Historie/Faghistorikk
Det finnes mange eksempler på at kjente personers sykdom og sykdomsforløp kan få historiske konsekvenser. Dette er også tilfelle ved Haukeland sykehus og Det medisinske fakultet ved Universitetet i Bergen. Fredrik Georg Gade (1855-1933) kom fra en kjent kjøpmannsfamilie i Bergen og tok medisinsk embetseksamen i Kristiania i 1880.
-
Gades institutt - ein institusjon med ei rik historie
Faget patologi – eller sjukdomslære – har alltid stått sentralt i medisinen og har hatt mange utviklingsfaser. I praksis omfattar faget i dag korleis organa i kroppen forandrar seg under sjukdom, slik ein kan observera det direkte med auget (makroskopisk patologi), i mikroskop (mikroskopisk patologi), og slik ein kan kartleggja det med biologiske metodar (molekylar patologi).
-
Magnus Haaland og grunnleggjing av instituttet
Den som bygde opp fagmiljøet på det nye instituttet var Magnus Haaland (1876-1935)
-
Dr.med. F.G. Gades Pathologiske Institut
Under dette namnet vart instuttet innvigd den 15. Mars 1912.
-
Forskingsoppgåver
Magnus Haaland hadde nok tenkt seg at han skulle få høve til å fortsetja den eksperimentelle kreftforskinga si. Han tok også med seg til Bergen ei musestamme med ein transplantabel kreftsvulst i buken.
-
Sjefsskifte og deling av instituttet
I dei nærare 25 åra som Haaland arbeidde på instituttet var han aktiv innan fleire fagfelt, og han gjorde ein nestan umenneskeleg arbeidsinnsats. I 1935 fall han om og døydde av hjarteinfarkt, 58 år gamal.
-
Universitetet i Bergen
I 1946 vart Universitet i Bergen grunnlagt, og Det medisinske fakultetet vart oppretta.