Reglement for forskerskolen i rettsvitenskap

Vedtatt av styret ved Det juridiske fakultet 20.06.06, med endringer av 18.12.2007, 16.12.2008, 14.12.09, 4.05.2010 og 26.10.2010.

1. Generelt

Det juridiske fakultets forskerutdanning tilbys og avlegges i form av opptak på PhD-programmet og deltagelse på fakultetets forskerskole. Forskerskolen reguleres av UiBs PhD-reglement og av dette reglementet.

2. Omfang og struktur

Forskerskolen gir opplæring med til sammen 30 studiepoeng, som tilsvarer ett semesters fulltids studium, jfr. Reglement for graden PhD ved Universitetet i Bergen, § 4.1 og § 4.2. Slik opplæring er obligatorisk for alle kandidater som vil avlegge PhD-graden ved fakultetet. Opplæringen omfatter 5 moduler, og deltakelse på en midtveisevaluering av eget avhandlingsprosjekt:

De 5 modulene består av:

- Rettsteori og metodelære

- Forskningsetikk

- Opplegg av avhandlingen og praktiske metodeproblemer

- Utvalgte rettsvitenskapelige emner og problemstillinger

- Fremleggelser av eget prosjekt

3. Nærmere om de enkelte moduler

 

3.1 Rettsteori og metodelære (13 studiepoeng)

(modulansvarlig: professor Bjarte Askeland – til september 2011)

Målsetning: Å sikre at doktorgradskandidaten evner å sette sitt forskningsarbeide inn i et vitenskapsteoretisk perspektiv, herunder at hun/han kan plassere sin egen metodiske tilnærming i forhold til anerkjente metodiske tilnærminger.

Denne modulen omfatter

- deltagelse på undervisning i form av introduksjonsforelesning, forelesning i vitenskapsteori og leseseminar

- deltagelse på ett nordisk seminar i rettsteori

- deltagelse på 4 andre forskerseminar i rettsteori

- arbeid med lesepensum, omfangsberegnet til ca. 250 sider

- utarbeidelse av essay

Essayet skal behandle teoretiske eller metodiske problemstillinger knyttet til avhandlingsemnet eller det rettsområde det inngår i, med utgangspunkt i eller perspektivert opp mot teoretiske problemstillinger i lesepensumet. Essayet må holde faglig tilfredsstillende nivå i forhold til utdannelsens innhold og formål, og må egne seg for diskusjon.

Vurderingsform: Godkjent deltagelse. Godkjent essay.

Modulansvarlig forhåndsgodkjenner doktorgradskandidatens emne for essay. Ferdig essay og fremleggelse av dette skal godkjennes av to personer, hvor den modulansvarlige skal være den ene. Deltagelse på seminarer og andres fremleggelser av essay godkjennes av modulansvarlig. Modulansvarlig er også ansvarlig for tilfredsstillende tilbakemelding til doktorgradskandidaten på det innleverte essayet.

3.2 Forskningsetikk (1 studiepoeng)

(modulansvarlig: ubemannet til september 2011)

Målsetning: Å sikre at doktorgradskandidaten kjenner til og har et reflektert forhold til skrevne og uskrevne forskningsetiske normer.

Modulen består av et kurs bestående av et seminar med forhåndsutlevert tekst/disposisjon for forberedelse.

Vurderingsform: Godkjent deltagelse. Godkjennelse gis av modulansvarlig.

3.3 Opplegg av avhandlingen og praktiske metodeproblemer (5 studiepoeng)

(modulansvarlig: ubemannet til september 2011)

Målsetning: Å gi doktorgradskandidaten opplæring i å legge opp avhandlingsarbeid og i anerkjente teknikker for skriftlig fremstilling av rettsvitenskapelig arbeid, herunder pedagogiske grep og konvensjoner vedrørende fremstillingens form.

