig sentralt.

Har du noen erfaringer eller råd du ønsker å gi til en som er interessert i å studere det samme som deg?

Skulle jeg valgt utdannelse en gang til, hadde jeg sørget for litt større spennvidde i fagene i bachelorgraden. Språk er fag som kler kombinasjon med andre fag – som historie, antropologi eller sammenliggende politikk. Til de med planer om å bli oversettere vil jeg si at de absolutt bør prøve for å se om de trives. For meg er oversetteryrket perfekt i teorien, men ble ikke helt som jeg hadde håpet i praksis. Men det er ikke usannsynlig at jeg vil prøve det igjen en gang!

(Tilrettelagt av Marte R, Fjørtoft)