Nyhet
11.01.2012

Når kommer neste istid?

Med dagens CO2 innhold i atmosfæren (391.8 ppmv) er det vanskelig å få til en ny istid.

Førsteamanuensis ved Institutt for geovitenskap, UiB, og Bjerknesforsker Helga "Kikki" Fleshe Kleiven og medforfattere har i en artikkel i det kjente tidsskriftet Nature Geoscience reist spørsmålet om  hvor lenge en mellomistid som den vi er inne i varer om naturen får råde uten menneskenes påvirkning? Og er det slik at det høye CO2 nivået har forhindret at vi ellers ville vært inne i en ny istid allerede? Forskningen til Kleiven og samarbeidspartnere kaster nytt lys over dette: Ikke ved å studere dagens forhold, men ved å lete tilbake i fortiden til en periode som var mest mulig lik den vi har nå, men med den forskjell at det ikke eksisterte menneskelig klimapåvirkning.

Den mellomistiden vi nå er inne i er 11600 år gammel, og mange forskere har hevdet at den normalt ville gå mot slutten, bl.a. fordi de siste mellomistidene før denne varte omtrent like lenge. Det er endringer i fordelingen av solstrålingen på grunn av langsomme bevegelser i jordens bane som setter i gang istidene. Når forholdene ligger til rette for det, har det blitt hevdet at mellomistidene kan vare 20.000 år eller mer fordi jordbaneneendringene ikke skaper kraftige nok utslag for solinnstrålingen til at en ny istid settes i gang. Men også naturlige endringer i CO2 bidrar og kan forsterke eller svekke effekten av jordbaneforholdene.
Kleiven og medforfatterne studerte sedimentene i borkjerner (samlet inn av Integrated Ocean Drilling Program) fra dyphavet i Nord-Atlanteren, og benyttet kjemiske analyser av mikrofossiler (kalkskall fra plankton) og analyser av sammensetningen av sedimentene  til å identifisere tidspunktene når det oppstår isdekker på land som forstyrrer og påvirker klimaforholdene i havet og den globale havsirkulasjonen.  

Deretter bruker de denne kunnskapen til å studere i detalj en mellomistid for 780 000 år siden, som representerer en nær analog til dagens mellomistid. De finner at oppstarten av istiden den gang skjedde under en periode med svak solinnstråling om sommeren i nordområdene, noe som antyder at mellomistiden ikke ble forlenget med dempet strålingspådriv. Videre antyder denne analogien at slutten av den nåværende mellomistiden vil inntreffe innen de neste 1500 år, om det hadde vært slik at atmosfærens CO2-konsentrasjoner ikke oversteg 240 ± 5 ppmv.
Undersøkelsene til Kleiven og hennes medforfattere setter fokus på forholdet mellom  det naturlige CO2-nivå i atmosfæren i førindustriell tid og den naturlige lengden på dagens mellomistid i motsetning til å bare fokusere på den rollen strålingspådrivet spiller.

Dagens atmosfæriske CO2-nivå er imidlertid langt høyere enn terskelverdien for oppstart av istiden for 780 000 år siden. En viktig konsekvens av dette er at vi til tross for at dagens solinnstråling er lavere enn den var ved slutten av forrige istid, ikke kan forvente at fremvekst av isdekker eller andre naturlige endringer som vanligvis oppstår ved oppstart av istider vil kunne dempe effekten av menneskeskapt global oppvarming.

Dette studiet er utført av Professor Chronis Tzedakis (University College London), Professor Jim Channell (University of Florida, Gainesville), Professor David Hodell og Dr. Luke Skinner (University of Cambridge) og Førsteamanuensis Helga (Kikki) Kleiven (Institutt for Geovitenskap og Bjerknes Senteret, UiB og Uni Research).

Tzedakis, P.C., Channell, J.E.T., Hodell, D.A., Kleiven, H.F. & Skinner, L.C. (2012) Determining the natural length of the current interglacial. Nature Geoscience 10.1038/NGEO1358.

Lenke til artikkelen.

 

Intervju om publiseringen i Aftenbladet.no.

 

Bjerknessenteret for klimaforskning.

 

Forskergruppe Maringeologi og geofysikk, Institutt for geovitenskap.