Hjem

Geofysisk institutt

Ny forskning

Storopprydning i lavtrykkenes hønsegård

På værkartene på TV ligner lavtrykkene treringer, med lange haler av røde varmfronter og blå kaldfronter. Men hva kom først – lavtrykket eller frontene?

hencoop_banner_1.png

Front og høner
Hva dannes først, lavtrykket eller frontene? Svaret på dette hønen-eller-egget-spørsmålet avhenger av hvor i verden du er.

I tiåret etter første verdenskrig la Vilhelm Bjerknes og Bergensskolen i meteorologi grunnlaget for moderne værvarsling. Vilhelms sønn, Jacob, var bare 21 da han i 1918 beskrev hvordan lavtrykk dannes på grensen mellom varm og kald luft.  

I en atmosfære preget av krigen som nettopp var slutt, valgte Bjerknes og hans gruppe av unge meteorologer å kalle disse grensene fronter. Teorien deres er blitt kjent som den norske syklonmodellen. Sykloner er det samme som lavtrykk, og i vår del av verden, utenfor tropene, kalles de ekstratropiske sykloner eller ekstratropiske lavtrykk. 

Ifølge Bjerknes og Bergensskolen: først fronter, så lavtrykk. Eggene er der, og lavtrykket klekkes.

Rekkefølgen snus

Senere ble det observert eksempler på det motsatte, at lavtrykk dannes uten at det finnes en markert front. Så genererer lavtrykkene sine egne fronter, nesten som om en høne skulle lagt egg uten selv å ha vært i nærheten av ett.

Et halvt århundre etter at Bjerknes og Bergensskolen lanserte den norske syklonmodellen, oppsto en teori som forklarer hvordan lavtrykk kan vokse i fronters fravær. Lavtrykket endrer temperaturfeltet rundt slik at det oppstår soner med svært sterke temperaturoverganger. Slike kontraster er et klassisk kjennetegn ved fronter. 

Dette – først lavtrykk, så fronter – ble den nye standarden i meteorologi. 

Sorterte hele flokken

I virkeligheten finnes begge disse lavtrykkstypene. Når lavtrykk har fronter, kan lavtrykkene enten ha blitt dannet ved en front, eller frontene kan ha oppstått på et senere stadium i lavtrykkets livssyklus. Men frem til nå har ingen visst hvor vanlig eller uvanlig hver type er i ulike deler av verden. 

– Jeg innså at dette hønen-eller-egget-spørsmålet aldri var blitt analysert på en større skala, sier Sebastian Schemm.

I en ny artikkel viser Schemm og to kolleger at svaret avhenger av hvor du er, og av hvordan du definerer en front. Resultatene deres bygger på en gjennomgang av alle ekstratropiske lavtrykk på den nordlige halvkule i en periode på 35 år. 

Kartene deres er de første som viser hvor mange lavtrykk det er av hvert slag i ulike verdensdeler og havområder. 

Schemm jobbet med dette spørsmålet mens han var ansatt ved Bjerknessenteret for klimaendring og Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen, sammen med kolleger fra ETH i Zürich. Resultatene er publisert i tidsskriftet Bulletin of the American Meteorological Society (BAMS) og var hovedoppslaget i årets første utgave.   

Tre slag sprader rundt

Med hovedsete i Bergen, var det ikke rart Vilhelm og Jacob Bjerknes mente frontene kom først. Schemm fant at de lavtrykkene som senere kommer inn i Norskehavet, dannes på allerede eksisterende fronter i østlige deler av Atlanterhavet. Frontbegrepet har utviklet seg mye siden Bjerknes' tid, men rekkefølgen er den samme: først front, så lavtrykk.

Lavtrykkene i Middelhavet skiller seg derimot fra lavtrykk i våre områder. Først oppstår lavtrykket, så utvikles frontene.

De intense polare lavtrykkene som treffer norskekysten nordfra er spesielle. De flakser alene. 

– Polare lavtrykk har ikke det vi definerer som fronter, forklarer Sebastian Schemm. 

Bedre værvarsler

Står du ute i høljregnet når en front passerer, kan det virke irrelevant om den ble dannet før eller etter lavtrykket den kommer sammen med. Du blir uansett like våt. Likevel er det viktig å se fremover og over skyene.

– På lang sikt vil det å forstå værsystemene bedre kunne hjelpe oss med å forbedre værvarslene, sier Sebastian Schemm. – Det er ved fronten alt det interessante været er.

Denne saken er også publisert på Bjerknessenteret for klimaforskning sine nettsider.