Hjem
Click

Geofysisk institutt

Nye forskningsprosjekt

Fem nye prosjekt til forskere ved Geofysisk institutt

Forskningsrådet fordeler 252 mill. NOK på 32 prosjekter i FRINATEK, 4 av disse går til forskere ved Geofysisk institutt. I tillegg gikk ett av fem innvilgede Polarprog-prosjekter også til instituttet.

figure_featured_article_qj-15-0059.png

UNPACC
Sloping isentropic surfaces are a prerequisite for baroclinic instability. In general, baroclinic instability tends to flatten isentropic surfaces, but upward sensible heat fluxes, as well as latent heat release act to deform isentropic surfaces. One of the goals of the UNPACC project is to shed light on these processes.

Prosjekt til forskere fra Geofysisk institutt:

FRINATEK programmet

  • Sources of the Norwegian winter season snow pack constrained by stable water isotopes (SNOWPACE)

I prosjektet SNOWPACE skal Harald Sodemann ved Geofysisk institutt finne ut hvor den norske vintersnøen kommer fra. I samarbeid med Universitetet i Oslo skal han og forskerkollegaene følge vannet fra det fordamper, hvor det forflytter seg og hvor det ender opp. Forskerne skal hente inn prøver og undersøke vannisotoper fra Nord-Atlanteren og fra den norske vintersnøen. Samlet vil dette gi et nytt datasett og ny forståelse om prosesser i vær- og klimamodeller. 

  • Pathways, processes, and impacts of poleward ocean heat transport (PATHWAY)

Under "Unge forskertalenter" får Marius Årthun ved Geofysisk institutt finansiering til sitt prosjekt PATHWAY. Formålet med prosjektet PATHWAY er å forstå dannelsen og forplantningen av varme og kalde tilstander med Golfstrømmens forlengelse mot Arktis, hvordan tilstandene vekselvirker med atmosfæren, og dermed påvirker klima over land og dets forutsigbarhet, f.eks. fra et år til det neste.

  • Unifying Perspectives on Atmosphere-Ocean Interactions during Cyclone Development (UNPACC)

I prosjektet UNPACC skal Thomas Spengler ved Geofysisk institutt og hans kolleger studere hvordan mesoskala luft-sjø interaksjoner og diabatiske effekter påvirker dannelse og intensivering av ekstratropiske sykloner. Formålet er å øke vår forståelse av de mekanismer som fører til utvikling av intense ekstratropiske sykloner i forbindelse med sterke temperaturgradienter i havoverflaten og deres samspill med virvler i havet.

  • Marine cold air outbreaks at high-latitudes: Dynamics and imprints of mesoscale features

Vi antar at marine kaldluftsutbrudd (MCAOs), sammen med lokale forhold, som for eksempel topografi, isforhold og temperaturgradienter i havoverflaten, kan resultere i konvergens soner i den nedre atmosfæren, og at uvær oppstår i forbindelse med disse konvergenssonene. Vår begrensede kunnskap om disse intense mesoskala fenomenene gjør det vanskelig å forutsi alvorlige værhendelser, og hindrer vår forståelse av energiutveksling mellom kryosfæren, atmosfære og hav under MCAOs. For å forbedre kunnskapen innen dette feltet vil Annick Terpstra ved Geofysisk institutt, sammen med sine kollegaer, foreta en detaljert undersøkelse og karakterisering av mesoskala fenomen i forbindelse med MCAOs.

Polarprog programmet

  • Topographic barriers controlling warm water inflow and Antarctic ice shelf melting (Tabaco)

Mange Antarktiske isbremmer blir raskt tynnere ettersom varmere vann kommer inn i hulrom under dem og smelter dem nedenfra. Vi vil kombinere feltobservasjoner med numerisk modellering og laboratorieforsøk for å studere dynamikken som kontrollerer tilgangen av varmt vann til isbremmenes hulrom, sier Elin Darelius ved Geofysisk institutt. Prosjektet er et samarbeid mellom forskere fra Norge (UiB, NERSC, Aquaplan-NIVA), Storbritania (British Antarctic Survey), Tyskland (AWI og University of Hamburg), Frankrike (LOCEAN) og Korea (KOPRI).

 

Andre prosjekter til Bjerknesforskere innen FRINATEK / Polarprog:

  • Tropical Temperature Reconstruction Across 0.5 million years from Cave formations

Nele Meckler på Institutt for geovitenskap står bak prosjektet ”Tropical Temperature Reconstruction Across 0.5 million years from Cave formations”. I prosjektet T-TRAC skal forskerne bruke nye innovative metoder for å rekonstruere fortidstemperatur fra dryppsteiner fra Borneo øyen i det vestlige Stillehavet. I denne regionen har men den varmeste havoverflaten i verden, og regionen er en viktig del av det globale klimasystemet.

– Ved å gå tilbake i tid kan vi blant annet vurdere hvordan klima i denne regionen har reagert på forskjellige nivåer av atmosfæriske CO2-konsentrasjoner i fortiden, sier Nele Meckler. 

  • FRASIL - FRActal properties of Sea Ice Leads and their impact on the Arctic physical and biological environments

Pierre Rampal på Nansensenteret får støtte under fanen "Unge forskertalenter" for dette prosjektet

  • Ultra-High-Resolution Marine Records from the Subarctic Atlantic (ULTRAMAR). Martin Miles, Uni Research Climate
  • Past behaviour of the Southern Ocean`s atmosphere and cryosphere. Jostein Bakke, Institutt for geovitenskap

Les også om saken på Bjerknessenteret for klimaforskning sine nettsider.

Les også mer herher og her.