Denne modulen omfatter:

- opplæring i skriveteknikk

- presentasjon av eget prosjekt på 2 David Doublet-seminar

- diskusjon av andres prosjekt på 2 David Doublet-seminar

- deltagelse på 8 prosjektfremleggelser ved fakultetet.

Vurderingsform: Godkjent deltagelse. Godkjente presentasjoner av eget prosjekt. Godkjennelser gis av modulansvarlig.

3.4 Utvalgte rettsvitenskapelige emner og problemstillinger (7 studiepoeng)

(modulansvarlig: Førsteamanuensis Karl Harald Søvig til september 2011)

Målsetning: Å fremme doktorgradskandidatens generelle rettsvitenskapelige skolering og interesser og å gi trening i å debattere muntlig i akademiske fora

Denne modulen omfatter deltagelse på

- 12 forskerseminarer på fakultetet (i tillegg til de som er omtalt under pkt. 3.1

– 3.3 og pkt. 3.5)

- 2 nasjonale forskerutdanningsseminarer

Vurderingsform: Godkjent deltagelse. Godkjennelse gis av modulansvarlig.

3.5 Fremleggelser av eget prosjekt (3 studiepoeng)

(modulansvarlig: Førsteamanuensis Hans Fredrik Marthinussen til september 2011)

Målsetning: Å bidra til doktorgradskandidatens avhandlingsarbeid ved å fremlegge disposisjon, problemnotat og eventuelt tekstutdrag for diskusjon med andre.

Deltageren skal tidlig i prosjektet ha én prosjektfremleggelse under denne modulen.

Vurderingsform: Godkjente fremleggelser. Godkjennelse gis av modulansvarlig.

4 Organisering og ansvar for forskerskolen

4.1 Forskningsutvalget har det overordnede ansvaret for forskerutdanningen.

4.2 Forskningsutvalgets leder har det overordnede ansvaret for den daglige driften av forskerutdanningen, og kan fatte vedtak i saker som angår forskerutdanningen på utvalgets vegne i samsvar med vilkårene i Reglement for Det juridiske fakultet § 7, punkt 3.

4.3 Forskerskolelederen har det overordnede ansvaret for gjennomføringen av det faglige programmet på forskerskolen, og for at det konkrete tilbudet samsvarer med læringsmålsmålene for forskerskolen i rettsvitenskap.

4.4 For hver enkelt modul utpeker forskningsutvalget en modulansvarlig lærer. Den modulansvarlige har ansvaret for detaljutforming av opplegg for og planlegging av undervisningen under den enkelte modul, samt slikt ansvar som følger av andre bestemmelser i dette reglementet. Forskningsutvalget godkjenner oppleggene for de enkelte modulene og avgjør klager på vedtak den modulansvarlige har fattet i godkjenningssaker.

5 Forskerskolelederens oppgaver

5.1. Forskerskolelederen har ansvaret for å gjennomføre en medarbeidersamtale med alle nytilsatte stipendiater i løpet av det første halve året etter tiltredelsen i stillingen. Samtalen skal ha som formål å legge en overordnet plan og anbefaling for gjennomføring av forskerutdanningen, og eventuelle undervisningsoppgaver som hører til stillingen. Samtalen skal gjennomføres sammen med en person fra forskningsadministrasjonen, og om mulig også sammen med stipendiatens veileder. Hovedtemaene i samtalen skal godkjennes av Forskningsutvalgets leder.

5.2 Forskerskolelederen godkjenner deltakelse på ulike seminarer som doktorgradskandidatene ønsker å ta som alternativt til opplegg til tilbudet under de ulike modulene. Avgjørelsen kan påklages til Forskningsutvalgets leder.

