Hjem
Click

Institutt for geovitenskap

Ny kunnskap om formingen av det Skandinaviske landskapet

I en ny "nature geoscience" artikkel kaster Dr Philippe Steer, professor Ritske Huismans og medforfattere nytt lys over en gammel geovitenskapelig uenighet.

Steer og Huismans arbeider begge ved Institutt for geovitenskap, Universitetet i Bergen. Vi har spurt dem hva denne uenigheten går ut på, og hvordan den nye kunnskapen i artikkelen kan belyse disse spørsmålene: 

To teorier om landskapsopprinnelse

Opprinnelsen og skjebnen til det vestlige skandinaviske landskap under gjentatte nedisninger de siste 2.8 millioner år (kvartær) har vært et svært debattert vitenskapelig tema de siste hundre år. En teori sier at fjordene i Vest-Skandinavia er hovedsakelig dannet av isbreer og innlandsis, mens den relativt flate toppen av den skandinaviske fjellkjeden (som for eksempel kan sees på Hardangervidda og Dovre) ble antatt dannet ved ved erosjon av den 400 millioner år gamle kaledonske fjellkjeden til havnivå i mesozoikum (100-60 Ma). Ettersom disse overflatene i dag har høyder på 1-1,5 km, ble dette tatt som indikasjon på hevning til dagens høyde i løpet av de siste 60 millioner år. En helt annen teori antar at de høye fjellene i Vest-Skandinavia og Norge har vært der siden ca 400 millioner år, og ble sakte erodert til dagens form og høyde. I denne siste teorien er både fjordene og den høye flat-morfologien antatt å være dannet av isbreer og innlandsis de siste 2.8 millioner år. Denne uenigheten er i stor grad et resultat av manglende data om alder på disse ulike karakteristiske særtrekkene i landskapet i de skandinaviske fjellene, og fremhever problemer i vår evne til å rekonstruere fortiden.

Fjellkjeden i vestlige Scandinavia- en rest av den gamle kaledonske fjellkjeden

I vårt bidrag har vi for første gang  klart å vise at isbreer og innlandsis har erodert bort både de skandinaviske fjordeene og flate høye overflater i løpet av de siste glasiale periodene. Dette støtter ideen om at fjellkjeden i vestlige Scandinavian slik vi ser den i dag er en rest av den gamle kaledonske fjellkjeden og har hatt høyt nivå siden den gang.

Kobler onshore og offshore geologi

Denne studien ble gjort mulig på grunn av den store mengde data tiljengelig til forskning som blitt samlet offshore Norge, ved å koble to felt, onshore og offshore geologi som vanligvis studeres separat. Fordi onshore erosjon resulterer til slutt i offshore sedimenter, er det grunnleggende å forstå fortidens sediment historie for å vurdere utviklingen av det skandinaviske landskapet. Mengden av offshore sedimenter som følge av istider i løpet av de siste 2.8 millioner år har blitt sammenlignet med den maksimale mengden av erosjon som har skjedd i fjordområdene for hele Vest-Skandinavia. Volumet av glasiale sedimenter observert offshore er mye større enn bidraget fra fjorderosjon. Dette indikerer at erosjon må også ha skjedd i områdene ovenfor fjordene, f.eks på toppen av de flate overflateene, og viser at disse høyereliggende flatene som er karakteristiske for det norske landskapet er i et geologisk perspektiv relativt unge.

Hele topografien ble omformet av glacial erosjon

Vår studie viser at hele topografien ble omformet av glacial erosjon, og nødvendiggjør en re-tolkning av Skandinavias tektoniske historie. Dette resultatet har viktige konsekvenser for olje-og gassleting utenfor kysten av Norge fordi det hjelper til å kunne rekonstruere topografien i fortid, og kan også bidra til bedre å forstå den topografiske og tektoniske utviklingen av andre, mindre godt begrenset isbre-områder, som for eksempel Grønland.

Les hele artikkelen i nature geoscience.

 

Les også artikkel om denne forskningen i UiB, Aktuelt.