5.3. Forskerskolelederen har det administrative ansvaret for gjennomføringen av det faglige programmet på forskerskolen. Forskerskolelederen har også det overordnede ansvaret for å påse at de konkrete tilbudene representerer en tilstrekkelig kvalitet, og om de passer inn i helheten med hensyn til de læringsmål som forskerskolen sådan og den enkelte modulen skal oppfylle. Ved tvil om et konkret tilbud representerer en tilstrekkelig kvalitet, skal spørsmålet avgjøres i samråd med Forskningsutvalgets leder. Alle avgjørelser som representerer en særegen økonomisk utgift skal godkjennes av Forskningsutvalgets leder.

5.4 Forskerskolelederen bør delta som fast representant for fakultetet i universitetets sentrale fora for forskerskolelederne på universitetet. Forskerskolelederen skal også delta i organisering av internasjonalt institusjonelt samarbeid om forskerutdanningen, dersom dette er hensiktsmessig og ønskelig.

5.5 Forskerskolelederen kan sette i gang praktiske tiltak som er nødvendige før å sikre en kostnadseffektiv og personellressursmessig forsvarlig gjennomføring av undervisningsopplegget på forskerskolen i rettsvitenskap. Dette innebærer også avgjørelser om at kurstilbud på en modul ikke skal arrangeres hvert år, og at deltakerne på forskerskolen kan bli pålagt å gjennomføre et kursopplegg et bestemt semester på bakgrunn av hvor de er i utdanningsløpet. Doktorgradskandidaten kan søke om unntak fra dette dersom det foreligger særlige grunner for det. Avgjørelsene etter denne paragrafen kan omgjøres av visedekanen for forskning etter klage.

6 Godskrivning av opplæring utenom forskerskolen

Etter søknad kan forskerskolelederen etter samråd med Forskningsutvalgets leder og den enkelte modulansvarlige gi godskriving for opplæring som doktorgradskandidaten måtte ha tatt utenom forskerskolen. I vedtaket om godskriving må det angis hvilken modul eller del av modul godskrivingen knytter seg til, og godskrivingens omfang.

7 Midtveisevaluering av doktorgradsutdanningen (1 studiepoeng)

7.1 Formål: En midtveisevaluering er et seminar der doktorgradskandidaten legger frem sitt avhandlingsarbeid til diskusjon. Midtveisevalueringens hovedformål er å sikre en kvalitetsheving av doktorgradsprosjektet, samt at kandidaten får en hensiktsmessig fremdrift i forhold til den tiden som står til disposisjon i stipendiatperioden. Diskusjonen på seminaret skal gi et grunnlag for en evaluering av progresjonsstatus i forskningsprosjektet. Kandidaten skal også gi opplysninger om progresjonen på forskerskolens opplæringsdel. Diskusjonen og evalueringen skal kvalitetssikres ved at en oppnevnt kommentator med doktorgradskompetanse får et hovedansvar for å gjennomgå og vurdere det fremlagte materialet. Forberedelsen til seminaret og selve diskusjonen skal resultere i en realistisk tidsplan for ferdigstillelse av forskerutdanningsløpet for den konkrete kandidaten.

7.2 Gjennomføring: En midtveisvaluering skal gjennomføres så snart som mulig etter at kandidaten har kommet halvveis i løpet i sin doktorgradsutdanning.

- Den administrative leder for for stabsseksjonen/forskningsadministrasjonen skal i samråd med forskerskolelederen utarbeide en plan og oversikt over utdanningsløpet til doktorgradskandidatene, og skal senest tre måneder før kandidaten kommer midtveis i utdanningsløpet ta initiativ til at en midtveisevaluering kan gjennomføres. Forskerskolelederen oppnevner hovedkommentator til prosjektet. Doktorgradskandidatens veileder kan få anledning til å uttale seg om valget.

- Kandidaten skal senest to måneder før dato for midtveisevalueringen sende et manus, inkludert innholdsfortegnelse eller disposisjon, på mellom 70 og 100 sider til en hovedkommentator, forskningsdekanen eller dennes stedfortreder for den aktuelle midtveisevalueringen. Det skal også vedlegges en oversikt over hvilke deler av forskerskolen som stipendiaten har gjennomført og hvor mye som gjenstår. Stipendiaten kan i tillegg invitere to til tre andre ekspertkommentatorer. Hvor disse rekrutteres internt, skal deltakelsen anses som en del av utøvelsen av forskerplikten. Dersom det foreligger særlige grunner, kan stipendiaten søke om dekning for reise og ordinært honorar til en ekstern fagekspert i tillegg til hovedkommentator. Denne fageksperten vil delta i seminaret på lik linje med de øvrige inviterte.

- Midtveisevalueringen skal ha en varighet på omtrent 3 til 4 timer.

- Forskningsdekanen er ordstyrer. Forskningsdekanen kan avtale med veileder at denne skal være ordstyrer.

- Seminaret starter med at doktorgradskandidaten får anledning til å gi en kort oversikt på maks 20 min over avhandlingens hovedproblemstillinger, hovedstrategien for sin problembehandling og aller helst en kort beskrivelse av hvilke akademiske eller selvstendige bidrag til rettsvitenskapen som han eller hun mener de valgte tilnærmingsmåter i prosjektet kan gi.

- Hovedkommentator gis ordet til å gjennomgå doktorgradskandidatens avhandlingsarbeid slik det er presentert i 30- 45 minutter.

7.3 Skriftlig evaluering og fremdriftsplan: Etter at diskusjonen er avsluttet skal veileder, hovedkommentator og forskningsdekanen eller dennes stedfortreder, umiddelbart ha et møte der prosjektets status og fremdrift diskuteres. Leder av forskningsadministrasjonen skal delta som sekretær på møtet. Møtet skal munne ut i en evaluering av status for prosjektet og noen konkrete anbefalinger knyttet til viktige strategiske veivalg og den videre fremdriften i prosjektet. Det bør videre knyttes noen kommentarer til doktorgradskandidatens gjennomførte utdanningsløp for øvrig. Vurderingen sendes forskningsadministrasjonen med kopi til doktorgradskandidaten. Oppfølgningen av disse anbefalingene skal kommenteres i doktorgradskandidatens og veilederens fremdriftsrapport til fakultetet.

7.4 Honorering: Deltakelse på midtveisevalueringen honoreres med 25 timer for den eksterne hovedkommentatoren. Godskrivelse av veileders arbeid skal inngå i den ordinære veiledersatsen. Hvis doktorgradskandidaten har to veiledere, skal den som har deltatt på midtveisevalueringen godskrives 20 timer mer enn den andre innenfor den totale rammen av veiledningsressurser det aktuelle året.

7.5 Overgangsordning og ikrafttredelse: Midtveisevalueringen erstatter tidligere krav om fremleggelse av doktorgradsarbeid i siste fase av avhandlingsprosjektet. Doktorgradskandidater som ønsker det, og som har kommet midtveis i løpet høsten 2010, kan få et tilbud om en midtveisevaluering. Alle doktorgradskandidater som er tatt opp på doktorgradsprogrammet per 1.1. 2010 skal gjennomgå en midtveisevaluering når de er midtveis i utdanningsløpet.

Midtveisevalueringen kan ikke erstattes med annen prosjektfremleggelse. Godskrivingsadgangen i punkt 6 ovenfor gjelder derfor ikke for dette seminaret.

8 Individuelle utdanningsplaner

Forskningsutvalgets leder kan, i samråd med forskerskolelederen, i individuelle utdanningsplaner godta opplegg for forskerutdanningen som fraviker opplegget i pkt. 3 foran på ett eller flere punkt, forutsatt at det individuelle opplegget kvalitativt og kvantitativt anses å oppfylle målsetningen i pkt. 3 foran.

9 Ikrafttreden og overgangsregler

Forskerskolen trer i kraft med virkning fra 1. august 2006. Ordningen med forskerskoleleder innføres fra det tidspunkt styret ved Det juridiske fakultet har truffet sitt vedtak om ordningen, og for det tidsrom som styret fastsetter.